Norges høyeste fjell er en flott skitopp med fantastisk utsikt. Turen fra Spiterstulen gir en nedkjøring med mange høydemetre og stedvis bratt skikjøring. Som med mange andre av de mest populære turene i Jotunheimen er denne turen best vinterstid. Da er sansynligheten stor for at du kan få både toppen og utsikten helt for deg selv.
Galdhøpiggen (2.469 moh) er landets høyeste fjell og en svært populær tur sommerstid fra Juvasshytta. Vinterstid er det en flott skitopp med bratt og lang nedkjøring mot turisthytta Spiterstulen.
På begynnelsen av 1800-tallet var det uklart om Galdhøpiggen faktisk var landets høyeste topp. Det var den tykke breisen på toppen av Glittertinden som skapte usikkerheten, men i 1842 ble det slått fast gjennom oppmålinger at Galhøpiggen var høyest med sine 2.469 meter over havet. Tykkelsen på isen som dekker Glittertinden har blitt tynnere og siste offisielle måling viser 2.464 moh, en måling som betyr at Glittertinden nå er lavere enn Galdhøpiggen, selv med breisen inkludert. Høyden på fastfjellet til Glittertinden er 2.452 moh, så isen på Glittertinden er fremdeles tykk.
Turen til Galdhøpiggen starter fra turisthytten Spiterstulen, som ligger i Visdalen på 1.100 moh. Her starter en opp den bratte fjellsiden som vender vestover. Her går høydemetrene fort unna, samtidig som en har flott utsikt inn i Visdalen og toppene rundt. Når vi går turen i slutten av april er snøen fast og fin og fellene har godt feste opp de bratte bakkene.
Under oss har vi en fantastisk utsikt inn mot Visdalen som omkranses av tinder som Styggehøe, Urdalstindene, Hellstuguhøe og Leirhøe. Etter hvert som vi kommer lengre opp i høyden kommer også Glittertinden og Memurutindene til syne.
Etter den bratte bakken opp fra Spiterstulen blir stigingen noen slakere før en tar inn på ryggen opp mot Svellnose (2.272 moh).
Fra Svellnose tar en seg noe nedover før en begynner på en bratt oppstigning til Keilhaus topp. Keilhaus topp (2.355 moh) har fått sitt navn etter tindebestigeren og pioneren Baltazar Mathias Keilhau, som i 1844 forsøkte seg på en sommerbestigning av Galdhøpiggen. Dårlg vær og snøføyk gjorde at turen måtte avbrytes ved Keilhaus topp, som ligger like under det siste stykket opp mot Galdhøpiggen.
Keilhaus topp har flott utsikt over Svellnosbrean i sør. I nord ligger Styggebrean under oss og vi ser også Juvasshytta, som er et vanlig utgangspunkt for tur til Galdhøpiggen sommerstid.
Fra Keilhaus topp ser vi toppen av Galdhøpiggen, men vi skal litt nedover igjen før den siste oppstigningen mot toppen starter.
På toppen er det en fantastisk utsikt i alle retninger. Spesielt er utsikten vestover mot alle tindene som utgjør Smørstabbtindan og Hurrungane flott. Rett under oss har vi breene Storjuvbrean, Svellnosbrean og Styggebrean, alle flotte syn fra toppen. Eller ser vi mange kjente topper i Jotunheimen, som Falketind, Uranostind, Kyrkja, Visbretinden, Urdalstindene, Memurutindene, Surtningssue og Glittertind for bare å nevne noen veldig få. I nord vest ser vi Jostedalsbreen, i nordøst ser vi Snøhetta og i øst ligger Rondanes mange topper.
På toppen er det reist en hytte, som ikke helt uventet er stengt vinterstid og dekket av snø og is.
Det er flere mulige nedkjøringer mot Spiterstulen. Den tryggeste varianten er å følge samme veien ned, men ruten innebærer to korte parti der det går opp igjen over Kilhaus topp og Svellnoset. Nedkjøringen er lang og morsom, men kan være krevende ved vanskelige snøforhold.
Er forholdene på breene tygge er nedkjøring over Piggbrean og Styggebrean eller Svellnosbran mulig. Breene har sprekker og krever breutstyr.
I skardet mellom Galdhøpiggen og Keilhaus topp er det, under gode snøforhold, mulig å ta seg bratt ned mot Svellnosbrean for så å fortsette ned mot Visdalen og Spiterstulen. Dette er også hvor den populære Høgruta Jotunheimen over Tverråtindan mot Leirvassbu fortsetter fra Galdhøpiggen.
Om sommeren er det vanlig å starte turen fra Juvasshytta, men dette rutevalget krever kryssing av Styggebrean og breutstyr. Det er daglige føringer over breen i sommersessongen, som starter i mai.
Kielhaug gjorde hele to mislykkede forsøk på å bli den første til å nå toppen av Galdhøpiggen. Det var ikke før i 1850 at en turgjeng ledet av Steinar Sulheim klarte å bestige Galdhøpiggen for første gang. Med seg i følget hadde han en lærer kalt Arnesen og en kyrkjesanger kalt Flotten. De besteg toppen fra Lom gjennom Visdalen. Ole Røisheim besteg toppen for første gang over ruten som vi i dag kjenner over Styggebrean fra Juvasshytta i 1855.
6 comments