Store Austanbottstind er Hurrunganes mest karakteristiske topp – en sylskarp pyramide som sees fra fjord til fjell. Sørryggen er den teknisk krevende varianten: via Søre Austanbottstind, over pinakkelen med rappell, langs den luftige eggen mot innsteget og opp fire taulengder til fortoppen. En av de fineste klatreturene i hele Hurrungane for dem med riktig kompetanse.
| Punkt | Høyde | Km | Grad | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Berdalsbandet · parkering Start · Tindevegen · bom mot Årdal | ~1 300 | 0 | — | Parkering nord for bommen ved Berdalsbandet på Tindevegen mellom Turtagrø og Årdal. Kort kjøretur fra Turtagrø Hotell. |
| Ned til Vetle Austabotn · inngang sørryggen ~100 hm ned · deretter opp mot Søre fortopp | ~1 350 | ~1,5 | Stikryving | Fra Berdalsbandet ned ~100 hm til Vetle Austabotn. Herfra opp mot sørryggen på Søre Austanbottstind – drøye 600 hm stigning. |
| ▲ Fortopp Søre Austanbottstind Luftig fortopp · hyllesystem i vestsiden | 2 042 | ~4,1 | Grad 2 | Eksponert hyllesystem på vestsiden. Sikres av mange. Luftig punkt like før toppen. Grad 2. |
| Pinakkelen · rappell Kort rappell ned fra pinakkelen · nord for toppen | ~2 000 | ~4,2 | Rappell | Kort rappell ned fra pinakkelen. Normalt én rappell på ca. 15–20 m. Fast tau og god sikringssted. |
| ▲ Søre Austanbottstind 2 103 moh · topp nummer to på traversen | 2 103 | ~4,3 | Grad 2–3 | Andre topp på traversen. Luftig. Utsikt mot Ringsdalen og Store Ringstind. Skrå travers og omgåelse av bratt vegg mot nord – normalt to taulengder. |
| Sørryggen · innsteget klatring mot Store Luftig rygg bort mot 4-taulengders klatring | ~2 000–2 100 | ~4,5 | Grad 3–4 | Luftig rygg bort mot innsteget. 4 taulengder gradert 4 opp til fortoppen av Store Austanbottstind. Tydelig og sammenhengende klatring. |
| ▲ Store Austanbottstind Luftig topprygg · toppunkt · utsikt over Hurrungane | 2 203 | ~5 | Grad 4 | Toppunktet. Luftig og spektakulært. Nordvestsiden stuper ned mot Berdalsbreen og store sprekker. Utsikt mot hele Hurrungane og Jostedalsbreen. |
| Ned nordvestryggen · svaet Ned luftig nordvestrygg mot skaret | ~2 100–2 000 | ~5,2 | Grad 3 | Ned det luftige svaet og nordvestryggen mot skaret mellom Store og Midtre Austanbottstind. Krevende nedstigningspartier. |
| ▲ Midtre Austanbottstind 2 100 moh · klyving fra skaret | 2 100 | ~5,4 | Grad 2–3 | Klyving opp fra skaret. Passereres bratt nordvendt snørenne ned mot Berdalsbreen. Husk sikring i denne sonen. |
| ▲ Vestre Austanbottstind 2 020 moh · ned mot Berdalsbandet | 2 020 | ~5,8 | Grad 2 | Siste topp på traversen. Herfra ned mot Berdalsbandet og parkeringen. Returrute via normalruten ned. |
Austanbottstind-massivet helt vest i Hurrungane er et av de mest markante fjellmassivene i Jotunheimen. Toppen av Store Austanbottstind (2 203 moh) er en sylskarp pyramide som sees på lang avstand – fra Ringsdalen til høyre, fra Berdalsbandet nedenfor, og fra Store Ringstind på tvers. Den ble første gang besteget av Carl Hall og Matias Soggemoen i 1883, tre år før Slingsby nådde Store Skagastølstind. Normalruten går opp Vestre Austanbottstind og nordvestryggen med eksponert klyving. Sørryggen er et langt og mer krevende alternativ – hele traversen over alle Austanbottstindene fra sør til nord med klatring opp til grad 4.
