Galdhøpiggmassivet

Galdhøpiggmassivet

Ymesfjell - tinder og breer mellom Visdalen og Leirdalen

Nord i Jotunheimen nasjonalpark ligger fjellmassivet med landets høyeste fjell, Galdhøpiggmassivet. Fjellområdet, som avgrenses av Visdalen i øst, Leirdalen i vest og Bøverdalen i Nord, er et paradis for tinderanglere. Her finner en lange ryggtraverser der 2.000-meter toppene ligger på rekke og rad omgitt av flotte breer. Bli med på tinderangling i området som tidligere ble kalt Ymesfjell.

Selve Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell, er toppen som de fleste har som turmål blant tindene i Galdhøpiggmassivet. Men dette flotte fjellmassivet består av så mye mer enn ruten fra Juvasshytta opp til toppen av "Piggen" som massene går. Tar en seg inn i Galdhøpiggmassivet finner en tinder og breer som få besøker. Breene og avstand er nok en årsak til at tindene her er lite besøkt, men for tinderanglere er tinderekkene her et aldri så lite fjellparadis. Her ligger mange av landets høyeste fjelltopper omgitt av en rekke breer.

Her ligger mange av de høyeste fjellene i Nord-Europa, der Galdhøpiggen (2 469 m) er den høyeste. I tillegg til Galdhøpiggen ligger det flere 2.300-meter topper som Skardstinden (2.374 moh), Veslepiggen (2.369 moh), Keilhaustopp (2.355 moh), Storjuvtinden (2.344 moh), Bukkehøe (2.314 moh), Tverråtindene (2.309 moh) og Ymmeltinden (2.304 moh). Av disse er Skardtinden den mest krevende toppen å bestige da denne normalt bestiges med enkel klatring. De øvrige kan bestiges til fots eller klyves.

Bukkehøe og Nørdre Illåbrean sett fra Storjustinden.
Utsikt mot Svellnosbrean, Eventyrisen og Galdhøpiggen fra Memurutindan.

Tindene i Galdhøpiggmassivet ligger i stor grad på rekke og rad langs rygger og traverser. Området er derfor helt ypperlig for tinderangling, da det her finnes flere lange traverser over mange av landets høyeste fjell.

Svellnosbrean rundt er en travers over tindene rundt Svellnosbrean. En starter normalt med å gå over Tverråtindryggen før en klatrer opp Ymestinden og tinderangler videre over Storjuvtinden og opp sørvestryggen til Galdhøpiggen.

Sør i massivet, ved Leirvassbu, ligger Tverrbottindtraversen. Lenger nord ligger en lang travers som går over Bukkeholstindane og opp til toppen av Bukkehøe før en tar seg ned til Leirdalen. Dette er en svært lang, men flott tur.

En annen flott tur med tinderangling er turen over ryggen av Styggehøe, der en gjerne traverserer videre over de litt mer krevende Nørdre Bukkeholstindan.

De fleste fjellryggene i Galdhøpiggmassivet er omgitt av flotte breer og turene må gjerne kombinere tinderangling med brevandring. Fjellmassivet er et eldorado for fjellsportere, tinderanglere og brevandrere.

Vinterstid er Galdhøpiggmassivet et godt egnet område for skiturer og toppturer på ski. På gode vintre er breene her inne relativt trykke å krysse og en kan gå flotte skiturer på kryss og tvers av fjellmassivet, samt få flott frikjøring på ski ned fra mange av fjelltoppene.

Det er ingen tvil om at Galdhøpiggen fra Spiterstulen er en flott topptur på ski vinterstid. Turen er en tur med mange høydemeter, men gir lang og stedvis bratt nedkjøring. Langt færre besøker denne toppen vinterstid og sansynligheten for at du kan få toppen for deg selv er stor, selv om flere og flere har fått øynene opp for vinterbestigning av Galdhøpiggen.

Andre topper som kan være egnet for randonnée turer er Bukkehøe, Dumhøe og Storgrovhøe. I tillegg er mange av tindene tilgjengelige fra breene, som Nordre Tverråtinden.

