I Galdhøpigg-massivet, også kalt Ymisfjellmassivet, finner en flere større breer og mange flotte og luftige fjellrygger. En av disse fjellryggene er Styggehøe, som er en flott topp å bestige fra Visdalen, for så å ta seg ned på Tverråbrean – en rundtur som innebærer både topptur og bretur med fantastisk utsikt, bratte fjellsider og en luftig egg.
Rundtur over Styggehøe og Tverråbrean
Turen starter ved Spiterstulen i Visdalen og er en runde på 15,5 km med rundt 1200 høydemeter. Sporet går opp sørryggen til Styggehøe, 2213 moh., ned sørvestryggen og over breen Tverråbrean, og så tilbake langs Tverråe.
Opp fra Gamelsætre
Etter knapt tre kilometer passerer sporet Gamelsætre, på rundt 1480 moh. Herfra blir det bratt opp mot sørryggen til Styggehøe.
Sørryggen
Sørryggen er bratt, men grei. Om sommeren ligger det ofte snøfonner i flanken, som kan gi gode trinn, men i fast snø trengs isøks og kanskje stegjern.
Østtoppen
Etter 5,7 km står du på Østtoppen av Styggehøe, 2200 moh. Hovedtoppen ligger litt lenger sørvest.
Styggehøe
Hovedtoppen på Styggehøe er 2213 moh. og har en varde. Etter 6,6 km er du på toppen, og herfra går sørvestryggen ned mot skaret mellom Styggehøe og Nørdre Bukkeholstindan.
Skaret og breen
Sørvestryggen er smal, men går greit. Fra skaret går sporet ned på Tverråbrean. Breen har store sprekkefelt, særlig der skaret går over i breen, så her trengs fullt breutstyr og breerfaring.
Les mer: Tinderangling rundt Svellnosbrean
Ned dalen til Spiterstulen
Nedenfor breen følger sporet Tverråe nedover dalen og tilbake til Spiterstulen. Hele turen tok 11 timer og 20 minutter.
Les mer: Spiterstulen – Jotunheimens fremste basecamp · Svellnosbrean og Eventyrisen
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Turen vår starter fra Spiterstulen, hvor den bratte fjellsiden opp mot Styggehøe er godt synlig. På vei bort mot oppstigningen må Tverråe passeres, og på dager med høy sommertemperatur – og dermed høy vannføring – kan det være en aldri så liten utfordring å finne en passende passasje å krysse elven. Etter å ha krysset alle utspring av Tverråe kan vi ta fatt på den bratte oppstigningen mot Styggehøe.
Opp langs sørryggen
Vi følger en enklere rute opp mot breen, men velger å ta til venstre på den sørlige ryggen. På vei opp mot breen er det flott utsikt ned i Visdalen og mot Spiterstulen, som ser så liten ut her fra ryggen av Styggehøe. Vi har flott utsikt mot rekken av fjell som strekker seg rundt Hellstugubrean – Hellstuguhøe og hele Hellstugutraversen er godt synlig, sammen med Memurutindene og Leirhøe.
Ruten til Styggehøe
Rundtur via sørryggen og Tverråbrean
Fra breen tar vi oss opp på den venstre ryggen. Herfra går det nok en lengre og bratt snøflanke oppover før det flater ut. Nå blir utsikten flott sørover, og nye tinder og traverser kommer til syne. Vi ser inn i Urdadalen med Hellstugutraversen og Urdadalstraversen på hver sin side. Videre ser vi mot Semelholstinden, Visbrean og Visbretinden. I bakgrunnen skimter vi topper fra den vestlige delen av Gjendealpene.
Her flater det ut, og snøflanken går over i ur og løsstein. Toppen av Styggehøe (2.213 moh) kommer til syne, men vi tar oss først direkte opp mot Styggehøes østtopp, som er merket av på kartet med en høyde på 2.200 moh. Her stuper det bratt ned mot Tverrådalen, og en utrolig flott utsikt over Tverråbrean kommer til syne. Rundt breen ligger Tverråtindan (2.309 moh), og innerst mot vest ligger Bukkehøe (2.314 moh).