Traversen fra sørryggen over Søre og Store Austanbottstind og ned via Midtre og Vestre er en av Hurrunganes ypperste dagsopplevelser for dem med klatreerfaring. Den kombinerer svaklatring, en luftig rappell, eksponert ryggtraversering og fire taulengder klatring opp til fortoppen – alt i et landskap der Jostedalsbreen og Jotunheimen møtes i synsfeltet fra toppen. Det er en full dag som krever tidlig start, godt vær og solid kompetanse i tauet.
Adkomst – Tindevegen og Berdalsbandet
Fra Turtagrø Hotell kjører du Tindevegen sørover mot Årdal ca. 10 minutter til Berdalsbandet, der du parkerer nord for bommen. Tindevegen er normalt åpen fra mai, men sjekk vegvesen.no for aktuell åpningsdato. Fra parkeringen er det kort innmarsj mot Austanbottstind-massivet. Alternativt kan du starte fra Turtagrø til fots langs Tindevegen – det legger til ca. en times marsj. Turtagrø Hotell er naturlig base med overnatting, mat og lokalkunnskap om alle ruter i Hurrungane.
Store Austanbottstind – traversen
61°43′18″N 07°79′53″Ø
2.203 moh.
Årdal, Vestland, Norge
Søre Austanbottstind S2 2.042 moh
Søre Austanbottstind 2.103 moh
Store Austanbottstind V0 2.175 moh
Store Austanbottstind. 2.203 moh
Midtre Austanbottstind 2.100 moh
Vestre Austanbottstind. 2.020 moh
Fortopp Søre Austanbottstind (2.042 moh)
Luftig punkt like før toppen.
Pinakkelen
Kort rappell ned fra pinakkelen
Søre Austanbottstind (2.103 moh)
This is timeline description. Please click here to change this description.
Sørryggen Store Austanbottstind
Luftg rygg bort mot innsteget til klatring opp sørryggen til Store Austanbottstind 4 taulengder gradert 4
Store Austanbottstind (2.203 moh)
Luftig topprygg og toppunkt.
Nordvestryggen og svaet
Ned det luftige svaet og luftig norvestrygg ned mot skaret før Midtre Austanbottstind.
Midtre Austanbottstind (2.100 moh)
Klyving opp fra skaret.
Vestre Austanbottstind (2.020 moh)
Passerer bratt nordvent snørenne ned mot Berdalsbreen.
Ned nordvestryggen – via Midtre og Vestre Austanbottstind tilbake til Berdalsbandet
Det luftige svaet, Midtre Austanbottstinds bratte nordvendte snørenne og den lange returen ned normalruten til parkeringen
Fra toppeggen på Store Austanbottstind begynner nedgangen over nordvestryggen – det luftige svapartiet som er godt synlig fra Berdalsbandet nedenfor og som mange beskriver som turens mest imponerende nedstigningsparti. Svaet er bratt og eksponert, men har gode naturlige fester for sikring. Gå forsiktig og sikre hverandre; det er ikke noe sted å haste. Under svaet flater det noe ut mot skaret mellom Store og Midtre Austanbottstind – her kan du puste ut før neste seksjon.
Fra skaret klatrer du opp Midtre Austanbottstind (2 100 moh) med klyving – grad 2–3. Toppen er luftig og gir et fint perspektiv tilbake på Store Austanbottstinds karakteristiske form. Herfra er det et kritisk parti å passe godt på: en bratt, nordvendt snørenne som peker ned mot Berdalsbreen. Denne rennen kan inneholde is og hard snø langt ut i sommeren, og er farlig å gli ned. Hold deg godt til fjellsiden og sørg for at alle er sikret gjennom dette partiet. Berdalsbreen under har store sprekker som tar imot alt som faller ned.
«Nordvestryggen ned fra Store Austanbottstind er et av Hurrunganes store nedstigningspartier – luftig, eksponert og med utsikt som belønner deg for hvert steg.»
