Rundt Svellnosbrean i Galdhøpiggmassivet ligger 12 topper over 2.000 meter — forbundet av kvasse egger, breer og rappeller. Turen er den komplette tinderangleropplevelsen i Nord-Europas høyestliggende fjellmassiv, og avsluttes opp sørvestryggen til toppen av Galdhøpiggen.
Svellnosbrean rundt
Rundt Svellnosbrean i Galdhøpiggmassivet står en ring av topper over 2000 meter, bundet sammen av kvasse egger, breer og rappeller. Turen går over to dager fra Spiterstulen: over Tverråtindane første dag, med bivuakk under Ymmelstinden, og over Ymmelstinden, Storjuvtinden og sørvestryggen til Galdhøpiggen andre dag. Ned igjen følger ruten stien over Keilhaus topp.
Les mer: Tinderangling rundt Svellnosbrean · Jotunheimens flotteste ryggtraverser
Forbi Eventyrisen
Fra Spiterstulen, 1100 moh., følger ruten stien opp mot Eventyrisen, den blå isen på nedre del av Svellnosbrean. Vi gikk ikke inn på breen, men videre opp til brekanten under Tverråryggen. Normalveien opp på ryggen var vanskeligere å finne enn ventet, og vi endte med en bratt snøbakke og klyving i grad 2 før vi sto på ryggen.
Les mer: Svellnosbrean og Eventyrisen · Spiterstulen – Jotunheimens fremste basecamp
Tverråtindane
Langs ryggen, med stupbratt fjellside ned mot Svellnosbrean, når vi Midtre Tverråtinden, 2302 moh. Vestover venter dagens rappell, og med to 60-meterstau knyttet sammen går den i én taulengde. Fra skaret er det steinur opp til Store Tverråtinden, 2309 moh., det høyeste punktet første dag.
Les mer: Tverråtindan i Galdhøpiggmassivet · Tinderangling rundt Svellnosbrean
Bivuakk under Ymmelstinden
Fra Store Tverråtinden stuper det ned mot Svellnosbrean, og midt på breen stikker Svellnosbreahesten, 2181 moh., opp av isen. En avstikker ut dit er obligatorisk for den som samler 2000-meterstopper. Bivuakken sto på bandet like under Ymmelstinden, rundt 2200 moh., med Skardstinden og Nåle mot solnedgangen i vest.
Les mer: Tinderangling rundt Svellnosbrean · Skardstinden og Nåle
Ymmelstinden og Storjuvtinden
Ymmelstinden ser nesten ubestigelig ut nedenfra. Vi tok snøbakken til høyre for eggen og klyvde bratt og luftig videre til toppen, 2304 moh., omgitt av Svellnosbrean, Nørdre Illåbrean og Storjuvbrean. Videre til Storjuvtinden, 2344 moh., er det mye ur og klyving, og øst for toppen venter turens andre rappell ned på ryggen mot Galdhøpiggen.
Les mer: Tinderangling rundt Svellnosbrean
Sørvestryggen til Galdhøpiggen
Sørvestryggen er det store punktet på turen. Veggen ned mot Storjuvbrean i vest er stupbratt og gjør det luftig. Først en hammer med gode tak som vi sikret på grunn av tunge sekker, så mye luftig klyving, før ryggen flater ut over noen sva og vi står på toppen av Galdhøpiggen, 2469 moh. GPS-klokka gikk tom for batteri like under toppen, og resten av sporet er tegnet inn etter stien.
Les mer: Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen · Tinderangling rundt Svellnosbrean
Ned til Spiterstulen
Ned fra toppen følger vi stien mot Spiterstulen og plukker med oss Keilhaus topp, 2355 moh., og Svellnose, 2272 moh. Det gir 14 topper over 2000 meter på to dager. Denne delen er tegnet etter stien, siden GPS-sporet stopper under toppen. Nede i Visdalen venter Spiterstulen, og en kald øl i solveggen.
Les mer: Tinderangling rundt Svellnosbrean · Spiterstulen – Jotunheimens fremste basecamp
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Traversen Svellnosbrean rundt er en av de mest komplette fjellturene Jotunheimen har å by på. Turen går i fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen i Galdhøpiggmassivet, rundt alle toppene som omgir Svellnosbrean — hele 12 av dem over 2.000 meter. Turen kombinerer brevandring, klyving, enkel klatring og to rappeller, og avsluttes opp den luftige og spektakulære sørvestryggen til toppen av Galdhøpiggen (2.469 moh). Utgangspunktet er Spiterstulen i Visdalen.
Turen er svært lang og krevende, og passer for fjellvante folk med erfaring fra eksponert terreng — eller i følge med fører. Den kan gjennomføres på én lang dag dersom en starter tidlig og forholdene er optimale, men den naturlige løsningen er å bryte den over to dager med bivuakk på bandet mellom Svellnosbrean og Nørdre Illåbrean, like under Ymmelstinden. Det er en av Jotunheimens fineste bivuakkplasser, med utsikt mot Smørstabbtindan, Skardstinden og solnedgangen i vest mot Jostedalsbreen.
To dager, tolv topper og én stor avslutning
Traversen kan avbrytes via Tverråbrean dersom forholdene eller dagsformen tilsier det. Turen krever fullt bre- og klatreutstyr: tau, sele, rappellåtter, stegjern og isøks. Vann er en mangelvare langs ryggen — fyll på der du finner det. Tidsbruk avhenger sterkt av antall i turfølget, rutevalg, temperatur på topper og vær. Vi la ut fra Spiterstulen i midten av juli med stabilt høytrykk og vindstille — nær ideelle forhold.
