Ryggtraverser er noe av de morsomste turene en kan gå - tinderangling over spisse tinder og kvasse egger med luftig utsikt. Klyving, enkel klatring, rappeller og brevandring - turen rundt Svellnosbrean i Jotunheimen er den komplette tur for tinderanglere i det som er Nord-Europas høyestliggende fjellmassiv. Turen rundt Svellnosbrean går over hele 12 2000-meter topper og målet er den høyeste av dem alle, opp vestryggen av Galdhøpiggen.

Svellnosbrean rundt avslutter med travers over Ymmelstinden, Storjuvtinden til Galdhøpiggen.

Traversen Svellnosbrean rundt i Jotunheimen er en komplett tur for tinderanglere. Her er kvasse og luftige egger som krever klyving, enkel klatring og rappeller. Turen går i fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen i Galdhøpiggmassivet over alle toppene rundt Svellnosbrean. Det er hele 12 2.000 meter topper langs traversen, der hovedmålet er sørvest-ryggen opp til toppen av Galdhøpiggen.

Turen er en svært lang og krevende tur for fjellvante folk eller i følge med fører. Tidbruken avhenger av værforhold og hvor mange som er med i turfølget. Turen krever bre- og klatre utstyr, da turen inneholder kryssing av bre, to rappeller, en hel del klyving og noe enkel klatring.

Dersom det er svært gode og stabile værforhold kan det anbefales å dele turen opp over to dager med en overnatting underveis på ryggen mellom Tverråbrean og Nørdre Illåbrean. Dersom en velger å gå turen i ett og samme strekk skal en starte turen tidlig og belage seg på en lang dag. Traversen kan avbrytes flere steder via Tverråbrean.

Det er midten av juli når vi går turen fra Spiterstulen. Det ligger et stabilt høytrykk over Sør-Norge og det er både varmt og vindstille i høyfjellet. Vi planlegger derfor å legge ut på traversen Svellnosbrean rundt med en overnatting i bivuakk underveis. Med bre- og klatreutstyr, samt utstyr for overnatting og oppkok av vann legger vi ut på turen tidlig morgen fra Visdalen.

Galdhøpiggen sett fra vest, like under Storjuvtinden (2.344 moh).

Eventyrisen er den nedre delen av Svellnosbrean, like ved Spiterstulen.

Midtre Tverråtinden (2.302 moh) sett fra Svellnosbrean.

Toppen av Midtre Tverråtinden (2.302 moh).

Tverråbrean Nørdre Bukkeholstindan (2.166 moh) sett fra Tverråtindan.

Store Tverråtindan (2.309 moh) sett fra Midtre Tverråtindan (2.302 moh).

Første del av turen følger stien fra Spiterstulen opp mot Eventyrisen, den flotte blåisen på den nedre delen av Svellnosbrean. Vi skal ikke inn på Eventyrisen i dag, men går videre oppover til vi møter brekanten av en snødekt Svellnosbrean, inntil ryggen av Tverråtindene. Her skal vi finne et passende opptak til ryggen, som viser seg å være litt mer utfordrende enn vi hadde tenkt. Å finne det som turbøker og klatreførere omtaler som normalveien er ikke like enkelt og vi ender opp med å ta oss opp en bratt snøbakke som leder oss opp til bratt klyving (grad 2) og videre opp på ryggen.

Vel oppe på ryggen er det flott utsikt ned mot Eventyrisen, over Svellnosbrean og mot vårt mål - Galdhøpiggen. Vi har nå oversikt over store deler av den flotte traversen vi skal følge rundt Svellnosbrean - og det ser ut som en virkelig flott tur. Men det skal heller ikke bli den enkleste ruten opp til toppen av Galdhøpiggen.

I sør ser vi ned mot en annen flott bre - Tverråbrean - omgitt av flotte topper som Styggehøe, Nørdre Bukkeholstindan og Bukkehøe. Bak oss i øst ruver Glittertinden.

