Tindemassivet Okstindan består av Nord-Norges høyeste fjell, med Oksskolten (1.916 moh) som den aller høyeste. Tindene er omgitt av Okstindbreen, en bre som flere steder strekker seg opp langs tindene til over 1.600 moh. Tett inntil breens vestlige del, Vestisen, ligger Rabothytta – et flott turmål i seg selv, og et fint utgangspunkt for å utforske Okstindan og Okstindbreen.
Rabothytta har en spektakulær beliggenhet på 1.200 moh, tett på Okstindbreen. Turen opp til hytten er et fint turmål i seg selv, og fra de store vinduene har en utsikt mot Okstindan i øst og Helgelandskystens tinder i vest. Hytten ble i 2020 stemt frem som Den Norske Turistforenings fineste selvbetjente hytte.
Fra Rabothytta er det enkelt å ta seg inn på Okstindbreen, som er Norges åttende største isbre. Dette er en kåpebre som omgir Nord-Norges høyeste fjellmassiv og tinder. Av Nord-Norges tre topper som er høyere enn 1.900 moh ligger to av dem i Okstindmassivet, og Oksskolten (1.916 moh) er landsdelens høyeste fjell. En finner ikke høyere topper sørover før Snøhetta på Dovrefjell.
Hytten, breen og Nord-Norges tak
Turen deler seg naturlig i to: opp til hytten, og videre inn på breen. Mange nøyer seg med det første – og det er en fullverdig tur i seg selv. Men fra Rabothytta åpner det seg et brelandskap som få andre steder i landet kan måle seg med, med flere topper som lar seg bestige direkte fra isen.
Rabothytta
61°38′25″N 08°18′21″Ø
1.188 moh.
Rauma, Norland, Norge
Okstindbreen høyeste punkt
Nord-Norges høyeste fjell
Okstindan i Hemnes har Nord-Norges høyeste fjell. Oksskolten står 1916 moh., og to av landsdelens tre topper over 1900 meter ligger i dette massivet. Rundt dem ligger Okstindbreen, Norges åttende største bre, med Vestisen som vestarm og Austre Okstindbreen mot nordøst. Turen går fra Leirskardalen til Rabothytta og videre opp breen, 31,3 kilometer tur-retur.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · På tur i fjellene langs Helgelandskysten
Opp Leirskardalen
Fra vinterparkeringa innerst i Leirskardalen, 284 moh., går det rett opp. Grusveien videre innover brøytes ikke, men sent på våren kan den være kjørbar et stykke. Det finnes ingen preparert eller merket vinterled her, så linja velges etter forholdene. Herfra stiger det jevnt sørover mot Gråfjellet og Mørkbekktjønna på 847 moh.
Steinbua og Babelens tårn
Steinbua ligger på rundt 908 moh. og er nødbua på veien inn. Den første muren ble satt opp i 1969, og i 1976 kom tårnet som fikk kallenavnet Babelens tårn, fordi snøen ofte begravde bua helt. Herfra følger linja sommerstien videre østover mot Rabothytta. Bua er bakgrunnen for at den nye hytta kom: den var rett og slett for liten.
Rabothytta · 1188 moh.
Rabothytta står rett ved vestarmen av breen og erstattet gamle Steinbua da den sto ferdig i 2014. I 2020 ble den kåret til Den Norske Turistforenings fineste selvbetjente hytte. De store vinduene vender øst mot Okstindan og vest mot fjellene på Helgelandskysten. Hytta er ubetjent og låst, eies av Hemnes Turistforening og krever medlemskap og standard DNT-nøkkel. Artikkelen oppgir ni kilometer og rundt tusen høydemeter opp hit.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · På tur i fjellene langs Helgelandskysten
Ut på Vestisen
Fra hytta bærer det ut på Vestisen, vestarmen av Okstindbreen, som er omtrent ni kilometer lang. Okstindbreen er en kåpebre: den ligger som et lokk over massivet og sender armer ut i flere retninger. Her kreves full breutrustning med tau og sele, og stegjern hvis isen er hard. Videre stiger det slakt østover mot bandet mellom Okstinden og Tvillingtindan.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · Utstyr for breferdsel · Snødekket bre og kameratredning
Toppen av Okstindbreen
Høyeste punkt i sporet ligger på rundt 1560 moh., i bandet mellom Okstinden og Tvillingtindan. Artikkelen setter brestoppen til omtrent 1570 moh. Herfra ser du ned på Vestisen i vest og Austre Okstindbreen i nordøst, og toppene står på rekke rundt deg. Dette er vendepunktet i sporet, og herfra går det samme vei tilbake til hytta.