En majestetisk og mektig fjellskitur er å krysse Galdhøpiggmassivet fra nord til sør over breene. En passende rute er å starte i Bøverdalen i nord og ta seg opp Storjuvbrean, over til øvre Svellnosbrean, videre over Nørdre Illåbrean, videre over øvre Tverråbrean, for så å kjøre ned Bukkeholsbrean eller Nedre Illåbrean mot Leirvassbu. Dette er en lang, men flott tur over flotte breer, gjennom band og fjellpassasjer blant mektige fjell og majestetiske tinder.

Skardstinden (2.373 moh) sett fra Ymmelstinden.
Et siste kast med sollys over Styggehøe før solen går ned.

Mange av Jotunheimens breer ligger i Galdhøpiggmassivet. Selv om de ikke er like store som breene rundt Smørstabbtindan og Memeurtindan er de flotte og flere. Svellnosbreen, Tverråbreeen, Styggebreen, Illåbreene, Storjuvbreen og Bukkeholsbreen er alle flotte breer adskilt av tinderekker og gir derfor tilgang til en rekke tindebestigninger. En rekke band knytter disse breene sammen i høyden.

De vanligste måtene å ta seg inn i Galdhøpiggmassivet er normalt fra Leirdalen eller Visdalen. Disse veiene åpner helt eller delvis opp rundt påsketider, og en kan kjøre helt eller delvis inn til Leirvassbu og Spiterstulen. Veien opp til Juvasshytta åpner senere. Med vinterstengte veier inn til Leirvassbu og Spiterstulen er det mulig å ta seg inn fra Bøverdalen og for eksempel opp Storjuvbrean. Dette er breen i Galdhøpiggmassivet som stiger flest høydemeter og en kan ta seg helt inn til foten av tinder som Galdhøpiggen, Skardstinden, Veslepiggen, Storjuvtinden og Ymelstinden.

Utsikt fra Styggehøe mot Tverråbrean i Jotunheimen.

Pionerene i Galdhøpiggmassivet

På slutten av 1920-tallet gikk Arne Næss lengre turer langs rygger og traverser i Jotunheimen. Storjuvtinden og Ymelstinden inne i Galdhøpiggen var på denne tiden topper som fremdeles ikke var besteget. Arne Næss besteg disse toppene for første gang sammen med Morten Hansen, da de drev med det de kalte for tinderangling. Tinderangling ble definert som langvarige turer med tilfeldig rutevalg over egger, fjellrygger og tinderekker. 

~ Arne Næss

Keilhaus topp (2.355 moh) har fått sitt navn etter tindebestigeren og pioneren Baltazar Mathias Keilhau, som i 1844 forsøkte seg på en sommerbestigning av Galdhøpiggen. Dårlg vær og snøføyk gjorde at turen måtte avbrytes ved Keilhaus topp, som ligger like under det siste stykket opp mot Galdhøpiggen. Kielhaug gjorde hele to mislykkede forsøk på å bli den første til å nå toppen av Galdhøpiggen.

~ Baltazar Mathias Keilhau

Breene i Jotunheimen

Mange av de flotteste stortoppene i Jotunheimen er omringet av breer. Faktisk er Jotunheimen det fjellområdet i Norge med flest breer. En rekke av Jotunheimens mest populære og flotteste fjelltopper er omringet av breer og mange av de fineste turene i Jotunheimen krever kryssing av bre. Bli med å opplev en rekke av de største og flotteste breene i Jotunheimen.

Les mer

Smørstabbtindan

Smørstabbtindene nord-vest i Jotunheimen danner en flott ryggtravers som går i en hesteskoform rundt Leirbrean. Med breer på alle kanter og en fantastisk utsikt mot Sognefjellet og Hurrungane er denne traversen regnet som en av landets flotteste å gå.

Les mer

Flotte toppturer på ski i Jotunheimen

Toppturer på ski i fjellet er noen av de flotteste og morsomste turene en kan gå. Mange høydemeter med stigning belønnes med morsom nedkjøring og flott utsikt. I Jotunheimen er mulighetene mange og sesongen er lang, ofte til langt ut i juni. Her er et knippe turer som virkelig anbefales!