Vi fortsetter langs ryggen mot Styggehøes høyeste punkt og toppvarden på 2.213 moh. Her er utsikten storslagen mot store deler av Jotunheimen, med Galdhøpiggen og Svellnosbrean godt synlig i nordvest. Det stuper også bratt ned mot breen, og den smale vesteggen vi skal ta oss ned ser smal og luftig ut her fra.
«Toppen av Styggehøe kommer til syne, men vi tar oss først direkte opp mot østtoppen – med en utrolig flott utsikt over Tverråbrean og de omkransende tindene.»
Ned søreggen og over breen
Rundturen fortsetter mot Tverrådalen
En kan nå velge å returnere tilbake til Spiterstulen samme vei som en kom opp, eller gjøre en liten artig rundtur over Tverråbrean, slik vi har tenkt å gjøre. Dette innebærer å gå ned søreggen, som stuper bratt ned mot Tverråbrean. Det ser luftig ut fra toppen av Styggehøe, men siden eggen er langt mindre bratt på sørsiden går det stort sett greit nedover. De mest utsatte passasjene på eggen omgås greit ved å gå litt lenger ned på sørsiden.
Vel nede på bandet som skiller Bukkeholsbrean og Tverråbrean, mellom Styggehøe og Nørdre Bukkeholstindan (2.149 moh), tar vi fram stegjern, isøks, sittesele, tau og annet breutstyr. Før vi tar oss ned på Tverråbrean er det morsomt å se tilbake på vesteggen opp mot Styggehøe, som vi nettopp har gått ned – den ser luftig ut her fra, med den stupbratte veggen ned mot Tverråbrean.
Nå gjenstår en flott bretur over Tverråbrean ned til Tverrådalen, i mektige omgivelser med høye tinder på alle kanter.
Enklere alternativ uten bre
Slik unngår du Tverråbrean
Turen opp til Styggehøe fra Spiterstulen er en bratt, men enkel tur. En enklere og mindre bratt rute er å runde Styggehøe og gå opp lenger fra sør.
Dersom en ønsker å gå hele ryggen og returnere via Tverråbrean, trengs breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre – eventuelt kan en benytte brefører. Det er store sprekker på Tverråbrean, spesielt i overgangen fra bandet til breen. En del tid kan gå bort i å lete etter greie passasjer over elven Tverråe ved høy vannføring, så sett av god tid til dette på varme sommerdager.
Vestermarcks «andra Jomfru»
Sommeren da tre Jotunheim-topper ble bestiget for første gang
Det var Lars Sulheim, som sammen med Edvard A. Vestermarck, i 1886 gjorde den første kjente bestigningen av Styggehøe. Vestermarck fra Helsingfors beskriver i Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1887 turen til Styggehøe, som han omtaler som «Min andra Jomfru».
Hans første «jomfru» var bestigningen av Hellstuguhøe. Han gjorde flere bestigninger fra Spiterstulen sommeren 1886, og i tillegg til Styggehøe og Hellstuguhøe ble han samme sommer førstebestiger av Store Veotinden (2.240 moh). Lars Sulheim, som var med på samtlige av førstebestigningene, var fjellfører knyttet til Spiterstulen. Hans far, Rolf Sulheim, var vertskap på Spiterstulen fra rundt 1860 – da turistene begynte å komme til Jotunheimen.
«Få turer i Jotunheimen byr på en slik variasjon som rundturen over Styggehøe og Tverråbrean – en bratt sørrygg opp, en luftig toppvarde med utsikt mot Galdhøpiggen, og til slutt en stille bretur gjennom mektige, isolerte omgivelser ned til Tverrådalen. Sett av en lang dag, pakk breutstyret, og la elvevannføringen i Tverråe bestemme starttidspunktet.»
3 comments