Under Glittertindens stupbratte fjellvegg i nord ligger et bortgjemt, men flott og spennende brelandskap. Grotbrean deles på midten av en fjellrygg — Trollsteineggje — som med sitt høyeste punkt er 2.300 moh og dermed på listen blant landets høyeste fjell. Mens det er folkevandring til toppen av Glittertinden, er det stort sett folketomt på Trollsteineggje. Ryggen er flott å traversere med enkel klyving opp til toppen og videre ut til det sørligste toppunktet, der en står omgitt av breer og like under den over 250 meter høye nordveggen til Glittertinden.
Trollsteineggje er en fjellrygg i det som heter Glittertindbotn — Glittertindens «bakgård». Her er et brelandskap der Grotbrean omringes av stupbratte fjellvegger, blant annet den mektige og over 250 meter høye nordveggen til Glittertind. Trollsteineggje deler Grotbrean i to, og for å komme til det sørligste punktet på ryggen — like under nordveggen — må en enten traversere ryggen eller gå over breen. Turen over ryggen er en svært fin tur med noe enklere klyving over hele fire 2.000-meterstopper.
Mot øst har ryggen flere luftige og bratte stup ned mot Grotbrean, men det er først rett før toppen og videre sørover at eggen smalner noe til — uten at det føles veldig eksponert. For dem som har gått Knutshøe kan Trollsteineggje minne litt om den turen. Forskjellen er at en her er omgitt av bre og at turen over ryggen passerer fire 2.000-meterstopper.
To innganger — to opplevelser
Turen inn til Trollsteineggje er forholdsvis lang med mange høydemeter. Normalt starter en enten fra Visdalen i vest eller Veodalen i øst. Fra Visdalen unngår en breen og kommer rett på ryggen uten brekryssing. Fra Veodalen med breutstyr er det fint å ta seg inn over Trollsteinkvelven til Grotbrean for å komme opp på ryggen via breen — et mer alpint og bortgjemt alternativ. Om en ønsker å omgå breen fra øst, må en ta seg over Svartholshøe og Trollsteinrundhøe først.
Fire 2.000-meterstopper i Glittertindens bakgård
Fra Visdalen er det lang innmarsj og mange høydemetre — men ingen bre. Ryggen belønner med fire topper, stup mot Grotbrean og utsikt inn i et av Jotunheimens mest bortgjemte brelandskaper.
Fra parkeringsplassen på Smiugjelsøygarden i Visdalen tar en seg bratt opp i skogen langs det tråkk en måtte finne. Høydemetrene går fort unna, og når en kommer over tregrensen på rundt 1.100 moh får en fin utsikt over Visdalen. Videre tar en seg over Simugjeldsoksle, og på rundt 1.500 moh kommer en inn i ur som preger resten av turen mot Trollsteineggje. Om en ikke har vært på Trollsteinrundhøe er dette en enkel og fin sidetopp med god utsikt innover ryggen.
Bandet mellom Trollsteinrundhøe og Trollsteineggje er bredt, og en tar seg videre lett opp i uren mot Dronningje (2.189 moh) — den første 2.000-meterstoppen langs ryggen. Fra Dronningje er det bratte stup ned mot Grotbrean i øst og fin utsikt nordover mot Grotbreahesten og Trollsteinkvelven. Herfra følger en ryggen videre sørover, ned noen høydemetre, og opp på en markert klippe (2.203 moh) med luftig og fin utsikt.
«Plutselig står en på toppen av Trollsteineggje (2.300 moh) og har flott utsikt utover Glittertindbotn. En er i Glittertindens bakgård — og har den for seg selv.»
Like før toppen av Trollsteineggje blir det noe brattere, og en møter en hammer som enten klyves direkte eller enkelt omgås ved å runde mot vest. Noen enkle klyvetak, men omgåelsen er ikke eksponert. Plutselig står en på toppen av Trollsteineggje (2.300 moh) med flott utsikt utover Glittertindbotn. Videre sørover blir det noe mer klyving av det enkle slaget, og eggen smalner noe til med enkelte stup mot vest — likevel ingen krevende punkter. Ved det sørligste toppunktet står en like under den massive nordveggen til Glittertind.