Les mer

Galdhøpiggmassivet

Fjellområdet med de høyeste toppene i Nord-Europa

Hytter rundt Galdhøpiggmassivet

Galdhøpiggen, 2.469 moh

61°38′10″N 08°18′47″Ø

Skardstinden, 2.373 moh

61°38′00″N 08°15′56″Ø

Storjuvtinden, 2.344 moh

61°37′49″N 08°17′38″Ø

Bukkehøe, 2.314 moh

61°36′15″N 08°15′58″Ø

Veslepiggen, 2.369 moh

61°38′40″N 08°17′56″Ø

Ymmelstinden, 2.304 moh

61°37′39″N 08°17′17″Ø

Store Tverråtinden, 2.309 moh

61°36′55″N 08°18′07″Ø

Turer i Galdhøpiggmassivet

Topptur på ski til Storgrovhøe i Jotunheimen

Storgrovhøe ligger nord i Galdhøpiggmassivet og har sitt høyeste punkt, Bakerste Storgrovhøe, 2.259 moh. Storgrovhøe en flott skitopp med enkel tilgang fra Ytterdalssætre i Leirdalen gjennom hele vinteren. Med over 1.360 sammenhengende høydemeter får en lang og fin sammenhengende skikjøring. Fra toppen får en den ville utsikten inn blant Jotunheimen’s høyeste fjell og mektige brelandskap. Bakarste Storgrovhøe sett fra Fremste-. Fremste- (2.253 moh) og Bakarste Storgrovhøe (2.259 moh) er topper helt nord i Galdhøpiggmassivet omgitt av Heimre Illåbrean i vest og Storjuvbrean i øst. Toppene er svært godt egnet for toppturer på ski og tilgjengeligheten er god hele vinteren gjennom, […]

Les mer

Skardstinden og Nåle

Skardstinden er landets femte høyeste fjell med sine 2.374 moh og ligger i Galdhøpiggenmassivet mellom Leirdalen og Visdalen. Fra toppen av Galdhøpiggen ser Skardstinden spektakulær og tilnærmet ubestigelig ut, men det finnes flere veier opp til toppen og den karakteristiske fortoppen Nåle (2.310 moh). Dette er en av de mer luftige 2.000 meter toppene og en bestigning byr på enkel klatring og en flott ryggtravers. Skardstinden er en av Jotunheimens stortopper og det femte høyeste fjellet i Norge – 2.374 moh. Fra Galdhøpiggen ser en rett inn i den stupbratte østveggen og Skardstinden ser herfra nærmest ubestigelig ut. Baksiden er […]

Les mer

Tverrbottindtraversen

I den sørvestlige delen av Galdhøpiggmassivet, like ved Leirvassbu, ligger Tverrbottindene. Sammen utgjør de en tinderekke som kan gåes i sin helhet. Tverrbottindtraversen er en flott og enkel ryggtravers der du kan ta med deg hele fem 2.000-meter topper. Fra toppene får en flott utsikt mot Smørstabbtinder, den innerste delen av Leirdalen, Bukkeholstindene og mange andre av Jotunheimens virkelige stortopper. Denne beskrivelsen av Tverrbottindtraversen starter fra Storflye like sør for Sletthamn og går over samtlige Tverrbottinder over 2.000 moh, fra Vestre- til Midtre Tverrbottinden sør. Første del av turen går opp mot Leirhaugen, fra hvor vi går nordover og inn […]

Les mer

Topptur på ski til Bukkehøe

Bukkehøe (2.314 moh) ser imponerende ut fra Galdhøpiggen med sine loddrette fjellvegger mot øst. I vest er toppen en ypperlig skitopp med fin nedkjøring mot Leirdalen og mange høydemeter skikjøring. Toppen har blitt omtalt for å være Jotunheimen´s ukjente stortopp, da få har besøkt toppen, samtidig som den er lite omtalt i fjelliteratur og ingen vet hvem som var førstebestigere. De siste årene har flere fått øynene opp for denne toppen, mest sansynlig grunnet den økende interessen for toppturer på ski.  Bukkhøe – det er kanskje et av landets mest fotograferte fjell, da det utgjør en del av utsikten vestover […]

Les mer

Tverråtindan i Galdhøpiggmasivet

Tverråtindene i Jotunheimen er en rygg med tinder sør for Galdhøpiggen og Svellnosbrean. Store- og Midtre Tverråtinden er begge over 2.300 meter og har en storslagen utsikt – spesielt sør- og vestover Jotunheimen. Tindene har luftige og stupbratte sider ned fra toppen og er omgitt av breene Svellnosbrean, Tverråbrean og Nørdre Illåbrean. Å gå hele Tverråtindryggen er en spesielt morsom tur, som innebærer en rappell, mye klyving i ur og og en flott bretur. Midtre- og Store Tverråtinden (2.302 og 2.309 moh) er to virkelig flotte topper midt inne i Galdhøpiggmassivet. Turen til toppen av disse tindene er en lang, […]

