Search

Soleibotntindtraversen i Hurrungane

Soleibotntind-traversen i den vestlige delen av Hurrungane mellom Lauvnostinden og Soleibotntinden (2.083 moh).

Det er i fjellmassivet Hurrungane, helt vest i Jotunheimen Nasjonalpark, at vi finner de villeste og mest alpine fjellene i landet. Her finner vi flere av landets høyeste fjell bundet sammen av smale fjellrygger og omgitt av stupbratte brefall. I den vestlige delen av Hurrungane finner vi Lauvanostinden (1.960 moh) og Soleibotntindene (2.083 moh). Ryggen som strekker seg fra Lauvanostinden til Søre Soleibotntinden over Store Soleibotntinden utgjør en smal og eksponert fjellrygg som kalles Soleibotntindtraversen. 

Store Soleibotntinden (2.083 moh) og Lauvanostinden (1.960 moh) er fine og enkle topper å bestige hver for seg, særlig på vinteren med ski på beina. Lauvanostinden bestiges opp ryggen fra nord, mens Store Soleibotntinden bestiges opp ryggen i vest. Soleibotntindtraversen er turen over ryggen mellom Lauvanostinden og Store Soleibotntinden og er en morsom travers med mye klyving i eksponert terreng. Den fulle traversen fortsetter også videre ut mot Søre Soleibotntinden.

Traversen er luftig og eksponert uten at det blir vanskelig klatring. Her er mye klyving, smale og eksponerte partier, snøbakker og noen spennende opptak. Turen er svært flott med særlig flott utsikt mot Ringstindene og Store Austanbottstind.

Soleibotntindtraversen starter enklest fra Tindeveien ved Tverrelvi. Skal en gå den fulle traversen over Søre Soleibotntind, kan Berdalsbotn være et godt utgangspunkt. Fra Tindevegen tar en seg greit opp mot toppen av Lauvanostinden (1.960 moh). Fra Lauvanostinden smalner det til sørover og eggen blir mer luftig og eksponert men ikke noen krevende partier. I enden av ryggen gjøres en rappell, men i stedet for å ta seg direkte ned siste delen av eggen fra Lauvanostinden kan en alternativt omgå ved å holde ned i vestsiden, for så å traversere bort mot en snørenne som fører opp under skardet mellom Østre- og Store Soleibotntind.

Herfra tar en seg opp til Østre Soleibotntind.  Det kan være aktuelt å sikre dette partiet, da det er eksponert. En klyver opp til en hylle like under toppen, fra hvor en lett tar seg opp mot toppen.

Austre Soleibotntind (2.030 moh) er en flott topp med flott utsikt ned i Ringsbotn og Ringsbreen som ligger like under. Utsikten er flott mot Dyrhaugsryggen og Ringstindene med Store Ringstind. I tillegg er det flott å betrakte ryggen mellom Store- og Soleibotntinden herfra.

Fra Nørdre Soleibotntind følger vi en svært kvass rygg mot skadet mellom Nørdre- og Store Soleibotntind. Den er luftig og eksponert, men gode tak. Fra skadet mot Store Soleibotntind er det en bratt og eksponert snøbakke som følges. Vi møter på noen hammere som har klatregrad opp mot 4 og 5-, men som gjøres med et opptak. Disse kan også enkelt unngås ved å runde disse mot høyre eller vest.

Mot toppen til Store Soleibotntind følger vi en bratt snøflanke opp nordøstryggen. Ryggen har stup mot Ringsbreen i øst og er eksponert ned mot Soleibotane. En skal passe på skavler over Ringsbotn. Ryggen vider så ut før en kommer opp mot Store Soleibotntind (2.083 moh). Her er det en enestående utsikt ut sørøstryggen mot Søre Solebotntind og Store Ringstind. og i sør kommer hele ryggen opp mot Vestre- og Store Austanbottstind (2.203 moh) til syne. Denne ryggen er virkelig et flott og imponerende syn, med de bratte stupene ned mot Berdalsbreen. Det er også flott utsikt tilbake mot traversen som er tilbakelagt over Lauvanostinden og Nørdre Soleibotntind.

Fra Store Soleibotntind går det greit videre mot Søre Soleibotntind. Det er en del eksponerte, bratte og litt løse partier. Fra Søre Soleibotntind fortsetter en svært smal og luftig rygg videre øst over, som er morsom å traversere.

Soleibotntindtraversen er ikke en teknisk krevende klatretur, men en morsom tur med mye klyving og korte enklere klatrepartier. Like så fult er det en krevende tur i form av at den er svært eksponer over store deler av ryggen. Det er mye løs stein og det kan forekomme partier med is- og snø som krever bruk av stegjern og isøks. De fleste vil derfor velge å benytte sikring på deler av traversen og opp til Nørdre Soleibotntinden. Det er også et faremoment med mye løs stein og skavler mot Ringsbotn.

En skal være fjellvant for å gå denne turen, ha med noe sikring, samt ha kunnskap for å ta riktige og trygge veivalg. Derfor kan en tindevegleder anbefales for turgåere som ikke innehar denne kompetansen. Traversen er en svært flott nybegynner travers for dem som ønsker å prøve turer i eksponert terreng uten særlig teknisk krevende klatring. Turen forenkles vesentlig ved å unngå bestigning av Nørdre Soleibotntind, samt omgå hammerene på ryggen opp til Store Soleibotntind.

Den første kjente bestigningen av Store Soleibotntind ble gjort i 1888 av  Margaret S. Green, veiledet av Thorgeir Sulheim og Christoph er Juraas.

Den første bestigningen av nordøstryggen og traversen slik den er beskrevet her ble foretatt i 1894 av en gruppe på fire ledet av C. W. Patchell. Bestigningen startet fra Turtagrø og ble avsluttet i Berdal og står beskrevet i Den Norske Turistforenings Årbok for 1895.

Den første kjente fulle ryggtraversen som også inkluderer Søre Soleibotntind ble foretatt i 1896 av en gruppe ledet av tindeveglederen Knut Fortun. Gruppen hadde utgangspunkt fra Turtagrø, startet over Lauvanostinden og avsluttet traversen med å bestige Store Ringstinden før retur til Turtagrø. Turen står beskrevet i Den Norske Turistforenings Årbok for 1897.

Store Soleibotntind – traversen

61°26′50″N 07°47′11″Ø
2.083 moh.
Luster, Vestland, Norge

Vanskelighetsgrad

Soleibotntindtraversen

t
Tid
moh
Høyeste punkt
km
Avstand
m
Høydemeter

Turer i samme område

9.2K Views
Write a response

Legg igjen en kommentar

Close
Tinderangel.no © Copyright 2023. All rights reserved.
Close