Hurrungane - her finner vi de kvasseste og mest alpine toppene i Jotunheimen. Fjellområdet er et yndet område for klatrere, men om våren er mange av tindene her flotte skitopper i spektakulære omgivelser. Turen opp Dyrhaugsryggen til Nordre- eller Store Dyrhaugstinden er en topptur som går inn i hjertet av Hurrungane, med flott utsikt til omliggende fjell i Hurrungane. Dyrhaugryggen gir også lang og fin nedkjøring mot Turtagrø.

Turtagrø er et populært utgangspunkt for toppturer på våren. Når veien over Sognefjellet åpner, farter toppturentusiaster til Hurrungane for å stå ned Store Ringstind, Steindalsnosi, Fannaråken, Soleibotntinden og Lauvnostind på ski. Her finnes turer i alle vansklighetsgrader i spektakulære omgivelser. Hurrungane er et av de mest alpine fjellområdene i Norge. Fra Store Dyhaugstinden står en midt i hjertet av Hurrungane omringet av høye tinder og kvasse rygger. Dyrhaugsryggen er en flott og enkel topptur som gir lang nedkjøring og en fantastisk utsikt fra toppen.

På fine vårdager får du neppe toppen alene. Den lange fine ryggen er en populær topptur opp til Nordre Dyrhaugsryggen. Det er en relativt trygg topptur, som sjelden er brattere en 30 grader med unntak av noen få korte brattere heng. Dyrhaugsryggen er lang, i underkant av 5 km fra Turtagrø og opp til Nordre Dyrhaugstinden. Med andre ord får en lang og flott nedkjøring fra toppen.

Dyrhaugstindtraversen fra Nørdre Dyrhaugstinden mot Store Dyrhaugstinden.

Dyrhaugsryggen og Store Dyrhaugstinden sett fra Steindalsnosi.

Store Ringstind (2.124 mom) sett fra Dyrhaugstindene.

Beste utgangspunkt for topptur opp Dyrhaugsryggen er fra Turtagrø.

Fra Dyrhaugsryggen er det fin utsikt mot Jostedalsbreen og Breheimen.

Dyrhaugsryggen sett fra Store Ringstind.

Turen vår starter ved Turtagrø like ved hotellet. I forbindelse med det flotte vårværet har flere hundre campere slått teltleir her for å benytte dagene til skikjøring. Allerede fra Turtagrø ser en opp mot Nordre Dyrhaugstinden og har god oversikt over veien oppover. En starter gjerne litt innover mot Skagadalen før en tar av opp på selve Dyrhaugsryggen. Det er i underkant av 1.200 høydemeter opp mot toppen. Oppover langs den brede ryggen har en utsikt mot Skagestølstindene.

Etterhvert som en nærmer seg toppen begynner ryggen å smale inn mot Nordre Dyrhaugstind og en fantastisk flott utsikt kommer til syne. Det går stupbratt ned mot Skagastølsbreen og bør en være oppmerksom på snøskavler.

Fra Nordre Dyrhaugstind velger de fleste å sette fra seg skiene. Her går det an å tinderangle bortover den smale og kvasse eggen til Store Dyrhaugstinden (2.147 moh). Det går bratt ned også mot Ringsdalen og flere steder er ryggen bort til toppen eksponert, det er derfor vanlig å benytte sikringsutstyr på denne delen av ryggen. En isøks og stegjern er uansett greit å ha her, da ryggen kan oppleves som luftig.

Nordre Dyrhaugstinden fikk sin første kjente bestigning i 1820, som var relativt tidlig. Lektor Gottfried Bohr benyttet toppen for å utføre målinger av Store Skagestølstinden. Det skulle gå 42 år til før Store Dyrhaugstinden ble klatret til topps av Hugo Hjorthøy og Gerhard Gunnerus Gløersen i 1862.

På vei opp Dyrhaugsryggen mot Nørdre Dyrhaugstind. Lauvnostinden i bakgrunnen.

Lauvnostinden sett fra Dyrhaugstindane. Ryggen ned Lauvnostinden egner seg ypperlig for skikjøring.

Utsikt mot den høythengende klatretoppen Store Skagastølstind (2.406 moh) fra Dyrhaugstindene.

Fra toppen er det fantastisk flott utsikt til resten av Hurrungane-massivet. I øst er det utsikt mot Skagestølsryggen som leder opp til toppen av Store Skagestølstind (2.406 moh), landets tredje høyeste fjell og kanskje vår mest kjente klatretopp.

Mellom Store Skagestølstinden og Dyrhaugsryggen ser vi ned mot bandet hvor Skagestølsbu ligger. Ved bandet skilles også Skagestølsdalen og Midtmaradalen og vi ser mot Uranostindtraversen og de spisse tindene Stølsnostinden og Falketind.

I vest ser vi ned i Ringsbotn og mot en annen stor vårklassiker på ski, nemlig Store Ringstind. Det er en spesielt flott topp med bratte fjellsider og stup, samt det flotte brefallet til Ringsbreen som slynger seg ned fjellsiden mellom Store Ringstind og Soleibotntindane. Bak Store Ringstind ser en også den spisse toppen til Store Austanbottstind (2.203 moh), som er en annen populær klatretopp.

På motsatt side av Ringsbotn i vest ser en også en tilsvarende rygg som Dyrhaugsryggen, som leder opp til Lauvnostinden. Dette er også en flott rygg som gir lang og fin skikjøring.

I nord ser en inn i Breheimen og hele den langstrakte Jostedalsbreen. Opp av breen helt i nord skimter vi både Brenibba og Lodalskåpa. I nordøst ser vi mot Fannaråken og Steindalsnosi, som også er flotte skitopper.

På fine vårdager er utsikten fra Dyrhaugstindene spesielt vid og flott.

Store Dyrhaugstinden sett fra Steindalsnosi.

Skikjøring ned Dyrhaugsryggen med Steindalsnosi og Fannaråken i bakgrunnen.

På vei opp mot Dyrhaugsryggen har en utsikt mot Skagestøstindene og Storen.

Nedkjøringen fra Nordre Dyrhaugstind følger normalt samme veien en kom opp, hele Dyrhaugsryggen ned mot Turtagrø igjen. På trygge dager med stabile snøforhold kan de som søker brattere terreng velge nedkjøring ned rennene til Ringsbotn fra Store Dyrhaugstinden.

Turen til Nordre Dyrhaugstind er en grei tur som ikke byr på store problemer. Den er ikke særlig bratt eller eksponert før en kommer opp og forbi Norde Dyrhaugstinden. En skal være oppmerksom på at det kan henge skavler ut de bratte fjellsiden ned mot Skagestølsdalen.