Les mer

Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen

Galdhøpiggen – Norges tak og høyeste fjelltopp. Med sine 2.469 moh er denne toppen, sammen med Besseggen, Jotunheimens mest populære turmål. Men det finnes flere måter å nå toppen av Galdhøpiggen på. Sørvest-ryggen til Galdhøpiggen er den bratte og luftige omveien opp til toppen. Det er høy sansynlighet for at du får gått denne ruten i fred og alene…! Galdhøpiggen – Norges høyeste fjell med sine 2.469 moh. Fra toppen er en utrolig vid og flott utsikt. Det er en enkel topp å bestige fra Juvasshytta og mange legger turen over Styggebreen for å nå toppen av Norge. En lengre […]

Les mer

Tinderangling rundt Svellnosbrean

Ryggtraverser er noe av de morsomste turene en kan gå – tinderangling over spisse tinder og kvasse egger med luftig utsikt. Klyving, enkel klatring, rappeller og brevandring – turen rundt Svellnosbrean i Jotunheimen er den komplette tur for tinderanglere i det som er Nord-Europas høyestliggende fjellmassiv. Turen rundt Svellnosbrean går over hele 12 2000-meter topper og målet er den høyeste av dem alle, opp vestryggen av Galdhøpiggen. Svellnosbrean rundt avslutter med travers over Ymmelstinden, Storjuvtinden til Galdhøpiggen. Traversen Svellnosbrean rundt i Jotunheimen er en komplett tur for tinderanglere. Her er kvasse og luftige egger som krever klyving, enkel klatring og […]

Les mer

Rundtur over Styggehøe og Tverråbrean

I Galdhøpigg-massivet, også kalt Ymisfjellmassivet, finner en flere større breer og mange flotte og luftige fjellrygger. En av disse fjellryggene er Styggehøe, som er en flott topp å bestige fra Visdalen, for så å ta seg ned på Tverråbrean – en rundtur som innebærer både topptur og bretur med fantastisk utsikt, bratte fjellsider og en luftig egg. Styggehøe (2.213 moh) vinterstid sett fra nordøst. Turen vår starter fra Spiterstulen, hvor den bratte fjellsiden opp mot Styggehøe er godt synlig. På vei bort mot oppstigningen må Tverråe passeres og på dager med høy sommertemperatur og desto følgende høy vannføring kan det […]

Les mer

Svellnosbrean og Eventyrisen i Jotunheimen

I fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen ligger mange av landet høyeste fjell på lange tinderekker. Mellom disse tinderekkene ligger det botner med flere større og flotte breer. Mellom Galdhøpiggen og Tverråtindan ligger den som mange mener er Jotunheimens flotteste bre. Svellnosbrean med sitt brefall kalt Eventyrisen er en kort, men flott tur fra Spiterstulen. I Eventyrisen er breformasjonene flotte og spektakulære. Mange velger også å bestige Galdhøpiggen via Svellnosbrean eller gå hele tinderekken Svellnosbrean rundt. En tur over Svellnosbrean gir tilgang til mange flotte toppturer i fjellområdet med Norges høyeste fjell. Eventyrisen er kallenavnet på den nedre delen av Svellnosbrean. […]

Les mer

Galdhøpiggen – Skitur til toppen av Norge

Norges høyeste fjell er en flott skitopp med fantastisk utsikt. Turen fra Spiterstulen gir en nedkjøring med mange høydemetre og stedvis bratt skikjøring. Som med mange andre av de mest populære turene i Jotunheimen er denne turen best vinterstid. Da er sansynligheten stor for at du kan få både toppen og utsikten helt for deg selv. Galdhøpiggen (2.469 moh) er landets høyeste fjell og en svært populær tur sommerstid fra Juvasshytta. Vinterstid er det en flott skitopp med bratt og lang nedkjøring mot turisthytta Spiterstulen. På begynnelsen av 1800-tallet var det uklart om Galdhøpiggen faktisk var landets høyeste topp. Det […]

Les mer