Fra Midtre Austanbottstind fortsetter traverseringen til Vestre Austanbottstind (2 020 moh) – siste topp på traversen og utgangspunktet for normalruten ned til Berdalsbandet. Nedstigningen fra Vestre er godt kjent terreng for alle som har gått normalruten: ur og svaberg ned mot Berdalsbandet, med god sikt og enkel orientering. Saml laget, sjekk at alle er i god forfatning, og ta deg tid nedover. Bena er som regel ganske slitne etter en full travers, og det er sent på dagen der forholdene kan ha endret seg. Regn med totalt 8–12 timers tur, avhengig av erfaring og tempo i tauet.
Normalruten via Vestre Austanbottstind – kortere, men ikke lett
Alternativet til sørryggen for dem som vil toppen uten full travers – eksponert klyving, bratt sva og en av Hurrunganes finest introduksjoner til fjellklatring
Normalruten opp Store Austanbottstind via Vestre Austanbottstind og nordvestryggen er kortere og teknisk enklere enn sørryggen, men er langt fra en enkel topptur. Fra Berdalsbandet går du inn mot Vestre Austanbottstind og opp den lange, slakere sørvestryggen mot 2 020 moh. Herfra fortsetter du nordøstover langs nordvestryggen mot Store Austanbottstind. Dette partiet er eksponert klyving med til dels glatt og sleipt svaberg som krever sikring – mange tar på tauet her. Vanskelighetsgrad ligger rundt grad 2–3, men eksponeringen gir det en alpinistisk karakter som overrasker mange som ikke har vært her før.
Det avgjørende partiet er svaet som leder opp til toppeggen – en kompakt og bratt fjellflate der du er fullt eksponert mot nordvest og der glatt fjell er en reell utfordring. På tørt føre er dette godt klymbart med naturlige sikringer. I dårlig vær eller på vått fjell er det vesentlig mer krevende. Fra toppeggen er utsikten den samme som fra sørryggen – og like formidabel.
«Normalruten er en av Hurrunganes fineste introduksjoner til fjellklatring. Det er ikke teknisk vanskelig – men det er luftig, og det er eksponert, og det lærer deg raskt hva slags fjell Hurrungane er.»
For dem som vil gjøre hele traversen men starte med normalruten, er det mulig å gå opp via vestryggen og ned via nordøst mot Søre Austanbottstind – men da i omvendt rekkefølge av det som er beskrevet i denne artikkelen. Les alltid Klatrefører for Jotunheimen nøye og vurder nøye hvilken retning som er tryggere å kjøre gitt forholdene denne konkrete dagen. Retning ned sørryggen er generelt vanskeligere enn opp – særlig rappellen fra pinakkelen krever god rappell-teknikk i begge retninger.
Store Austanbottstind – pyramiden som Hall bestemte seg for i 1883
Hurrunganes vestligste toppunkt, den karakteristiske pyramideformen og klatrehistorien som begynte tre år før Storen
Store Austanbottstind er Hurrunganes vestligste store topp og har fra alle vinkler det samme klare kjennetegnet: den sylskarpe pyramideformen som skiller seg markant fra de mer avrundede og massivere toppene lenger øst. Fra Stølsmaradalstindens topp sees den som en slank, nesten monolittisk profil. Fra skaret mellom Store og Midtre Ringstind betrakter du den sylskarpe skråeggen. Og fra Berdalsbandet nedenfor ser du den slik Hall må ha sett den i 1883: en kompakt pyramide som peker rett opp og som ser ut som den ber om å bli besteget.
Det var den dansken Carl Hall som i 1883 gjennomførte den første kjente bestigning av Store Austanbottstind, med den legendariske Soggemoen-brødrenes stamfar Matias Soggemoen fra Årdal som fjellfører. Det er det samme Matias Soggemoen som tre år senere, i 1886, ledet Hall opp på Skagastølsbu – den kjente trehytten på Bandet mellom Skagastølsdalen og Midtmaradalen – og som bidro til å gjøre Hurrungane til det klatrehistoriske senteret det er i dag. Carl Hall var en av Hurrunganes pionerer, og Store Austanbottstind var en av de tidligste besteigningene som dokumenterte at fjellene i vest-Jotunheimen lot seg bestige av bestemte folk med vilje og lokal kunnskap.
