Search

Topptur på ski til Storgrovhøe i Jotunheimen

Utsikt fra toppen av Bakarste Storgrovhøe.

Storgrovhøe ligger nord i Galdhøpiggmassivet og har sitt høyeste punkt, Bakerste Storgrovhøe, 2.259 moh. Storgrovhøe en flott skitopp med enkel tilgang fra Ytterdalssætre i Leirdalen gjennom hele vinteren. Med over 1.360 sammenhengende høydemeter får en lang og fin sammenhengende skikjøring. Fra toppen får en den ville utsikten inn blant Jotunheimen's høyeste fjell og mektige brelandskap.

Bakarste Storgrovhøe sett fra Fremste-.

Fremste- (2.253 moh) og Bakarste Storgrovhøe (2.259 moh) er topper helt nord i Galdhøpiggmassivet omgitt av Heimre Illåbrean i vest og Storjuvbrean i øst. Toppene er svært godt egnet for toppturer på ski og tilgjengeligheten er god hele vinteren gjennom, da turen gjerne starter fra Ytterdalssætre like ved riksvei 55. Denne delen av riksveien er helårsåpen.

Toppene er ikke blant de mest gåtte i området, fort litt glemt til fordel for den populære naboen Loftet og mange av de andre snørike toppene øst for Leirdalen og ved Sognefjellet. Kanskje er årsaken at den nordvestlige fjellsiden i bunnen av Leirdalen ofte kan se litt avblåst ut og med mindre snø og kortere sesong en toppene lenger vest.

Turen starter fra Leirdalen ved Ytterdalssætre fra hvor en tar seg oppover i slakt terreng mot Heimre Illåe på rundt 1.200 moh. Dette første partiet kan ofte være litt snøfattig sent på året, men snøen legger seg i søkk og renner som gjør at en likevel kan få en fin og sammenhengende skikjøring også her. Når en kommer opp til Heimre Illå står en ved utløpet av dalføret formet av Heimre Illåbrean. Her blir det fort mer snørikt. Vi følger dalsøkket oppover og på rundt 1.450 befinner en seg i den bratteste delen. Denne delen er skredterreng med bratthet som overstiger 30 grader, samt utgjør en terrengfelle for utløpssoner fra de bratte omliggende fjellsidene. Er det skredfare bør en heller legge ruten noe lenger øst, der det er mer avblåst og kan være mindre fare for skred ovenfra. I dette området bør en gjøre gode vurderinger av forholdene og terrenget en står i, samt omgivelsene med tanke på skred.

Traversen mellom Bakre Storgrovhøe og Søre Heimre Illåbreatinden sett fra Skardstinden.
Fremste- og Bakarste Storgrovhøe sett fra nord.

Etter å ha forsert den bratteste og mest utsatte delen flater det ut og en kommer opp til utløpet av Heimre Illåbrean. Her åpner det seg et nytt og virkelig flott landskap. En har bratte, høye stup over oss mot øst. Breen leder oppover mot mektige Skardstinden.

Her er ofte snøforholdene best inn mot de bratte stupene mot vest, men her skal en også være oppmerksom på skred og skavelbruddfare. Fra den østlige siden av breen tar en seg videre opp mot toppen av Fremste- og Bakarste Storgrovhøe i en lang og fin flanke med jevn stigning og ofte gode snøforhold. Bak oss har vi flott utsikt inn i Breheimen og mot Hestbreapiggan, men det er når vi kommer til toppen at utsikten vikelig imponerer. Toppsamlere vil gjerne gå innom begge toppene, men begge toppene er uansett vel verdt et besøk.

Fra begge toppene stuper det bratt ned mot Storjuvbrean og en har en mektig utsikt over hele breen med omliggende spektakulære fjell. Galdhøpiggen viser seg fra sin mest alpine side og vi ser også resten av den alpine tinderekken med Veslepiggen, Storjuvtinden og Ymmelstinden. Skaret mellom Veslepiggen og Galdhøpiggen, Porten, er en mye benyttet overgang mellom Storjuvbreen og Styggebreen. Videre ser vi Illåbandet med Bukkhøe i bakgrunnen før mektige Skardstinden med Nåle reiser seg.

Fra Bakarste Storgrovhøe har en også bratte stup ned mot Heimre Illåbrean i vest. Her ser vi ned på den flotte og alpine tinderekken som skiller Storjuvbrean fra Heimre Illåbrean, med Storgrovtinden, Nørdre - og Søre Heimre Illåbreatinden. Tindene i området her har fått lange og krevende navn.

Nørdre Heimre Illåbreatinden, Storgrovtinden og Bakarste Storgrovhøe sett fra Storjuvtinden.
Storjuvbreen med omliggende stortopper sett fra Stogrovhøe.

Fra Bakerste Storgrovtinden er det ved gode snøforhold en lang og sammenhengende nedkjøring helt ned til Leirdalen igjen. Særlig fin skikjøring kan en få i flanken ned mot Heimre Illåbrean.

Tinderekken ned fra Bakerste Storgrovhøem, over Storgrovtinden og til Nørdre Heimre Illåbreatinden kan eventuelt traverseres med skiene på sekken, ved å gjøre rappeller ned fra Storgrovhøe og Storgrovtinden. En kommer da ned i skaret mellom Søre- og Nørdre Heimre Illåbreatinden og kan kjøre ned Heimre Illåbrean mot Leirdalen. Opp til Storgrovtinden er det klyving i bratt og utsatt terreng.

 

Det står lite om Storgrovhøe i fjelliteraturen og hvem som er førstebestigere at toppene er ikke kjent. Storgrovtinden ble besteget for første gang så sent som 20. juli 1947 av D. B. Burchardt og Rolf Ødegård. De la turen over Storjuvbreen fra Juvassytta og gjennom Porten. Traversen ble gått fra sør mot nord, et veivalg som krever noe klatring og sikring.

Både bre og fjell har fått navn med benevnelsen "Illå". Illå er en ille eller krevende elv. På våren og når vannføringen øker fra breen og snøsmelting tiltar bør en være oppmerksom på at det i juvet vet Hærahugen renner en kraftig elv under snøen og at en ikke går på snøbreer som plutselig går.

Galdhøpiggens nordvestvendte rygg.
Velsepiggen og Galdhøpiggen sett fra Storgrovhøe.

BAKARSTE STORGROVHØE

TIMER
Avstand
KM
MOH
HØYDEMETRE
Randonnée ski
Randonnée ski
Skredfare

Bakarste Storgrovhøe

2.259 moh

61°38′37″N 8°16′7″Ø

Lom, Innlandet, Norge

1.5K Views
Close
Tinderangel.no © Copyright 2023. All rights reserved.
Close