Klatring opp sørryggen til Store Austanbottstind

Store Austanbottstind er et utrolig vakkert fjell med sin kvasse pyramideform. Toppen er et luftig punkt med flott utsikt over fjellmassivet Hurrungane. Normalruten opp til toppen går over Vestre Austanbottstind og opp nordvesryggen. Normalruten innebærer en hel del eksponert klyving, som normalt sikres. Austanbottstindtraversen derimot går over alle toppene i Austanbottstindmassivet og innebærer en del mer klaring, særlig opp sørryggen.

Turen over traversen starter normalt fra samme sted som en går normalruta opp Vestre Autanbottstind, altså fra Tindevegen på Berdalsbandet. Herfra trasker en seg oppover fjellsiden mot øst, men i stedet for å følge vestryggen, tar en inn mot Vetle Austanbotten i retning mot sørryggen. Opp sørryggen er det en god stigning gjennom ur og steinblokker inntil den brede ryggen plutselig smalner inn til en luftig og eksponert egg.

Herfra begynner all spenningen og det er normalt å fortsette sikret, da ryggen videre innebærer en hel del eksponert traversering, klyving og klatring.

Førstedelen begynner nok så luftig og smalt opp mot fortoppen (2.042 moh) til Søre Austanbottstind (2.103 moh). Fra fortoppen klyver og traverserer en videre opp mot det som gjerne omtales som pinakkelen, en fjellformasjon med noen nordvendte pinakler som en rappellerer ned fra.

Det er nå en kommer til svaet, som på avstand kan se nok så uoverkommelig ut – særlig grunnet en overhengende hammer. Når en kommer tettere på ser en at den øvre delen av svaet er nok så enkelt, mens de tre første stegene er en smule luftige og kilne. Her er det ønskelig med tørt fjell og god friksjon mot fjellet. Videre er det enkelt med tydelige hylleystemer i svaet.

En klyver så opp til toppen av Søre Austanbottstind og her er det flott utsikt mot Store Austanbottstind og også Vestre Austanbottstind. Søreggen opp mot fortoppen på Store Austanbottstind ser svært spennende ut herfra.

Fra Søre Austanbottstind klyver en bratt ned mot det som er en smal egg, som traverseres bort til innsteget til klatringen på søreggen opp mot Store Austanbottstind.

Klatringen opp eggen går over 4 taulengder, er luftig – men med mye fin klatring og gode tak. Den mest krevende delen, cruxet, kommer helt i starten på første taulengde. Klatringen er gradert til 4 +

Vel oppe på den vestre fortoppen til Store Austanbottstind (2.175 moh) er vi nå oppe på ryggen hvor normalruten fra Vestre Austanbottstind kommer opp. Videre bort til toppunktet er det luftig egg med enkelte klyvepunkter. Det karakteristiske toppunktet til Store Austanbottstind er luftig, men har en utrolig flott utsikt inn den flotteste delen av Hurrungane.

Herfra ser vi egentlig mot det meste i Hurrungane massivet, Skagastølstindene, Dyrhaugstindene, Soleibotntindene, Ringstindene og mye mer.

Traversen følger så ryggen tilbake mot vest og ned normalruten mot Vestre Austanbottstind. Først klyver en ned svaene, før en videre klyver ned eggen mot skaret mellom Store- og Midtre Austanbottstind. Direktevarianten langs eggen er luftig, men med gode tak. Denne kan omgås ved å holde mot sør. Aslutningvis klyver en opp til Midtre Austanbottstind (2.100 moh) og venter tilbake mot utgangspunktet ned vestryggen.

Austanbottstraversen ble for første gang gått i sin helhet i 31.08.1899 av Arthur Weslake Andrews, Oliver K. Williamson og fjellfører Ola Berge og er berettet inn i Den Norske Turistforenings Aarbog for 1900.

Austanbottstindtraversen krever er en eksponert tur som krever erfaring med klatring og sikring dersom en skal gå turen på egenhand uten bruk av tindevegleder. Flere fjellfører med tilhold rundt Jotunheimen tilbyr føring over traversen. Normalveien opp fra vest er en betydelig enklere variant, som godt egner seg for ferske klatrere.