Her oppe på ryggen er det steinur og ingen andre mennesker enn oss i turfølget. Det er varmt oppe på ryggen også, så det gjelder å få fylt på med vann der vi finner - da det er litte av dette på toppen av ryggen.

Vi følger Tverråryggen langs med den stupbratte fjellsiden ned mot Svellnosbrean til toppen av Midtre Tverråtinden (2.302 moh). Herfra er det en fantastisk flott utsikt over store deler av Jotunheimen og det går stupbratt ned mot Tverråbrean. Store Tverråtinden kommer godt til synet og den videre ryggen mellom Midtre- og Store Tverråtinden ser luftig ut. Etter en god matbit på toppen fortsetter vi litt videre vestover langs ryggen før vi møter vår første rappell.

En tilbakelagt tur over Midtre Tverråtindan (2.302 moh), med en rappell på vei ned.

Tverråbrean Nørdre Bukkeholstindan (2.166 moh) sett fra Tverråtindan.

Toppen av Midtre Tverråtinden (2.302 moh).

På vei over Tverråtindan med Tverråbrean og Bukkhøe i bakgrunnen.

Tverråbandet med Lindebergtinden (2.120 moh) og Bukkehøe (2.314 moh) sett vra Tverråtindan.

Svellnosbrean med Ymmelstinden (2.304 moh), Storjuvtinden (2.344 moh) og Galdhøpiggen (2.469 moh) sett fra Tverråtindan.

Svellnosbreahesten (2.181 moh) stikker opp av Svellnosbrean og er en obligatorisk avstikker om en samler på 2.000-meterstopper.

Store Tverråtindan (2.309 moh) sett fra Svellnosbreahesten.

Vi har med to 60 meters tau som vi binder sammen og gjør unna rappellen i en taulengde. Vel nede fortsetter turen i nok en steinur langs ryggen opp mot Store Tverråtinden (2.309 moh). Det er spesielt flott å se tilbake på Midtre Tverråtinden og ryggen som vi har tilbakelagt. Den ser luftig ut herfra.

På toppen av Store Tverråtinden er det igjen stupbratt ned mot Svellnosbrean og utsikten er flott i alle retninger. Vi blir sittende en stund på toppen i solen for å nok en gang spise og samtidig diskutere hvilke av Jotunheimens stortopper vi ser og har vært på tidligere. Spesielt Bukkehøe (2.314 moh) ser flott ut fra Store Tverråtinden. Nede på Svellnosbrean stikker også en mindre 2.000 meter topp opp av isen. Vi blir enige om å ta en avstikker over breen og ut på Svellnosbreahesten (2.181 moh) for å kunne krysse av også denne tinden på listen over besøkte 2.000 meters topper.

Selv om Svellnosbreahesten er en avrundet topp er det et fint besøk. Midt ute på isen er det fint å betrakte traversen vi har gått så langt og resten av toppene og ryggene vi skal følge. Det begynner å bli ettermiddag og diskusjonen går nå i hvorvidt vi skal starte klatringen opp Ymelstinden eller ta kvelden og starte på denne etappen i morgen tidlig. Vi tar oss over breen igjen og inn på ryggen mellom Tverråtinan og Ymelstinden. Ymelstinden ser luftig og bratt ut herfra, om ikke nesten helt ubestigelig ut. Vi bestemmer oss derfor for at det er en fin plass å overnatte her like under Ymelstinden, for å samle nye krefter til morgendagens etappe.

Og det skal vise seg å være ganske så rigtig at dette er en flott plass å brette ut liggeunderlaget og vindsekken på. Med utsikt mot Smørstabbtindan går solen ned i vest mellom den majestetiske Skartstinden (2.373 moh) og Nåle (2.310 moh). I bakgrunnen skimter vi Breheimen, Jostedalsbreen og Lodalskåpa. Det fremdeles helt vindstille og fra soveposen kan en ligge å betrakte morgendagens etappe og fundere på hvilket rutevalg en skal prøve seg på opp Ymmelstinden.