Veggen som henger over deg
Fra det sørligste toppunktet på Trollsteineggje er Glittertinds nordvegg rett over hodet. Over 250 meter loddrett fjell — og en av Jotunheimens mest sjeldent klatrede vegger.
Fra det sørligste toppunktet på Trollsteineggje er en nær det mest dramatiske punktet i hele turen. Over hodet henger Glittertinds nordvegg — over 250 meter loddrett og overhengende fjell som faller ned mot Grotbrean. Det er en vegg som er vanskelig å betrakte uten å bli stille. Glittertinden (2.357 moh) er Norges nest høyeste fjell, og fra de vanlige rutene sørfra og via Visdalen ser en ingenting av dette nordvendte stupet. Det er forbeholdt dem som tar seg inn i Glittertindbotn.
Nordveggen er ikke blant de mest klatrede i Jotunheimen. Årsaken er sammensatt: anmarsjen er lang og krevende, veggen ligger i skyggeside og er kald og ugjestmild store deler av året, og det er overhengende fare for skavelbrudd fra breen på Glittertindens topp. Disse forholdene gjør at veggen selv på gode sommerdager kan være fylt med is og rim der andre fjellvegger er tørre og varme. I 1966 ble nordveggen likevel klatret for første gang — av Bjørn Halvorsen og Jon Teigland. Det er en prestasjon som fortjener sin plass i Jotunheimens klatrehistorie.
«Nordveggen er ikke blant de mest klatrede i Jotunheimen — anmarsjen er lang, veggen er kald, og skavlene fra toppen henger over. I 1966 klatret Halvorsen og Teigland den likevel for første gang.»
For den som bare vandrer ryggen er nordveggen et naturlig stoppunkt for ettertanke. En kan undre seg over om veggen har blitt klatret — og svaret er ja, men sjelden. Det er en påminnelse om at Jotunheimen fremdeles har sider som ikke er folkevandret, og at Glittertindens bakgård er et av dem. Utsikten fra det sørligste punktet på Trollsteineggje mot den massive veggen er i seg selv en god grunn til å gå turen.
Mohn som aldri kom inn — og Ødegaard som endelig nådde toppen
Trollsteineggje ble ikke besteget før i 1938 — noe som er nok så sent i Jotunheimens tindehistorie. Og Emanuel Mohn var begeistret for dette brelandskapet allerede 60 år tidligere, men kom aldri frem til ryggen.
I sin kjente artikkel fra 1878 — «På tinderne og i botnene» — beskriver Emanuel Mohn en tur over Trollsteinkvelven der han for første gang fikk øye på Glittertindens nordvegg. Han var svært begeistret for disse bre- og botnområdene og hadde et ønske om å ta seg inn i Glittertindbotn. Men han tok seg aldri inn til Trollsteineggje, og delte sin bekymring over å ha vandret i dette området alene. Breene på den tiden var av en helt annen størrelse enn i dag — Grotbrean og de tilstøtende breene var langt større, og adkomsten til botn-systemet var annerledes og mer krevende.
Trollsteineggje ble faktisk ikke besteget før i 1938 — noe som er nok så sent i Jotunheimens fjellsporthistorie, der mange topper ble beseiret av britiske og norske pionerer allerede på 1870- og 1880-tallet. Det var Rolv Ødegaard, Nils Strand og Hans Kolberg som fra Spiterstulen fikk reist den første varden på toppen av Trollsteineggje på Olsokdagen — 29. juli 1938. Turen beskrives av Ødegaard i Den Norske Turistforenings Årbok for 1940.
«Mohn var begeistret for Glittertindbotn allerede i 1878 — men kom aldri inn til Trollsteineggje. Det tok 60 år til Ødegaard, Strand og Kolberg reiste den første varden på toppen, på Olsokdagen 1938.»
Den sene førstebestigningen — 60 år etter Mohns entusiastiske beskrivelse av området — forteller noe om hvor bortgjemt og krevende adkomsten til Trollsteineggje faktisk er. Ryggen er godt synlig fra Trollsteinrundhøe og fra andre utsiktspunkter i massivet, men det er ikke en rygg en «bare tar» på vei til noe annet. Det krever et dedikert besøk — og det er noe av det som gjør den til en av Jotunheimens mest oversette klassikere. Ødegaard var den første. Det er fremdeles ikke mange som har fulgt etter.