Opp nordøstryggen
Fra vendepunktet på breen er det en snau kilometer nordover under østsiden av fjellet til foten av nordøstryggen. Derfra er det rundt 285 høydemeter opp ryggen til toppen av Okstinden, 1807 moh., og samme vei ned igjen. Linja her er tegnet inn etter terrengmodellen, for sporet som ligger til grunn snudde nede på breen. De bratteste partiene på ryggen ligger rundt tretti grader.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · Snødekket bre og kameratredning
Landsdelens tak
Oksskolten er Nord-Norges høyeste fjell og nås fra breen over nordryggen. Artikkelen nevner at det kan bli bruk for stegjern hvis underlaget er hardt. Lenger øst på ryggen står Okshornet, den andre av massivets to topper over 1900 meter. Artikkelen peker på at det ikke finnes høyere fjell sørover før Snøhetta på Dovrefjell.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · Snøhetta
Åttende største i Norge
Okstindbreen er Norges åttende største bre. Den er bygd opp av to hovedarmer: Vestisen som går vestover og er rundt ni kilometer lang, og Austre Okstindbre mot nordøst. Høyeste punkt er omtrent 1570 moh. mellom Okstinden og Tvillingtindan, laveste 735 moh. ved foten av Austre Okstindbre nede ved Bretjønna. I tillegg kommer Charles Rabot-breen, Corneliussenbreen, Bessedørbreen og Steikvassbreen.
Peter Stordal og Charles Rabot
Peter Stordal fra Vefsn gikk til topps på Oksskolten 16. september 1883, alene og i tåke, og skar navnet sitt inn på toppen. Det er den første kjente bestigningen. Noen dager senere sto franskmannen Charles Rabot der. Han var geolog, glasiolog og reisende, studerte Okstindan og Svartisen på 1880-tallet og var første mann på Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise. Både brearmen og hytta bærer navnet hans.
Fire hytter rundt massivet
Rabothytta er ikke alene om breen. Gråfjellhytta ligger også på vestsiden ved Vestisen, Stekvasselv gård i sørøst er betjent, og i nord ligger Kjennsvasshytta og Gressvasshytta nær den blå isen på Austre Okstindbre. Rabothytta er likevel den som trekker flest, og turen dit er et mål i seg selv like mye som et utgangspunkt for breen.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · På tur i fjellene langs Helgelandskysten
Sesong, vei og utstyr
Sesongen er desember til mai. Det finnes ingen merket vinterled, så navigasjon og terrengvurdering må du stå for selv, og været skifter fort her ute mot kysten. Snøfall mens du er inne kan gjøre at du blir snødd inne, og grusveien inn brøytes ikke. På breen er full breutrustning et krav, og artikkelen understreker at erfaring med breferdsel er nødvendig.
Les mer: På ski til Rabothytta og toppen av Okstindbreen · Utstyr for breferdsel · Snødekket bre og kameratredning · Når bør du bruke tindeveileder · På ski til toppen av Svartisen – Snøtinden
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Ruten opp til Rabothytta
Gjennom Leirbotnet og forbi Steinbua – ingen merket vinterrute
Turen til Rabothytta starter vinterstid fra parkeringsplassen innerst i Leirskardalen. Her treffer en snøgrensen og kan følge veien oppover og inn i Leirbotnet. Dersom en benytter toppturski, bør en følge høyden sammenhengende rett sørover mot Mørkbekktjønna på 847 moh. Herfra følger en det som er markert som sommersti på kartet, forbi Steinbua og videre de siste høydemetrene opp til Rabothytta.
«Det finnes ingen preparerte løyper eller merkede ruter vinterstid. En må navigere, vurdere terrenget og ta trygge valg på egen hånd.»
Sent på våren kan det være mulig å kjøre lenger inn på grusveien, men vær oppmerksom på at veien ikke brøytes – snør det mens du er på tur, kan du bli snødd inne. Rabothytta er en ubetjent DNT-hytte eid av Hemnes Turistforening. Den er låst, og en må ha DNT-medlemskap og standardnøkkel for å komme inn.
