Breene i Jotunheimen

BREENE I JOTUNHEIMEN

ISBREENE I NORGEST HØYESTLIGGENDE FJELLOMRÅDE

Mange av de flotteste stortoppene i Jotunheimen er omringet av breer. Faktisk er Jotunheimen det fjellområdet i Norge med flest breer. Breene her er likevel langt nede på listen over landets største. Breene i Jotunheimen er likevel flotte og det finnes mange fine brefall i Jotunheimen, spesielt rundt Smørstabbtindene, Memurutindene og i Galdhøpiggmassivet. Selv om breene er små og de fleste av dem er snille, har flere av breene i Jotunheimen voldsomme og flotte brefall med store sprekkområder. En rekke av Jotunheimens mest populære og flotteste fjelltopper er omringet av breer og mange av de fineste turene i Jotunheimen krever kryssing av bre. Bli med å opplev en rekke av de største og flotteste breene i Jotunheimen.

Det er rundt 370 breer i Jotunheimen og disse utgjør til sammen rundt 10 % fastlandets breareal. Dette betyr at vi finner en stor konsentrasjon av mindre breer rundt de høye tindene i Jotunheimen. Mange av dem har spektakulære oppsprukne brefall og kan være krevende å krysse, selv på vinterstid. Vinterstid er samtidig mange av breene trygge og en kan gå svært flotte toppturer og fjellskiturer over breene. Mange av breene strekker seg bratt opp mot Jotunheimens tinder og har svære breglepper og rasfare. Øverste bildet viser Gjertvassbreen og Styggedalsbreen i Hurrungane, som er eksempler på slike breer.

Særlig er det populært å bestige Smørstabbtindene ved å krysse Smørstabbreen. Blåisen på Bøverbreen er mye brukt for brevandring og brekurs. Nedre delen av Svellnosbrean er en svært populær tur fra Spiterstulen. Dette brefallet har fått kallenavnet Eventyrisen på grunn av sine eventyrlige og spektakulære isformasjoner. Breen som er mest krysset i Jotunheimen må antas å være Styggebreen, breområdet som må krysses for dem som ønsker å bestige Galdhøpiggen fra Juvasshytta. I tillegg til Smørstabbrean ved Sognefjellet er breene rundt Memurutindene de største i Jotunheimen.

SMØRSTABBREAN

61°33′37″N 08°05′00″Ø

Smørstabbrean er sammen med Leirbrean den største isbreen i Jotunheimen. Breen strekker seg opp og rundt den vestlige delen av Smørstabbtindene på Sognefjellet. De fleste av tindene som utgjør Smørstabbtindtraversen krever kryssing av Smørstabbreen dersom en velger å bestige dem fra vest. Den nedre delen, Bøverbreen, er et flott blåisområde som er mye brukt til brevandring og brekurs. Krossbu og Sognefjellet er et fint utgangspunkt for turer på Smørstabbrean. Vinterstid er det flott å følge skiløypen over Smørstabbrean fra Krossbu til Leirvassbu.

Les mer

Smørstabbreean og Søre Smørstabbtindan.

61°35′03″N 08°30′00″Ø

Veobrean er den nest største breen i Jotunheimen og ligger i enden av Veodalen i den nordøstlige delen av Jotunheimen. Breen omfavner en flott tinderekke med Veotinder, Memurutinder og Leirhøe. Veobreatinden stikker opp midt i breen. Breen har et flott sprekkområde som egner seg godt for breturer. Vinterstid er breen, ved snørike vintre, regnet for å være nok så trygg og en kan gå flotte skiturer over breen. Gjennom Memuruskardet kan en ta seg inn  på Austre Memurubrean og mange av tindene rundt Veobrean er godt egnet for toppturer på ski. Leirhøe (2.330 moh) og Store Memurutinden (2.364 moh) er regnet som to av Jotunheimen´s stortopper og er begge blant Norges høyeste. Veobrean når en best fra Glitterheim eller Spiterstulen.

