Hurrungane sett fra Høgeloft (1.920 moh) på Filefjell.
Share the article:
Topptur på ski · FilefjellHemsedalsfjellet · 9 min lesetid
Høgeloft (1.920 moh) er kongen av Filefjell: det høyeste fjellet både i Lærdal og Hemsedal, på grensa mellom Vestland og Buskerud. Toppen er snill å gå opp, uten at det blir for bratt, og nedkjøringen er lang og fin. Det som gjør turen til en av de mest populære toppturene i området, er likevel utsikten – mot Hurrungane og hele den sørlige delen av Jotunheimen.
TINDERANGEL.NOPå tur over fjell, vidde og i alpint terreng
admin@tinderangel.no
Filefjell er fjellområdet mellom de to store fjellovergangene E16 i nord og riksvei 52 over Hemsedalsfjellet i sør. Her går skillet mellom øst og vest. Høgeloft ligger midt på dette skillet, på toppen av Jukleeggi, og deler Lærdal fra Hemsedal og Vestland fra Buskerud. Bare Folarskardnuten (1.933 moh) på Hallingskarvet er høyere sør for Jotunheimen.
Det er nettopp denne beliggenheten som gjør Høgeloft spesiell. Fra toppen ser en både vestover mot de dype dalene og fjordene i Lærdal og Aurland, og østover mot de rundere Hemsedalsfjella og Valdres. Og mot nord, over Filefjell, står Hurrungane og Jotunheimen opp som en vegg av tinder. Få steder i Sør-Norge gir en vidtrekkende panoramautsikt i alle retninger på samme måte.
En snill topp med lang nedkjøring
Selve fjellet er snilt. Ruten fra Eldrevatnet på Hemsedalsfjellet går slakt inn et dalføre, opp et parti på opp mot 30 grader og så slakt til topps. Turen er lang nok til å gi en ordentlig dag på ski, men uten tekniske vanskeligheter. Om vinteren og våren er det en klassisk topptur på ski. Om sommeren er Høgeloft en av toppene i Hemsedals Topp 20.
01
Eldrevatnet · Filefjell
Høgeloft · 1.920 moh
Fra Eldrevatnet til toppen
Inn dalføret mellom Høgeloft og Bleia og opp vestsiden
Høyeste punkt
1.920 moh
Distanse
~18 km
Høydemeter
~800 m
Tidsbruk
4–6 timer
Vanskelighet
Middels
Topptur til Høgeloft
~18km
~800hm
4–6timer
Start
Osen ved Eldrevatnet
Vestenden av Eldrevatnet · Riksvei 52 over Hemsedalsfjellet
~1.120 moh
Veien
Anleggsveien over Ulvehaugen
Slakt innover · Svært slakt på vei hjem – regn med å stake
—
Dalen
Dalføret under Høgeloft
Mellom Høgeloft og Bleia · Leder videre mot Sulefjellet og Sulebu
—
Brattest
Vestsiden av Høgeloft
Opp mot 30° · Hurrungane kommer til syne
—
Topp
Høgeloft ▲
Slakt siste stykke · Stor varde på toppen
1.920 moh
Mål
Osen ved Eldrevatnet
Samme vei ned · Lang og fin nedkjøring
— retur
Turen starter ved Osen i vestenden av Eldrevatnet, der riksvei 52 krysser Hemsedalsfjellet. Herfra går en slakt innover langs dalføret som skiller Høgeloft og Bleia (1.821 moh). Det samme dalsøkket leder videre inn mot Sulefjellet, Suletinden (1.780 moh) og den selvbetjente DNT-hytta Sulebu, men vi tar av og går inn til foten av Høgeloft på vestsiden av fjellet.
Turen er lang nok til at det lønner seg å holde jevn fart innover, men den er aldri teknisk. Med god glid og normale forhold går turen på fire timer tur–retur. Med pauser, tyngre snø eller fjellski blir det fort lenger.
02
Praktisk · Tilkomst
Hemsedalsfjellet · Riksvei 52
Over Hemsedalsfjellet
Fra Hemsedal eller Lærdal til vestenden av Eldrevatnet
Riksvei 52 går fra Gol gjennom Hemsedal og over fjellet til Lærdal. Fra Hemsedal sentrum kjører en vestover opp Mørkedalen, forbi Bjøberg og opp til fjellovergangen ved Eldrevatnet, rundt 1.137 meter over havet. Utgangspunktet ligger ved Osen i vestenden av vannet. Fra Vestlandet kommer en opp fra Lærdal på samme vei.
Ved avkjøringen mot Glitreøyni er det en stor parkeringsplass ved veien. Herfra går en grusvei innover mot nord – den samme anleggsveien over Ulvehaugen som en følger det første stykket av turen, og som en kommer tilbake på til slutt.
Hemsedalsfjellet er en høyfjellsovergang, og vinterstid kan været gi kolonnekjøring eller stengt vei. Sjekk veimeldingene før en kjører, og husk at forholdene kan være helt andre på fjellet enn nede i Hemsedal eller Lærdal.