Dag 1 — Tverråtindene og Svellnosbreahesten
Opp på ryggen ved Svellnosbrean, over Midtre og Store Tverråtinden med én rappell — og bivuakk med utsikt mot Skardstinden
Fra Spiterstulen følger vi stien opp mot Eventyrisen, den karakteristiske blåisen på nedre del av Svellnosbrean. Vi skal ikke inn på breen ennå, men fortsetter oppover til vi møter brekanten ved Tverråryggen. Her viser det seg å være vanskeligere enn antatt å finne normalveien opp på ryggen — vi ender med å ta oss opp en bratt snøbakke som fører til klyving i grad 2 og videre opp på Tverråryggen. Vel oppe har vi plutselig full oversikt over det vi skal igjennom: Svellnosbrean ligger under oss, Galdhøpiggen viser seg i det fjerne, og hele traverslinjen tegner seg tydelig.
«Vel oppe på ryggen er det steinur og ingen andre mennesker enn oss i turfølget. Det er varmt, utsikten er vid — og det er en lang vei igjen.»
Vi følger Tverråryggen langs den stupbratte fjellsiden ned mot Svellnosbrean til toppen av Midtre Tverråtinden (2.302 moh). Utsikten inn over Jotunheimen er videre enn fra de fleste andre steder i massivet. Etter en matbit fortsetter vi vestover langs ryggen mot den første rappellen — to 60 meters tau bundet sammen gjør det mulig å ta rappellen i én taulengde. Nede i skaret tar vi oss opp igjen i steinur til toppen av Store Tverråtinden (2.309 moh), der det nok en gang stuper ned mot Svellnosbrean. Toppen tilbyr panoramautsikt i alle retninger, og midt ute på breen ser vi Svellnosbreahesten (2.181 moh) stikke opp av isen. Vi tar en avstikker ned på breen og ut til toppen — en obligatorisk affære for dem som samler på 2.000-meterstopper, og et fint sted å betrakte traversen vi har bak og foran oss. Tilbake på ryggen velger vi å slå leir på bandet like under Ymmelstinden. Skardstinden (2.373 moh) og Nåle (2.310 moh) innrammer solnedgangen i vest. I bakgrunnen skimter vi Jostedalsbreen og Lodalskåpa. Fra soveposen kan vi studere morgendagens etappe opp Ymmelstinden.
Dag 2 — Ymmelstinden, Storjuvtinden og sørvestryggen til Galdhøpiggen
Turens morsomste etappe — breer på alle kanter, én rappell og en luftig klyvetur opp til Norges høyeste topp
Dag to begynner med solen over Svellnosbrean og Ymmelstinden rett foran oss. Fjellet ser nesten ubestigelig ut sett nedenfra — men det finnes to muligheter. Vi velger snøbakken til høyre for eggen fremfor å klatre selve eggen (grad 3, eksponert mot vest). Snøen er god og vi får trampet solide steg opp til fjellsiden, der det er bratt klyving i luftige omgivelser videre til toppen. Ymmelstinden (2.304 moh) er omgitt av breer på alle kanter — Svellnosbrean, Nørdre Illåbrean og Storjuvbrean — og er etter vår mening turens flotteste topp. Herfra ser vi toppen av Galdhøpiggen med huset og folkene der oppe, og sørvestryggen som vi snart skal opp.
«Denne delen av turen rundt Svellnosbrean er den morsomste og flotteste. Tinden er omringet av breer på alle kanter, og vi føler oss veldig nærme Galdhøpiggen.»
Fra Ymmelstinden tinderangler vi videre til Storjuvtinden (2.344 moh) — mye ur og klyving, men uten spesielt vanskelige partier. Øst for toppen venter turens andre og siste rappell, to taulengder ned til den kvasse ryggen mellom Storjuvtinden og Galdhøpiggen. To 60 meters tau bundet sammen gjør rappellen mulig i én taulengde. Nå gjenstår det store: sørvestryggen opp til Galdhøpiggen. Vestveggen ned mot Storjuvbrean er stupbratt og gjør det luftig oppover. Første utfordring er en hammer med gode tak som vi likevel sikrer — tunge sekker gjør det fornuftig. Videre opp er det mye klyving som er luftig, men alltid med gode tak. Så flater det ut med noen sva — og vi er på toppen av Galdhøpiggen (2.469 moh). Her møter vi horder av turgåere fra Spiterstulen og Juvasshytta. Fra toppen ser vi tilbake på hele traversen — og sørvestryggen ser spinnvill ut herfra. På vei ned mot Spiterstulen kan man plukke med seg Keilhaustopp (2.355 moh) og Svellnose (2.272 moh) — to ytterligere topper som bringer totalen opp i 14 besøkte 2.000-meterstopper på to dager.
«Det har vært en tung, men helt fantastisk morsom tur. To dager i det høyeste fjellet i Nord-Europa, uten andre mennesker enn oss på ryggene — og med solnedgangen mot Skardstinden fra soveposen som høydepunkt nummer to. Sjelden har en kald øl i solveggen på Spiterstulen smakt bedre.»
2 comments