Les mer

61°37′26″N 08°18′38″Ø

Svellnosbrean ligger midt inne i Galdhøpiggmassivet og omringer flere av massivets høyeste og mest utilgjengelige tinder. Det går sti fra Spiterstulen og inn til Eventyrisen som er det nedre blåisområdet på Svellnosbrean. Eventyrisen har spektakulære isformasjoner og er godt egnet for brevandring. Går en lenger inn på Svellnosbrean kan en herfra bestige Tverråtindan, Svellnose, Galdhøpiggen, Ymestinden og Storjuvtinden. Midt i breen stikker også Svellnosbreahesten opp. En lang og krevende tur er tinderangling over hele tinderekken rundt Svellnosbrean, kalt Svellnosbrean rundt. Vinterstid kan en ta seg inn på breen på ski og krysse Galdhøpiggmassivet via Nørde Illåbrean. Svellnosbrean er den åttende største isbreen i Jotunheimen.

Les mer

Eventyrisen blåisområdet på nedre del av Svellnosbrean.

61°35′50″N 08°17′39″Ø

Tverråbrean ligger også i Galdhøpiggmassivet og er den største breen i dette fjellmassivet. Få går på denne breen, men en tur over breen gir tilgang til flotte tinder som Tverråtindan, Bukkehøe og Nørdre Bukkeholstindan. En tur over fjellryggen Styggehøe kan også kombineres med bretur ned Tverråbrean. Tverråbrean har større områder med sprekker og breglepper.

 

 

MEMURUBREAN

61°32′01″N 08°26′48″Ø

Vestre- og Austre Memurubrean er flotte breområder i den midtre delen av Jotunheimen i Memurutindmassivet. Breene er spesielt godt synlig og ser imponerende ut fra Gjendealpene. Selv hver for seg er Vestre- og Auste Memurubrean de største breene i Jotunheimen etter Smørstabbreen og Veobrean. Breen er lettest tilgjengelig fra Memurubu, men en kan også ta seg til Vestre Memurubrean fra Spiterstulen ved å ta seg opp og over Hellstugubrean. Memurubrean brer seg rundt tinderekken med Memurutinder, hvorav Store Memurutinden er den høyeste (2.364 moh). Gjennom Memuruskardet kan en ta seg inn på Veobrean og videre til Glitterheim.

 

Vestre og Austre Memurubrean omgitt av Hellstugutindan og Memurutindan sett fra Surtningssue.

STORBREAN

61°34′42″N 08°08′07″Ø

Smørstabbtindmassivet består av spisse og kvasse tinder og egger i skillet mellom Jotunheimen og Sognefjellet. Toppene er omringet av Jotunheimen´s største breer og er et helt unikt turområde. Fra Leirdalen i øst er det flott å ta seg opp Storbrean. Breen er omkranset av flotte tinder som Store Smørstabbtinden, Kniven, Sokse og Geite. Særlig Kniven og Store Smørstabbtind lar seg greit bestige fra Storbran. Storbrean er dessverre en av de breene i Jotunheimen som har gått mest tilbake. Det er mulig å ta seg over til Leirbrean og Sognefjellet. Dette gjøres enklest nord for Store Smørstabbtinden.

Les mer

 

 

Smørstabbtindene Sokse, Sauen, Kniven og Store Smørstabbtinden med Storbrean foran.

HELLSTUGUBREAN

61°33′26″N 08°26′12″Ø

Hellstugubreen er en av de større breene i Jotunheimen og ligger mellom Memurutindene i øst og Hellstugutindene i vest. Breen gir adkomst til bestigning av flere av tindene langs disse ryggtraversene. Særlig de Vestre Memurutindene er greie å bestige bra Hellstugubrean. Breen strekker seg fra Visdalen i nord opp mot hele 2.210 moh, hvor breen går over i Vestre Memurubrean. Det er en flott skitur å gå fra Spiterstulen til Memurubu over Hellstugubreen og renne ned Veste Memurubrean. Det er ikke mer enn 4 km fra Spiterstulen til brekanten. 