03
Oppstigningen · Vestsiden
Vestsiden · Opp mot 30 grader
Opp vestsiden
Ett brattere parti, så slakt til varden på toppen
Når en har kommet inn til foten av Høgeloft, starter selve oppstigningen. Ruten går opp fjellets vestlige side, og her kommer det bratteste partiet på turen, opp mot 30 grader. Det er ikke langt, og med felles og en jevn sikk-sakk går det greit. Etter hvert som en stiger, åpner utsikten seg vestover mot fjellene rundt Lærdal.
Så, nesten uten forvarsel, kommer Hurrungane til syne i nord. De kvasse tindene dukker opp over ryggen, og resten av oppstigningen er det vanskelig å la være å stoppe og se. Den siste delen mot toppen har slak helling hele veien.
På toppunktet står en stor varde. Det er ofte vind her oppe, og skavlene på kanten av toppen kan være store utover våren. Hold god avstand til kanten, særlig i dårlig sikt, der skavl og fjell kan være vanskelige å skille.
«Hurrungane dukker opp nesten uten forvarsel – og resten av veien til toppen går med blikket mot nord.»
04
Utsikten · Nord
Hurrungane · Jotunheimen
Jotunheimen i panorama
Fra Hurrungane i vest til Gjendealpene og Galdhøpiggen
Det er utsikten som gjør Høgeloft verdt turen, og det er særlig utsikten mot nord som blir sittende igjen. Herfra ser en inn i hele den sørlige delen av Jotunheimen. Mest framtredende er de kvasse tindene i Hurrungane: Store Austanbottstind og Store Ringstind, Dyrhaugsryggen, Store Skagastølstind – Storen – og Styggedalstindane.
Lenger øst ser en mot Falketind, Uranostinden og tindene rundt Uranosbreen. Deretter følger hele fjellmassivet som utgjør Gjendealpene, og bak det hele er også Galdhøpiggen godt synlig.
Høgeloft ligger langt nok unna til at en ser tindene som en sammenhengende rekke, og høyt nok til at ingenting står i veien. Det er rett og slett en av landets flotteste panoramautsikter mot Jotunheimen. Det tar tid å sette navn på alle toppene.
05
Utsikten · Vest, sør og øst
Lærdal · Hemsedalsfjella
Midt mellom øst og vest
Fjorddaler i vest, skarver i sør og rundere fjell mot øst
Utsikten fra Høgeloft er preget av kontraster. I vest ligger de noe rundere toppene rundt Lærdal og Aurland, og en ser tydelig hvordan de dype dalene og fjordene skjærer seg ned i terrenget. I nordvest ser en fjellene rundt Sogndal og videre mot Jostedalsbreen.
I sør ligger ryggen av Hallingskarvet med Folarskardnuten, og Reineskarvet. I øst ser en mot Hemsedalsfjella, der Ranastongi er den høyeste toppen med sine 1.900 moh. Rett under, i sørøst, ligger Juklevatnet, Vesle Jukleeggi og Grøndalen.
Juklevatnet ligger rundt 1.280–1.290 meter over havet under sørsiden av Jukleeggi, og renner vestover til Mørkedøla og videre ned i Lærdalselvi – vannet under toppen går altså mot Vestlandet. Den høye beliggenheten midt mellom øst og vest er grunnen til at en ser så store deler av Norges fjellheim herfra.
06
Nedkjøring · Mot Eldrevatnet
Ulvehaugen · Eldrevatnet
Lang vei ned
Fin kjøring fra toppen – og litt staking til slutt
Nedkjøringen fra Høgeloft mot Eldrevatnet og Osen er lang og fin. Fra toppen går det slakt ned den øvre delen, før en kjører ned det bratteste partiet på vestsiden.
Etter det bratteste partiet gjelder det å gjøre smarte veivalg. Dalføret ut mot Eldrevatnet er langt og slakt, og velger en feil linje, må en begynne å gå eller stake lenge før en er tilbake. Hold høyden så lenge som mulig og se etter de små fallene i terrenget som gir fart videre.
Til slutt kommer en inn på anleggsveien over Ulvehaugen. Her er det svært slakt nedover, og en må beregne å stake litt det siste stykket ned til bilen. Det er prisen for en topp med så mye utsikt og en så lang nedkjøring – og den er verdt å betale.
07
Varianter · Andre utgangspunkt
Sulebu · Kljåen · Oddedalen
Flere veier til toppen
Fra DNT-hyttene på Filefjell og i Hemsedal
Eldrevatnet er det enkleste utgangspunktet, men Høgeloft kan nås fra flere kanter. Alternativene er Oddedalen og de to selvbetjente DNT-hyttene Sulebu og Kljåen. Fra hyttene blir Høgeloft en del av en lengre tur, der toppen er høydepunktet på en dag eller to på ski over Filefjell.
Sulebu ligger nord for Høgeloft, i samme dalføre som leder inn fra Eldrevatnet. Hytta har 22 senger og nås om vinteren i preparert spor fra Nystuen på Filefjell. Fra Sulebu er anmarsjen til Høgeloft lang, og fjellski er nok å anbefale fremfor toppturski.