Opp Vestisen til breens høyeste punkt
Der de to hovedbreene møtes, mellom Okstinden og Tvillingtindan
Toppen av Okstindbreen ligger på rundt 1.570 moh, i bandet mellom Okstinden og Tvillingtindan. Herfra strekker breen seg ned mot sitt laveste punkt på 735 moh, som er bunnen av Austre Okstindbreen ved Bretjønna. På breens høyeste punkt møtes de to hovedbreene som utgjør Okstindbreen: Vestisen og Austre Okstindbre. Det er Vestisen en har tatt seg opp fra Rabothytta – en ni kilometer lang brearm i vestlig retning.
Tvillingtindan (1.824 moh) tar seg godt ut fra breen og ligger like sør for Okstinden. På breens høyeste punkt står en mellom disse to og har flott skue over Vestisen i vest og Austre Okstindbreen i øst. Her ser en også tinderekken som avskjærer Austre Okstindbreen i øst, med Oksskolten og Okshornet.
En rekke mindre breer og brefall ligger øst igjen for denne tinderekken, blant annet Charles Rabot-breen og Corneliussenbreen. Også i de bratte stupene vendt mot sør ligger flere mindre breer, som Bessedørbreen og Steikvassbreen.
Toppene som lar seg bestige fra breen
Okstinden via nordøstryggen, og Oksskolten opp nordryggen
Okstinden (1.807 moh) bestiges opp nordøstryggen. Kommer en på ski fra Rabothytta, går en først over Vestisen til Okstindbreen og opp til bandet mellom Okstinden og Tvillingtindan (1.824 moh), hvorfra en runder rundt Okstinden til nordøstryggen og bestiger toppen.
Oksskolten (1.916 moh) – Nord-Norges høyeste fjell – lar seg også bestige vinterstid som del av en skitur, med rute opp toppens nordvendte rygg. Stegjern kan være til hjelp ved isete forhold.
Les mer: Utstyr for breferdsel – tau, sikring og personlig utstyr
Franskmannen som ga navn – og bonden som kom først
Charles Rabot, Peter Stordal og Babelens tårn
Navnet Rabot går igjen flere steder rundt Okstindan. I tillegg til hytten har det også gitt navn til et av brefallene som løper ut mellom Oksskolten og Okshornet – Charles Rabot-breen. Charles Rabot var fransk geolog, glasiolog og reisende, som tilbrakte mye tid på å studere fjellene og breene rundt Okstindan og Svartisen i 1880-årene. Han var en av de første, men ikke den aller første, til å sette foten på Oksskolten. Han regnes derimot som førstebestiger av Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise.
Det er Peter Stordal som med sin bestigning 16. september 1883 regnes som førstebestiger av Oksskolten – en tur som gikk i tåke, bare dager før Charles Rabot gikk til topps på Nord-Norges høyeste fjell. Stordal, som var fra Vefsn, gikk turen alene og risset navnet sitt inn i fjellet på toppen.
På veien opp mot Rabothytta passerer en den noe spesielle hytten Steinbua. Den fungerer i dag som nødbu og er nok mer ivaretatt som en del av historien. Hytten er et lite lappeteppe av ulike byggetrinn, men den første muren ble murt i 1969. Tårnet som er bygget har kallenavnet «Babelens tårn» og kom på plass i 1976 – det ble reist på grunn av snømengdene, som fort gjorde at hytten rett og slett snødde ned. Rabothytta er reist for å erstatte Steinbua, og står ferdig i 2014.
Okstindan rundt – hytte til hytte
Et hyttenett som gjør turen rundt breen til en flerdagstur
En rekke turisthytter er bygget i området rundt Okstindfjellmassivet, noe som gjør at turen rundt Okstindbreen er blitt en flott hytte-til-hytte-tur.
Gråfjellhytta og Rabothytta ligger i den vestlige delen og tett på Vestisen. Stekvasselv gård er en betjent hytte i den sørøstlige delen av massivet, mens en i nord finner Kjennsvasshytta og Gressvasshytta, med kort avstand til den flotte brearmen og blåisen til Austre Okstindbreen.
Les mer: På tur i fjellene langs Helgelandskysten
«Rabothytta er turmål og utgangspunkt på samme tid. Fra de store vinduene ser en Helgelandskysten i vest og Okstindan i øst – og rett utenfor døren begynner Norges åttende største isbre. Går en videre inn på Vestisen og opp til bandet mellom Okstinden og Tvillingtindan, står en midt i det som er Nord-Norges tak. Det er få steder i landet der hytte og brelandskap møtes så tett.»
Turer i samme område
Luftige ryggtraverser i
— Hurrungane
I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.
