Search

På ski til Vesle Galdhøpiggen

Velsepiggen og Galdhøpiggen sett fra Storgrovhøe.

Vesle Galdhøpiggen, eller Veslpiggen som den også kalles, er Norges sjette høyeste topp med sine 2.368 moh. Normalruten opp til toppen går opp den noe luftige nordøst eggen og  kombineres gjerne med en bretur over Styggebreen. Vinteren kan vare lenge i landets høyestliggende fjellmassiv, noe som gjør at foten av Veslpiggen gjerne nås enklest på ski til langt ut i juni.

Veslepiggen

61°38′25″N 08°18′21″Ø
2.368 moh.
Lom, Innlandet, Norge

Vanskelighetsgrad
t
Tid
moh
Høyeste punkt
km
Avstand
m
Høydemeter

Vår tur til Vesle Galdhøpiggen (2.368 moh) starter fra Juvvasshytta (1.841 moh). Herfra følger vi det som nå er en snødekt sommersti over Juvflye til kanten av Styggebreen. På Styggebreen går vi ut av skisporene som leder oss mot Galdhøpiggen og runder Galdhøe til Løyfte (2.191 moh) som ligger i skaret mellom Galdhøe og Vesle Galdhøpiggen. Herfra går det stup ned mot Storjuvbrean i vest.

Vi står nå foran Vesle Galdhøpiggen’s nordøst-vendte egg, som må klyves opp. En fester skiene på sekken her eller setter dem igjen i skaret. Eggen er luftig, men forholdsvis vid. I eggens øvrige del opplever en at det er bratt ned mot Storjuvbreen. På vinterstid er det normalt nødvendig med isøks og stegjern her, men de fleste går eggen usikret.

Vel oppe på toppen av eggen er vi oppe på Veslepiggens vestvendte flanke og herfra er det i overkant av 600 gjenstående meter mot varden på toppen. En må være særlig oppmerksom på skavler mot stupene i øst.

Fra toppen av Velsle Galdhøpiggen er det særlig Galdhøpiggen og den nordvestvendte ryggen mot toppen som fanger ens oppmerksomhet. I øst ser en ned mot Styggebreen og videre over mot Glittertindmassivet. I vest ser en ned mot Storjuvbreen og dens omliggende tinder som Skardstind, Storgrovtinden og Storgrovhøe. Mot nord ser en ned mot Leirdalen og Galdhøe (2.283 moh).

Vi følger samme vei tilbake il Løyfte ved å  klyve ned nordøst eggen.

Vesle Galdhøpiggen lar seg også fint kombinere med en tur over Galdhøe (2.283), som lar seg enkelt bestige opp den sørvendte flanken fra Løyfte. Fra Galdhøe følger en ryggen over til en mast som er reist like ved toppen av skiheisen på Vesljuvbrean. Her renner en så ned til Galdhøpiggen Sommerskisenter og går det siste stykket tilbake til Juvvasshytta.

Om en ønsker å unngå kryssing av Styggebreen er også turen over Galdhøe et fint alternativ når en skal til Vesle Galdhøpiggen. Styggebreen er kjent for å ha dype, snødekte sprekker. Det sikres derfor med tau ved ferdsel over Styggebreen. Også Styggebreen har avtatt i størrelse de seneste årene og issmeltingen har ført til at en ny 2.000-meter topp har kommet frem. Toppen (2.049 moh) ser mer ut som en steinrøys og passeres på vei over Styggebreen til Galdhøpiggen. Det var Ola Røysheim, en av datidens fremste fjellførere i Jotunheimen, som i 1855 var den første til å våge seg over den oppsprukne Styggebreen.

Det var de svenske turistene Niklas A. Lindhult og E. Lindbäch, som sammen med fjellfører Knut Vole foretok den første kjente bestigningen av «Lille Galdhøpiggen» og samtidig reiste den første varden på toppen 4. august 1897. De besteg toppen opp det som i dag er normalveien opp nordøst eggen og gikk fra Juvvasshytta over Styggebreen. Lindholt beskriver i Den Norske Turistforenings Årbok fra 1897 nordøst ryggen som en en urkam som måtte klatres i temmelig bratt ur, men som ikke bød på noen vanskeligheter – selv om eggen var nok så smal. Lindhult var på Juvvasshytta for å bestige Galdhøpiggen for sin fjerde gang og ønsket en ny rute til toppen. Det var da Knut Vole foreslo å legge ruten om Veslepiggen, som inntil da hadde vært ubestiget.Også Veslepiggens vegg mot sørvest klatres, men denne er  langt mer krevende og går over 8 taulengder og gradert til 6-. Det var Keith Robson, Lars Eivind Sulheim og Stein P. Aasheim som klatret sørvestveggen for første gang 18. mai 1975.

I skaret mellom Vesle- og Store Galdhøpiggen finner vi Porten, en bratt overgang i form av en renne mellom Styggebreen og Storjuvbreen. Her går også sørøsteggen opp til toppen av Veslepiggen, en populær 5-taulengders klatrerute som i øvre del går i fint og fast fjell og er gradert til 3+.

Det var også fjelfføreren som deltok som fører på førstebestigningen av Velsle Galdhøpiggen som fikk reist Juvvasshytta sommeren 1884. Hytten ble bygget for å kunne huse turister som skulle bestige Galdøpiggen fra Røysheim og som ikke hadde krefter eller ønske om å bestige Galdhøpiggen på en og samme dag. I dag er adkomsten til Vesle Galdhøpiggen betydelig enklere, da det går bilvei opp til Juvvasshytta, som vanligvis brøytes opp i mai. Det er en krevende vei å holde åpen, da forholdene her kan være vinterlige også på sommeren. Veien kan derfor bli stengt på kort varsel.

Vesle Galdhøpiggen er en fin tur fra Juvvasshytta, som får en viss alpin karakter med kryssing av Styggebreen og klyving opp nordøst eggen. Vinterstid er det nødvendig med stegjern og isøks opp eggen. Forholdene må vurderes, men det er normalt ikke nødvendig å sikre. Øvre del av eggen er luftig og noe eksponert mot nordvest.

Ferdsel på Styggebreen sikres ved at en går i tau. Vinterstid velger flere å gå uten tau på ski stykket over Styggebreen til Løyfte dersom det er vinter med gode snøforhold. Utstyr og kompetanse for ferdsel og redning på bre hører uansett med når en ferdes på snødekt isbre. En unngår ferdsel på Styggebreen ved å legge turen over Galdhøe.

Turer i samme område

Tverrbottindtraversen

I den sørvestlige delen av Galdhøpiggmassivet, like ved Leirvassbu, ligger Tverrbottindene. Sammen utgjør de en tinderekke som kan gåes i sin helhet. Tverrbottindtraversen er en flott og enkel ryggtravers der…

Topptur på ski til Bukkehøe

Bukkehøe (2.314 moh) ser imponerende ut fra Galdhøpiggen med sine loddrette fjellvegger mot øst. I vest er toppen en ypperlig skitopp med fin nedkjøring mot Leirdalen og mange høydemeter skikjøring….

Luftige ryggtraverser i

— Hurrungane

I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.

1.2K Views
Write a response

Legg igjen en kommentar

Close
Tinderangel.no © Copyright 2023. All rights reserved.
Close