Skardstinden (2.374 moh) er Norges femte høyeste fjell og en av de mest spektakulære stortoppene i Galdhøpiggmassivet. Via vestryggen — fire hammere og enkel klatring — venter ett av Jotunheimens flotteste topputsikt, og videre en eksponert ryggtravers til det markante hornet Nåle (2.310 moh).
Skardstinden (2.374 moh) er Norges femte høyeste fjell og ligger i Galdhøpiggmassivet mellom Leirdalen og Visdalen. Fra toppen av Galdhøpiggen ser en rett inn i den stupbratte østveggen — Skardstinden ser herfra nærmest ubestigelig ut. Baksiden er mer fremkommelig, men Skardstinden er ikke det enkleste fjellet å bestige. Fjellet er flott til omgitt av breer på alle kanter: under nordveggen ligger Heimre Illåbrean, under østveggen Storjuvbrean, og mot sør Nørdre Illåbrean.
Normalruten klatrer vestryggen opp til toppen. Sørvestflanken ser enklere ut, men er bratt og har mye løs stein — den benyttes hyppigst på vinteren med stabil snø, mens de fleste foretrekker vestryggen på tørt føre. Fra Vestre Skardstinden ser vestryggen steil og kvass ut, og her tar en frem tau, klatreseler og litt sikringsutstyr. En klyver og klatrer fire hammere opp mot toppryggen — luftig mot nord, men det er godt med tak og gode sikringsmuligheter. Klatringen er gradert til 2–3.
Fem 2.000-meterstopper og Nåle
Turen starter fra Geitsætre i Leirdalen og inkluderer hele fem 2.000-meterstopper på én runde: Dumhøe (2.182 moh), Dumhøes sørtopp (2.177 moh), Vestre Skardstinden (2.220 moh), selve Skardstinden (2.374 moh) og Nåle (2.310 moh). Fra toppen av Skardstinden leder en vakker, spektakulær og luftig travers sørover mot Nåle — et markant horn med en tydelig spiralformet renne opp til topps. Med rappeller ned og tilbake til Geitsætre er turen over 17 kilometer og stiger mer enn 1.700 høydemeter. Det går fort 11–13 timer, alt etter tempo og føre på klatrepartiene.
Innmarsj via Dumhøe til Vestre Skardstinden
Bratt fjellside, platålandskap og to 2.000-meterstopper — før klatringen begynner
Fra Geitsætre i Leirdalen går det sti oppover fjellsiden. Høydemetrene går fort unna i den bratte åpningen, før terrenget flater mer ut i et platålignenede landskap — karakteristisk for mange av fjellene i Galdhøpiggmassivet. Vi tar med oss en stopp på Dumhøe (2.182 moh) og følger stupkanten mot Heimre Illåbrean mot Dumhøes sørtopp (2.177 moh) — og videre til Vestre Skardstinden (2.220 moh). Fra Dumhøe er utsikten mot vestryggen og den stupbratte nordveggen til Skardstinden formidabel: Heimre Illåbrean liegt langt under, og Skardstinden fyller horisonten. Mot sør ser man tydelig hvordan Bukkehøe (2.314 moh) har et platå som brått avskjæres med stupbratte fjellsider ned mot breen — en av de mest karakteristiske profilene i massivet.
Ved Vestre Skardstinden ser vestryggen steil og kvass ut, og her tar en frem tau, klatreseler og litt sikringsutstyr. Herfra er det ikke lenger tur — det er klatring.
Fire hammere opp vestryggen til Skardstinden
Luftig klatring i grad 2–3 med gode tak og sikringsmuligheter — og ett av Jotunheimens beste topputsikt
Fra Vestre Skardstinden starter klatringen opp fire hammere mot toppryggen. Det er luftig mot nord hele veien, men når en kommer tettere på ryggen ser en at klatringen er forholdsvis grei — gradert til 2–3 med gode tak og gode sikringsmuligheter. Den siste av de fire hammerne er den bratteste og mest krevende, like under toppryggen. Vel oppe er utsikten vid i alle retninger.
«På motsatt side av Storjuvbrean ser vi rett inn i Galdhøpiggens vestlige side med Veslepiggen og Storjuvtinden på hver sin side — en konsentrasjon av noen av landets høyeste topper samlet i ett bilde.»
Fra toppen av Skardstinden er utsikten selvsagt vid og flott. På motsatt side av Storjuvbrean ser vi rett inn i Galdhøpiggens vestlige side med Veslepiggen og Storjuvtinden på hver sin side. Mot sør ser vi Bukkehøe (2.314 moh) fra den siden den tar seg aller flottest ut — platået som brått avskjæres med stupbratte fjellsider ned mot breen. I bakgrunnen ser vi Storgrovhøe og traversen mellom Bakre Storgrovhøe og Søre Heimre Illåbreatinden. Også Dumhøe (2.182 moh), som vi besøkte på vei opp, er godt synlig herfra — sett fra Skardstinden ser det ut som et lite vippende platå langt under.