Trollsteineggje vinterstid — fin tur, men med sine forbehold
Trollsteineggje er en fin tur å gå vinterstid med innmarsj på ski — men skavlfare fra Glittertinden og vind fra sør kan gjøre ryggen til et ubehagelig sted å oppholde seg.
Trollsteineggje er også en fin tur å gå vinterstid med innmarsj på ski. Over selve ryggen tar en skiene på sekken, mens stegjern og isøks er til stor hjelp i de brattere partiene. Vinterstid er det enklest å ta seg inn fra Veodalen — innmarsjen på ski fra den siden er mer naturlig og gir bedre adkomst til Trollsteinkvelven og Grotbrean. Fra Visdalen kan det bli mye postsnø og krevende innmarsj vinterstid.
Det er to viktige forbehold å ta med seg for vinterturen. Det første er bresprekker: i brefallet mellom Austre Glittertindoksle og Glittertinden finnes større bresprekker som må unngås — her er taulag obligatorisk om en skal krysse. Det andre forbeholdet er vind og skavler: Glittertinden har en tendens til å føyke fra sørfra og skape en ufyselig stemning på ryggen om vinden er sterk. En skal helst ikke ha for sterk vind dersom en skal gå Trollsteineggje vinterstid — og skavlene fra Glittertinden kan henge over breen og utgjøre en reel fare om de løsner.
«Glittertinden har en tendens til å føyke fra sør og skape en ufyselig stemning på ryggen. Sjekk vindvarsel nøye før en vinterstid legger ut på Trollsteineggje.»
Sommerstid er det enklest å gå fra Visdalen for den som ønsker å unngå brekryssing. Med utstyr for ferdsel på bre er det fint å ta seg inn fra Veodalen over Trollsteinkvelven til Grotbrean ved Grotbreahesten. Trollsteineggje kan selvfølgelig kombineres med turer til Glittertinden, Trollsteinrundhøe, Grotbreahesten og andre topper i området rundt Glittertindbotn. Se tinderangel.nos artikkel om Trollsteinrundhøer og Gråhøe for naboturene.
Trollsteineggje
61°39′37″N 08°33′30″Ø
2.300 moh.
Lom, Innlandet, Norge
Trollsteineggje fra Visdalen
«Mohn kom frem til Trollsteinkvelven i 1878 og ble stående og beundre Glittertindens nordvegg. Han kom aldri inn til ryggen — alene, og bekymret for det. Ødegaard, Strand og Kolberg nådde toppen 60 år senere og reiste den første varden. Og i dag er det fremdeles ikke mange som vet om Trollsteineggje — enn si har gått den. Det er noe tilfredsstillende med det. Noen steder i Jotunheimen forblir bortgjemt. Glittertindbotn er ett av dem.»
Turer i samme område
Trollsteinrundhøer og Gråhøe
Topptur Glittertindmassivet · Jotunheimen · 10 min lesetid Nord i Glittertindmassivet, rundt Grotbrean og Trollsteintjønne, ligger en rekke avrundede 2.000-meterstopper med dramatiske stup og utsikt inn i Jotunheimens indre. En…
Ryggtravers over Trollsteineggje
Ryggtravers · Topptur Glittertindmassivet · Jotunheimen · 9 min lesetid Under Glittertindens stupbratte fjellvegg i nord ligger et bortgjemt, men flott og spennende brelandskap. Grotbrean deles på midten av en…
Trollsteinrundhøe
Glittertindens nordside har overhengende skavler og loddrette stup ned i Glitterbotn. Her i Glittertindens bakgård finner vi mange spennende topper og en av de mest sentrale er Trollsteinrundhøe. Dette er…
Rundtur over Glittertinden og Ryggjehøe
Glittertinden – Norges nest høyeste fjell og var lenge ansett for å være det høyeste. Det er ingen tvil lenger om at det ikke er tilfellet. Breen på toppen av…
