Rundtur over Styggehøe og Tverråbrean

Rundtur over Styggehøe og Tverråbrean

Styggehøe og Tverråbrean

Topptur og bretur i Galdhøpiggmassivet

I Galdhøpigg-massivet, også kalt Ymisfjellmassivet, finner en flere større breer og mange flotte og luftige fjellrygger. En av disse fjellryggene er Styggehøe, som er en flott topp å bestige fra Visdalen, for så å ta seg ned på Tverråbrean - en rundtur som innebærer både topptur og bretur med fantastisk utsikt, bratte fjellsider og en luftig egg.

Turen vår starter fra Spiterstulen, hvor den bratte fjellsiden opp mot Styggehøe er godt synlig. På vei bort mot oppstigningen må Tverråe passeres og på dager med høy sommertemperatur og desto følgende høy vannføring kan det være en aldri så liten utfordring å finne en passende passasje å krysse elven. Etter å ha krysset alle utspring av Tverråe kan vi ta fatt på den bratte oppstigningen mot Styggehøe.

 

Vi følger en enklere rute opp mot breen, men velger å ta til venstre på den sørlige ryggen. På vei opp mot breen er det flott utsikt ned i Visdalen og mot Spiterstulen, som ser så liten ut her fra ryggen av Styggehøe. Vi har flott utsikt mot rekken av fjell som strekker seg rundt Hellstugubrean. Hellstuguhøe og hele Hellstugutraversen er godt synlig, sammen med Memurutindene og Leirhøe.

Tverråbrean med Styggehøe og Nørdre Bukkeholstindan, sett fra Tverråtindan.
Utsikt over Tverråbrean fra Styggehøe (2.213 moh).

På veien opp mot den lille breen passerer vi en bratt snøflanke. Snøen er grei og det er bare å lage gode trappetrinn, men stegjern gjør kan være nødvendig her om det er isete.

Fra breen tar vi oss opp på den venstre ryggen. Herfra går det nok en lengre og bratt snøflanke oppover før det flater ut. Nå blir utsikten flott sørover og nye tinder og traverser kommer til syne.

Vi ser inn i Urdadalen med Hellstugutraversen og Urdadalstraversen på hver sin side. Videre ser vi mot Semelholstinden, Visbrean og Visbretinden. I bakgrunnen skimter vi topper fra den vestlige delen av Gjendealpene.

Her flater det ut og snøflanken går over i ur og løsstein. Toppen av Styggehøe (2.213 moh) kommer til syne, men vi tar oss først direkte opp mot Styggehøe´s øst-topp som er merket av på kartet med en høyde på 2.200 moh. Her stuper det bratt ned mot Tverrådalen og en utrolig flott utsikt over Tverråbrean kommer til syne. Rundt breen ligger Tverråtindan (2.309 moh) og innerst mot vest ligger Bukkehøe (2.314 moh).

Vi fortsetter langs ryggen mot Styggehøes høyeste punkt og toppvarden på 2.213 moh. Her er utsikten storslagen mot store deler av Jotunheimen. Det stuper også bratt ned mot breen og den smale vesteggen vi skal ta oss ned ser smal og luftig ut her fra.

Bukkeholsbrean sett fra Styggehøe.
Den flotte ryggen mellom Styggehøe og Nørdre Bukkeholstindan (2.149 moh). Bukkeholsbrean til venstre og Tverråbrean til høyre.

En kan nå velge å returnere tilbake til Spiterstulen samme vei som en kom opp eller gjøre en liten artig rundtur over Tverråbrean, slik vi har tenkt å gjøre. Dette innebærer å gå ned søreggen som stuper bratt ned mot Tverråbrean. Det ser luftig ut fra toppen av Styggehøe, men siden eggen er langt mindre bratt på sørsiden går det stort sett greit nedover. De mest utsatte passasjene på eggen omgåes greit ved å gå litt lenger ned på sørsiden.

Vel nede på bandet som skiller Bukkeholsbrean og Tverråbrean, mellom Styggehøe og Nørdre Bukkeholstindan (2.149 moh), tar vi frem stegjern, isøks, sittesele, tau og annet breutstyr.

Før vi tar oss ned på Tverråbrean er det morsomt å se tilbake på vesteggen opp mot Stygghøe, som vi nettopp har gått ned. Den ser luftig ut her fra, med den stupbratte veggen ned mot Tverråbrean.

Nå gjenstår en flott bretur over Tverråbrean ned til Tverrådalen i mektige omgivelser med høye tinder på alle kanter.

Sørvestryggen til Styggehøe sett fra bandet mellom Styggehøe og Nørdre Bukkeholstindan.
Blå vinterhimmel over Styggehøe, som lett fanger ens oppmerksomhet fra Spiterstulen.

Det var Lars Sulheim, som sammen med Edvard A. Vestermarck som i 1886 gjorde den første kjente bestigningen av Styggehøe. Vestermarck fra Helsingfors beskriver i Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1887 turen til Stygghøe, som han omtaler som "Min andra Jomfru".

Hans første "jomfru" var bestigningen av Hellstuguhøe. Han gjorde flere bestigninger fra Spiterstulen sommeren 1886  og i tillegg til Styggehøe og Hellstuguhøe ble han samme sommer førstebestiger av Store Veotinden (2.240 moh). Lars Sulheim, som var med på samtlige av føstebestigningene, var fjellfører knyttet til Spiterstulen. Hans far, Rolf Sulheim, var vertskap på Spiterstulen fra rundt 1860 - da turistene begynte å komme til Jotunheimen.

Turen opp til Styggehøe fra Spiterstulen er en bratt men enkel tur. En enklere, men mindre bratt rute er å runde Stygghøe og gå opp lenger fra sør.

Dersom en ønsker å gå hele ryggen og returnere via Tverråbrean trengs breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre, eventuelt benytte brefører. Det er store sprekker på Tverråbrean, spesielt i overgangen fra bandet til breen. Rundturen er 15 km lang med en stigning på 1.198 høydemeter. I rolig tempo med pauser brukte vi 11 timer og 20 minutter på rundturen. En del tid gikk bort i å lete etter greie passasjer over elven Tverråe, som hadde høy vannføring denne dagen.

To reinsdyr ved sprekkområdet på Bukkeholsbrean.

STYGGEHØE OG TVERRÅBREAN

TIMER
KM
MOH
HØYDEMETRE

Styggehøe

2.213 moh.

61°35′49″N 08°20′47″Ø

Lom, Oppland, Norge

Turer i samme område

3 thoughts on “Rundtur over Styggehøe og Tverråbrean

Legg igjen en kommentar