Bukkehøe og Nørdre Illåbrean sett fra Storjustinden.

Skardstinden i solnedgang sett fra soveposen på bandet mellom Svellnosbrean og Nørdre Ilåbrean, like under Ymmelstinden.

Utsikt fra soveposen til morgendagens start opp klyvepartien til toppen av Ymmelstinden (2.304 moh).

Ymmelstinden (2.304 moh) sett fra Storjuvtinden (2.344 moh).

Tinderangling mellom Ymmelstinden og Strojuvtinden på vei mot målet av Galdhøpiggen.

Ryggen mellom Storjuvtinden og Galdhøpiggen.

Solen har stått opp i øst og skinner over Svellnosbrean. Her er bare å starte dagen og siste del av traversen Svellnosbrean rundt. Etter å ha fått i seg mat og fått pakket sekkene tar vi oss bort til Ymmelstinden. Her er to muligheter - enten å klatre opp eggen (grad 3) som er luftig og eksponert, spesielt mot vest. Vi prøver oss på alternativet som er en bratt snøbakke til høyre for eggen. Snøen er god og vi får laget gode steg opp snøbakken og tatt oss inn på den bratte fjellsiden hvor det går greit å klyve videre opp mot toppen i bratte og luftige omgivelser.

Denne delen av turen rundt Svellnosbrean skal vise seg å være den morsomste og flotteste. På toppen av Ymmelstinden er det en utrolig flott utsikt. Tinden er omringet av breer på alle kanter - Svellnosbrean, Nørdre Illåbrean og Storjuvbrean. I tillegg føler vi oss veldig nærme toppen av Galdhøpiggen, da toppen av Galdhøpiggen med hytten og alle folkene der oppe nå synes. Det skal bli morsomt å komme opp den bratte sørvest-ryggen.

Først gjelder det å tinderangle seg videre til Storjuvtinden (2.344 moh) hvor det nok en gang er mye ur og klyving, men uten spesielt vanskelige hindringer. Øst for toppen av Storjuvtinden kommer turens andre og siste rappell på to taulengder. Våre to 60 meter tau gjør at vi tar rappellen i en taulengde. Det er en flott og morsom rappell ned til den kvasse ryggen mellom Storjuvtinden og Galdhøpiggen. Nå skal vi begi oss opp den store sjamøretappen opp sørvestryggen til toppen av Galdhøpiggen.

Sørvestryggen ser spennende ut nedenifra. Vestveggen ned mot Storjuvbrean er stupbratt, noe som gjør det litt luftig oppover. Første utfordring er et opptak over en hammer som har gode tak, men som vi velger å sikre med et tau grunnet de tunge sekkene vi har med.

Videre opp er det mye klyving som flere ganger føles utsatt, men som alltid har gode tak. PLutselig flater det ut med noen sva og vi begynner å ane at vi nærmer oss toppen av Galdhøpiggen. Vi kommer opp på snøen der vi møter horder av turgåere som kommer fra Spiterstulen og over Styggebreen fra Juvasshytta.

Gleden er stor over å være på toppen av Galdhøpiggen og traversen fra Ymmelstinden over Storjuvtinden og opp sørvestryggen ser jo spinnvill ut her fra. Kiosken på toppen er åpen og en pølse, sjokolade og cola smaker helt himmelsk.

Nå gjenstår returen ned mot Spiterstulen. På vei nedover kan en plukke med seg ytterligere to 2.000 meters topper om en ikke har besøkt disse tidligere; Keilhaustopp (2.355 moh) og Svellnose (2.272 moh) før det går bratt ned mot Spiterstulen på sti.

Vel nede på Spiterstulen er det blitt ettermiddag og vi er slitne etter to dager ute i fjellet. Det har vært en tung, men helt fantastisk morsom tur. Sjelden har en kald øl i solveggen på Spiterstulen smakt bedre enn denne!