Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen

Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen

Galdhøpiggen - sørvestryggen

Omveien opp til toppen av Norges høyeste fjell

Galdhøpiggen - Norges tak og høyeste fjelltopp. Med sine 2.469 moh er denne toppen, sammen med Besseggen, Jotunheimens mest populære turmål. Men det finnes flere måter å nå toppen av Galdhøpiggen på. Sørvest-ryggen til Galdhøpiggen er den bratte og luftige omveien opp til toppen. Det er høy sansynlighet for at du får gått denne ruten i fred og alene...!

Galdhøpiggen - Norges høyeste fjell med sine 2.469 moh. Fra toppen er en utrolig vid og flott utsikt. Det er en enkel topp å bestige fra Juvasshytta og mange legger turen over Styggebreen for å nå toppen av Norge. En lengre tur er å gå fra Spiterstulen. Her unngår en breene og en slipper bruk av tau. Det er flere høydemeter å bestige. Du vil garantert ikke være alene sommerstid, da toppen er blitt svært populær å bestige. Galdhøpiggen er finest å bestige vinterstid på ski, når hele Jotunheimen er snødekt. Da er sannsynligheten stor for å kunne få toppen helt for seg selv.

Den tradisjonelle og enkleste bestigningen av Norges høyeste fjell er østryggen, som en når enkelt fra Juvasshytta eller noe lengre fra Spiterstulen. Nordvestryggen opp til Galdhøpiggen er en klatrerute med flere taulengder, mens sørvestryggen er en spennende og luftig klyverute som kan være grei å sikre, men hvor godt fjell- og klatrevante kan komme fint opp uten sikring.

Men la oss begynne med de mest tradisjonelle rutevalgene opp til toppen av Galdhøpiggen.

Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen.
Veslepiggen og Galdhøpiggen sett fra Storjuvtinden i vest.

Juvasshytta er letteste utgangspunktet for å nå Galdhøpiggen. Hytten ligger på 1.841 moh og en sparer derfor seg for mange høydemeter ved å starte her fra. Turen går over Styggebreen, som krever breutstyr for å krysse da breen har sprekker. Det er daglig føring over Styggebreen fra Juvasshytta hver dag i sommermånedene og du vil møte på mange som skal gå samme turen.

Spiterstulen er en lengre tur enn å starte fra Juvasshytta, da en her starter på 1.104 moh og får flere høydemeter en må bestige. Turen opp fra Visdalen er flottere og en følger fjellryggen mellom Styggebreen og Svellnosbrean over Svellnose (2.272 moh) og Keilhaus topp (2.355 moh). Turen går ikke over Styggebreen og krever ikke utstyr for kryssing av bre. Turen begynner på sti, før en vil nå snødekke store deler av turen mot toppen.

Vinterbestigning fra Spiterstulen med randonnée ski er en kjempe flott og morsom tur i flott vær. Det er noe helt eget ved å nå toppen av Galdhøpiggen på ski vinterstid, når det er betydelig færre besøkende på toppen. Å se utover en vinterkledd Jotunheimen fra toppen av Norge på en klar vinterdag er kanskje en av de flotteste utsiktene Norge har å by på. I tillegg får en lang og fin nedkjøring på ski med en bratt siste etappe ned mot Spiterstulen. Galdhøpiggen er også en del av toppene som bestiges under det som er blitt den populære Høgruta Jotunheimen, en skitur gjennom Jotunheimen´s høyeste fjell.

Tilbakelagt klyving opp sørvestryggen til Galdhøpiggen.

Galdhøpiggen over Eventyrisen

Dersom en ønsker å kombinere en tur til toppen av Galdhøpiggen med brevandring gjennom en av Jotunheimen´s mest kjente breer, Eventyrisen, så er dette en flott variant. En går da normalveien fra Spiterstulen opp til Eventyrisen, som er det nedre blåisområdet til Svellnosbreen. Som navnet tilsier har en her eventyrlig flotte breformasjoner som er spennende å utforske. Sva Svellnosbrean er det mulig å ta seg opp sørøstryggen til Svellnose (2.272 moh) og fortsettte videre normalruten opp mot toppen av Galdhøpiggen. Ruten krever selvsagt breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre. Eventuelt kan det avtales føring med brefører på Spiterstulen.

Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen

Sørvestryggen opp til toppen av Galdhøpiggen er en spennende variant å ankomme toppen på. En må da ta seg inn på Svellnosbrean og gå inn til bandet til Nørdre Illåbrean. Herfra bestiger en Ymelstinden (2.304 moh) enten ved å klatre Ymelstinden, for så å tinderangle over Storjuvtinden og videre traversere til foten av sørvestryggen opp til Galdhøpiggen. Det er vanlig å gjøre en rapell ned fra Storjuvtinden. Sørvestryggen kan klyves av fjellvante, men har to eksponerte punkter som klyves med greie tak. Disse kan være grei å sikre for dem som ikke er like klatrevante. Det er en flott og spennende rute, som er spesielt eksponert ned mot Storjuvbrean. Denne ruten er også en tur som kan gåes fra Leirdalen.

Den lange omveien

Svellnosbrean rundt er den virkelige omveien opp til toppen av Galdhøpiggen. Traversen er blitt en klassiker for tinderanglere og er en svært lang, men flott tur over alle toppene rundt Svellnosbrean.

Traversen er en komplett tur for tinderanglere. Her er kvasse og luftige egger som krever klyving, enkel klatring og rappeller. Turen går i fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen i Galdhøpiggmassivet over alle toppene rundt Svellnosbrean. Det er hele 12 2.000 meter topper langs traversen, der hovedmålet er sørvest-ryggen opp til toppen av Galdhøpiggen.

Turen er en svært lang og krevende tur for fjellvante folk eller i følge med fører. Tidbruken avhenger av værforhold og hvor mange som er med i turfølget. Turen krever bre- og klatre utstyr, da turen inneholder kryssing av bre, to rappeller, en hel del klyving og noe enkel klatring.

Nordvestryggen fra Porten er en klatrerute, som vi velger å ikke beskrive her. Ruten står beskrevet i Klatrefører for Jotunheimen.

Galdhøpiggen og Styggebrean sett fra Glittertinden.

På begynnelsen av 1800-tallet var det uklart om Galdhøpiggen faktisk var landets høyeste topp. Det var den tykke breisen på toppen av Glittertinden som skapte usikkerheten, men i 1842 ble det slått fast gjennom oppmålinger at Galhøpiggen var høyest med sine 2.469 meter over havet. Tykkelsen på isen som dekker Glittertinden har blitt tynnere og siste offisielle måling viser 2.464 moh, en måling som betyr at Glittertinden nå er lavere enn Galdhøpiggen, selv med breisen inkludert. Høyden på fastfjellet til Glittertinden er 2.452 moh, så isen på Glittertinden er fremdeles tykk.

Keilhaus topp (2.355 moh) har fått sitt navn etter tindebestigeren og pioneren Baltazar Mathias Keilhau, som i 1844 forsøkte seg på en sommerbestigning av Galdhøpiggen. Dårlg vær og snøføyk gjorde at turen måtte avbrytes ved Keilhaus topp, som ligger like under det siste stykket opp mot Galdhøpiggen.

Kielhaug gjorde hele to mislykkede forsøk på å bli den første til å nå toppen av Galdhøpiggen. Det var ikke før i 1850 at en turgjeng ledet av Steinar Sulheim klarte å bestige Galdhøpiggen for første gang. Med seg i følget hadde han en lærer kalt Arnesen og en kyrkjesanger kalt Flotten. De besteg toppen fra Lom gjennom Visdalen. Ole Røisheim besteg toppen for første gang over ruten som vi i dag kjenner over Styggebrean fra Juvasshytta i 1855.

Galdhøpiggen er en flott topptur fra Spiterstulen og vinterstid kan du være heldig og få toppen for deg selv.

GALDHØPIGGEN

TIMER
KM
MOH
HØYDEMETRE

Galdhøpiggen

2.469 moh.

61°38′10″N 08°18′47″Ø

Lom, Oppland, Norge

Turer i samme område

One thought on “Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen

Legg igjen en kommentar