«Ingen topp i Hurrungane er mer karakteristisk å se enn Store Austanbottstind. Pyramiden sees fra fjord til fjell – og fra alle vinkler er den umiskjennelig.»
Stavemåten av toppen varierer i ulike kilder – Norgeskart bruker Austanbottstind, mens Turtagrø Hotell og mange klatrere foretrekker Austabotntind. Begge varianter refererer til det samme fjellet, og i denne artikkelen bruker vi Norgeskarts offisielle skrivemåte. Det kan alltid lønne seg å ha Klatrefører for Jotunheimen med på tur – den er den beste og mest detaljerte kilden til klatreruter i Hurrungane og er oppdatert med ruter, graderinger og sikringsinformasjon.
«Store Austanbottstind er et fjell som ikke lar deg velge et halvhjertet alternativ. Enten er du der – på toppeggen, med nordvestsidens loddrett stup mot Berdalsbreen rett under deg og hele Hurrungane lagt ut i alle retninger – eller er du ikke. Sørryggen gir deg den lange veien dit: pinakkelen, rappellen, de fire taulengdene og de mange timene med konsentrasjon og bevegelse i et terreng som krever at du er tilstede hvert eneste steg. Det er ikke den vanskeligste klatrerturen i Hurrungane. Men det er en av de mest komplette. Og pyramiden du ser fra dalen når du er tilbake ved bilen ser annerledes ut enn da du dro.»
Turer i samme område
Klatring opp sørryggen til Store Austanbottstind
Klatring · Ryggtravers · Hurrungane · Jotunheimen · Vestland Store Austanbottstind – sørryggen · 9 min lesetid Store Austanbottstind er Hurrunganes mest karakteristiske topp – en sylskarp pyramide som sees…
Styggedalsryggen i Hurrungane
Alpine turer · Ryggtravers · Klatring Hurrungane · Jotunheimen · 12 min lesetid Styggedalsryggen er en av Hurrunganes lengste og mest krevende ryggtraverser — fra Gjertvasstinden i øst til Sentraltind…
Skagastølsryggen i Hurrungane
Alpine turer · Ryggtravers · Klatring Hurrungane · Jotunheimen · 12 min lesetid Skagastølsryggen er en av de norske alpine klassikerne — en lang, luftig og eksponert ryggtravers fra Nordre…
Store Ringstind – Hurrunganes store skiklassiker
Topptur ski · Hurrungane · Jotunheimen · Vestland Store Ringstind · 9 min lesetid Store Ringstind er Hurrunganes store skiklassiker – av mange kåret til Norges fineste skitopptur. Et kvast…
Klatring på Store Skagestølstind – Storen
Klatring · Alpine turer · Topptur Hurrungane · Jotunheimen · 10 min lesetid Store Skagastølstind (2.405 moh) er Norges høyeste topp som krever klatring for å nås. Den er ikke…
Store Austanbottstind i Hurrungane
Alpine turer · Klatring · Topptur Hurrungane · Jotunheimen · 7 min lesetid Vi er i Hurrungane – den vestligste, villeste og mest alpine delen av Jotunheimen. Her er tindene…
Soleibotntindtraversen i Hurrungane
Alpine turer · Ryggtravers · Klatring Hurrungane · Jotunheimen · 9 min lesetid Soleibotntindtraversen er en av Hurrunganes mest tilgjengelige alpine ryggtraverser — luftig og eksponert, med mye klyving og…
Skikjøring ned Dyrhaugsryggen i Hurrungane
Topptur ski Hurrungane · Jotunheimen · 7 min lesetid Dyrhaugsryggen er en av Hurrunganes beste vårklassikere på ski — en lang og bred rygg opp til Nørdre Dyrhaugstind midt i…
Til topps midt i Hurrungane – Dyrhaugstindene
Det er få klarværsdager i Hurrungane, men denne helgen skal vise seg fra sin aller beste side. Sjelden har det vært varmere i Jotunheimen i midten av oktober. Uten en…
Luftige ryggtraverser i
— Hurrungane
I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.