Traversen til Nåle — og historien bak bestigningene
Spektakulær og luftig ryggtravers sørover, med stedvis overheng — og et horn med storslagen utsikt tilbake mot Skardstinden
Fra toppen av Skardstinden leder en vakker, spektakulær og luftig travers sørover mot Nåle. Traversen er stedvis med overheng og er en av de fineste ryggpassasjene i Jotunheimen. Nåle er et markant horn eller tind helt sør på ryggen. En klyver enkelt opp en tydelig og markert renne formet som en spiral, men rennen kan oppleves som svært luftig. Toppen av Nåle har god plass og en storslagen utsikt — særlig nordover eggen til Skardstinden. Returen går normalt samme vei med rappell ned nordryggen.
Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1885 forteller om gjentatte forsøk på å bestige Skardstinden for første gang. To av führerne, Severin Wleugel og Oskar Kristiansen, hadde hver for seg prøvd å bestige toppen uten å lykkes. Sommeren 1884 slo de to seg sammen med skolebestyrer Thor og gjorde et mislykket forsøk opp vestryggen. Til slutt lyktes de med å bestige Skardstinden opp sørvestflanken fra Nørdre Illåbrean. Boken beskriver bestigningen slik: «…de fant bestigningen av tinden fra denne siden temmelig lett; det var bratte urer, men på enkelte steder nær ingen vanskeligheter å tale om.»
Nåle ble besteget to år senere, i 1886, av Johannes Vigdal og Richard F. Ball. De kom veien om toppen av Skardstinden. Ball ventet i skardet og så spent på at Vigdal klatret først opp. «Quite easy» ropte Vigdal til Ball, som da kom etter. Turen er beskrevet i Den Norske Turistforenings Aarbog fra 1888. Etterhvert har de fleste egger og vegger på Skardstind blitt klatret — men det er fremdeles noe eget ved å stå på Nåle og skue nordover langs den luftige ryggen man akkurat har traversert.
Skardstinden
61°38′00″N 08°15′56″Ø
2.374 moh.
Lom, Innlandet, Norge
Dumhøe, Skardstind og Nåle
«Skardstinden og Nåle er en av de store turdagene i Jotunheimen — lang, krevende og til tider eksponert, men hele veien belønnet med omgivelser som er vanskelig å toppe. Fem 2.000-meterstopper, utsikt mot noen av landets høyeste fjell og en ryggtravers som setter seg. Norges femte høyeste fjell fortjener dagen.»
Turer i samme område
På ski til Vesle Galdhøpiggen
Vesle Galdhøpiggen, eller Veslpiggen som den også kalles, er Norges sjette høyeste topp med sine 2.368 moh. Normalruten opp til toppen går opp den noe luftige nordøst eggen og kombineres…
Skardstinden og Nåle
Alpine turer · Klatring · Ryggtravers Galdhøpiggmassivet · Jotunheimen · 8 min lesetid Skardstinden (2.374 moh) er Norges femte høyeste fjell og en av de mest spektakulære stortoppene i Galdhøpiggmassivet….
Tverrbottindtraversen i Jotunheimen
Ryggtravers · Topptur Galdhøpiggmassivet · Jotunheimen · 9 min lesetid I den sørvestlige delen av Galdhøpiggmassivet, like ved Leirvassbu, strekker Tverrbottindan seg i en nord-sør-gående rekke langs kanten av Søre…
Topptur på ski til Bukkehøe
Bukkehøe (2.314 moh) ser imponerende ut fra Galdhøpiggen med sine loddrette fjellvegger mot øst. I vest er toppen en ypperlig skitopp med fin nedkjøring mot Leirdalen og mange høydemeter skikjøring….
Tverråtindan i Galdhøpiggmasivet
Tverråtindene i Jotunheimen er en rygg med tinder sør for Galdhøpiggen og Svellnosbrean. Store- og Midtre Tverråtinden er begge over 2.300 meter og har en storslagen utsikt – spesielt sør-…
Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen
Galdhøpiggen – Norges tak og høyeste fjelltopp. Med sine 2.469 moh er denne toppen, sammen med Besseggen, Jotunheimens mest populære turmål. Men det finnes flere måter å nå toppen av…
Tinderangling rundt Svellnosbrean
Alpine turer · Bretur · Ryggtravers Galdhøpiggmassivet · Jotunheimen · 17 min lesetid Rundt Svellnosbrean i Galdhøpiggmassivet ligger 12 topper over 2.000 meter — forbundet av kvasse egger, breer og…
Rundtur over Styggehøe og Tverråbrean
I Galdhøpigg-massivet, også kalt Ymisfjellmassivet, finner en flere større breer og mange flotte og luftige fjellrygger. En av disse fjellryggene er Styggehøe, som er en flott topp å bestige fra…
Svellnosbrean og Eventyrisen i Jotunheimen
I fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen ligger mange av landet høyeste fjell på lange tinderekker. Mellom disse tinderekkene ligger det botner med flere større og flotte breer. Mellom Galdhøpiggen og…
Luftige ryggtraverser i
— Hurrungane
I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.