Les mer

 

 

BUKKEHOLSBREAN

61°34′58″N 08°19′20″Ø

Bukkeholsbrean er en bre helt i den sørlige delen av Galdhøpiggmassivet nord for Visdalen. Breen er omringet av Bukkeholstindene, samt Styggehøe. Fra den øvre delen av Bukkeholsbrean er det mulig å ta seg inn på Tverråbrean. Bukkholsbrean har flere store sprekkområder.

Bukkeholsbrean sett fra Styggehøe.

VISBREAN

61°31′55″N 08°20′51″Ø

Visbrean er et flott og bratt brefall som ligger mellom Visbretinden (2.234 moh) og Semelholstinden (2.147 moh) og strekker seg ned mot Visdalen i nord. Breen har enklest adkomst fra Leirvassbu. Turen opp brefallet er en flott tur og her er flere sprekkområder. Turen kan kombineres med bestigning av Visbretinden.

 

Visbrean og Semelholstinden sett fra toppen av Kyrkja.

URANOSBREEN

61°34′04″N 08°07′29″Ø

Uranosbreen ligger sørvest i Jotunheimen mellom Langeskavlen og Uranostinden. Breen besøkes mye i forbindelse med topptur opp nordryggen av Uranostinden eventuelt på returen etter å ha gått Uranostindtraversen. Langskaveltinden og Slingsbytinden er også topper som lar seg bestige fra Uranosbreen. Breen møter på toppen Skogadalsbreen som strekker seg ned mot Skogadalen hvor den betjente turisthytten Skogadalsbøen ligger. Uranosbreen og Skogadalsbreen er derfor en fin bretur i forbindelse med vandring mellom Fondsbu og Skogadalsbøen. Den øvre delen av Uranosbreen møter også Mjølkedalsbreen. 

Les mer

 

 

Fra Langeskavlen kan en ta seg ned på Uranosbreen og avlegge et besøk på Uranostinden (2.157 moh).

MJØLKEDALSBREEN

61°25′51″N 08°11′01″Ø

Mjølkedalsbreen ligger på den østlige siden av Langeskavlen. Også Mjølkedalsbreen besøkes, i likhet med Uranosbreen, mye i forbindelse med toppturer til Uranostinden og Langeskaveltinden fra Fondsbu og Eidsbugarden. Vinterstid er det en fin skitur å gå en rundtur fra Fondsbu opp Mjølkedalsbreen og ned Uranosbreen, gjerne i kombinasjon med bestigning av en topp eller to.  

 

 

 

Alternativ rute til Uranostinden over Mjølkedalsbreen.

61°26′42″N 07°47′52″Ø

Ringsbreen er et spektakulært brefall på Ringstinden i Hurrungane i Jotuneheimen. Brefallet ser spesielt flott ut fra Dyrhaugsryggen. Ringsbreen passeres særlig ofte i forbindelse med turer til toppen av Store Ringstinden (2.124 moh), som er en spesielt populær skitopp fra Turtagrø. Store Ringstinden ansees av mange for å være en av landets flotteste toppturer, men det er en lang, bratt og krevende tur. Nedbørsfattige vintre har gjort Ringbreen mer krevende og utsatt å passere. 

 

 

STYGGEBREEN

61°38′40″N 08°20′08″Ø

Styggebreen bærer navnet med sitt rette. Det er en bre med mye store og stygge bresprekker. Den ligger i Galdhøpiggmassivet og må antas å være blant de mest traffikterte breene i landet i forbindelse med bestigning av Galdhøpiggen fra Juvasshytta. Breen strekker seg bratt ned mot Visdalen. Styggebreen med sine sprekkområder tar seg flott ut fra Glittertinden på østsiden av Visdalen. Fra Styggebreen er det mulig å ta seg bratt ned på Storjuvbrean gjennom Porten mellom Galdhøpiggen og Veslepiggen.