Kljåen ligger sørøst for Høgeloft, like over bjørkebeltet, med adkomst fra Grøndalen i Hemsedal. Hytta er liten, med åtte senger. Om vinteren er veien brøytet til Feten i Mørekvamdalen, og derfra er det rundt en mil på ubrøytet vei og traktorvei inn til hytta. Begge hyttene er stengt fra midten av oktober til 15. februar.
Høgeloft passer like godt på fjellski som på toppturski. Fra Eldrevatnet er toppturski det naturlige valget for nedkjøringens skyld. Fra hyttene, der en går lenger og kjører mindre, er fjellski ofte det beste kompromisset.
08
Sesong · Vinter og sommer
Topp 20 · Hemsedal
Vinter, vår og sommer
Hva turen krever på ski og til fots
Høgeloft er først og fremst en skitur. Den beste tiden er senvinteren og våren, når dagene er lange og snøen har satt seg. Ruten er lite bratt: med unntak av partiet på vestsiden, som er opp mot 30 grader, går turen i slakt terreng. Sjekk likevel skredvarselet, ha med skredsøker, spade og søkestang, og vurder partiet på vestsiden etter forholdene den dagen.
Det som krever mest, er lengden og været. Turen går i åpent høyfjell, og på toppen av Jukleeggi er det lite ly. Vind, tåke og flatt lys kan gjøre orientering vanskelig, og det er langt tilbake til bilen. Ha kart og kompass, og snu i tide.
Om sommeren er Høgeloft en av toppene i Hemsedals Topp 20. Fra Eldrevatnet er turen rundt 19 kilometer tur–retur, og en bør beregne en lang dag. Det første stykket følger grusveien innover, der en holder til venstre i krysset etter et par kilometer og fortsetter rundt tre kilometer til. Like før en bekk tar en av til høyre og følger varder mot toppen. Det er ingen merket sti, og terrenget øverst er steinete og løst. Fyll vann før en forlater grusveien.
09
Nabotopper · Filefjell og Hemsedal
Bleia · Suletinden · Raudbergnuten
Flere topper i nærheten
Turer som passer sammen med Høgeloft
Fra Høgeloft ser en flere andre fine toppturer. Nærmest ligger Bleia (1.821 moh), på den andre siden av dalføret en går inn på fra Eldrevatnet. Lenger nord, i samme dalsøkke, ligger Sulefjellet og Suletinden (1.780 moh), som naturlig kombineres med en overnatting på Sulebu.
Sør for Hemsedalsfjellet ligger Raudbergnuten (1.819 moh) på Raudbergskarvet, med start fra Bjøberg i Mørkedalen – samme vei en kjører opp mot Eldrevatnet. Og i øst, på grensa mellom Hemsedal og Valdres, står Ranastongi (1.900 moh), en av de få andre toppene på 1.900 meter sør for Jotunheimen. Høgeloft og Ranastongi er de to høyeste toppene i Hemsedals Topp 20.
Har en noen dager i Hemsedal på senvinteren, er de tre toppene en fin samling: Høgeloft for utsikten mot Hurrungane, Ranastongi for stupene ned i Hestebotten og Raudbergnuten for skarven over Hemsedalsfjellet.
Utsikt · 360° fra toppen
Dette ser en fra Høgeloft
Fra toppen av Høgeloft ser en 191 navngitte topper innenfor 160 kilometer. Lengst borte er Blægja, 150,4 kilometer unna, og høyest er Galdhøpiggen på 2.469 moh. Panoramaet viser horisonten slik terrenget faktisk ligger, med jordkrumningen tatt med.
191navngitte topper synlige
150,4 kmlengst unna · Blægja
2.469høyeste synlige · Galdhøpiggen
Rød = topp med egen artikkelDra eller sveip for å se rundt · høyden er overdrevet for å vise terrenget
Praktisk info · Høgeloft
Kongen av Filefjell
Topptur på ski fra Eldrevatnet på Hemsedalsfjellet til det høyeste punktet i Lærdal og Hemsedal. Slakt terreng med ett parti opp mot 30 grader. Lang, fin nedkjøring og panoramautsikt mot Hurrungane og Jotunheimen.
«Høgeloft krever ingen klatring og få vanskelige valg – bare en lang dag på ski over Filefjell. Til gjengjeld står en på det høyeste punktet mellom Valdres, Hemsedal og Lærdal, med fjordlandet i vest, skarvene i sør og Hurrungane og Jotunheimen som en vegg av tinder i nord. Etterpå venter en lang nedkjøring og litt staking ut til bilen. Det er en god handel.»
TINDERANGEL.NOPå tur over fjell, vidde og i alpint terreng
Den vestlige delen av Hallingskarvet fra Folarskardet mot Finse
Turområder · Skarvheimen · Topptur og fjellski
Lange skarver og vide flyer i Skarvheimen
Fjellheimen mellom Hardangervidda og Jotunheimen er som skapt for ski: brede rygger, lange flyer og bratte skarvkanter. Elleve turer – fra kuppelen over Finse stasjon og Hallingskarvet til Filefjell, Hemsedalsfjella og den værharde Vossaskavlen i vest.