 

Galdhøpiggen og Styggebrean sett fra Glittertinden.

STORJUVBREAN

61°38′39″N 08°17′03″Ø

Storjuvbrean ligger i Galdhøpiggmassivet og den øvre delen av breen ligger like under Galdhøpiggen og Storjuvtinden. Brearmen strekker seg ned mot Leirdalen i nord. Storjuvbrean ser spesielt spektakulær ut fra toppen av Galdhøpiggen. Breen er omgitt av voldsomme og spektakulære fjell som Skardstinden, Veslepiggen, Galdhøpiggen og fjellryggen Storjuvtinden. Vinterstid er det spesielt flott å ta seg opp breen på ski. Hele Galdhøpiggmassivet kan krysses på langs og starter en i nord vil en begynne å gå opp Storjuvbrean. 

Storjuvbrean er en flott bre i Galdhøpiggmassivet omgitt av flotte tinder som Skardstinden, Storjuvtinden, Galdhøpiggen og Veslepiggen.

BLÅBREAN

61°33′05″N 08°34′22″Ø

Blåbrean ligger øst i Memurutindmassivet og den øvre delen av breen ligger like under Surtningssue. Breen er i tillegg til Surtningssue omgitt av Blåbreahøeene og Søraustre Styggehøbreatinden. Breen er nok en av de mindre besøkte i Jotunheimen, da den har lang anmarsj. Nabobreene Syggehøbreatinden og Surtningsbreen er nok mer besøkte da disse gir lettere tilgang til fjellene i området.

Blåbrean med Blåbreahøe og Surtningssue.

STYGGEHØBREAN

61°34′43″N 08°33′23″Ø

Styggehøbrean ligger i Memurutindmassivet og er lettest tilgjengelig fra Glitterheim. Breen gir tilgang til Memurudalen gjennom Styggehøbreskardet. Breen er omgitt av flotte tinder som Veotindene og Styggehøbreatindene, som enkelt lar seg bestige fra breen - særlig på ski vinterstid. Vinterstid er det også kvistet skiløype opp Styggehøbrean, som en del av ruten mellom Glitterheim og Memurubu.

Styggebrehøan ligger i Memurutindmassivet og er lettest tilgjenglig fra Glitterheim.
To reinsdyr ved sprekkområdet på Bukkeholsbrean.

Turer på bre innebærer risiko og mange av breene i Jotunheimen har store områder med sprekker og breglepper. Mange av breene i Jotunheimen ligger inn til bratte fjell og breglepper utjør en særlig risiko. Turer på bre krever utstyr og kunnskap om trygg ferdsel. Turisthyttene i Jotunheimen er behjelpelige med å skaffe til veie brefører. Fra flere av hyttene er det daglige føringer til breene i området. Det holdes også mye brekurs på breene i Jotunheimen. Vinterstid er mange av breene tryggere, men dette varierer mye med snøforholdene. Mange krysser breene i Jotunheimen i forbindelse med toppturer, men også dette utgjør en risiko. Forhør deg på hyttene om snøforholdene på breene i området og hvorvidt de er trygge å ferdes på. En bør som hovedregel alltid være utstyrt med- og benytte sikringsutstyr ved kryssing også vinterstid.

 

 

Høgruta i Jotunheimen

Jotunheimen har fått sin Haute Route og på kort tid har ruten blitt usedvanlig populær. Høgruta i Jotunheimen går over de høyeste fjellene i Nord-Europa, et utmerket område for toppturer vinterstid. Fra Gjendesheim i øst går en over 5 av av Jotunheimens høyeste topper før en ender på på Krossbu i vest etter å ha tilbakelagt nesten 90 km og 7.000 høydemetere på ski.

Les mer

KLAR FOR TOPPTUR SOM KREVER KRYSSING AV BRE?