Store Austanbottstind i Hurrungane

Alpine turer · Klatring · Topptur Hurrungane · Jotunheimen · 7 min lesetid

Vi er i Hurrungane – den vestligste, villeste og mest alpine delen av Jotunheimen. Her er tindene kvasse og flere av dem krever klatring for å nå toppen. Helt vest finner vi Store Austanbottstind (2.204 moh), en kvass rygg med et svært så luftig toppunkt. For å nå toppen må en klyve en hel del på utsatte og eksponerte partier. Store Austanbottstind er en av landets alpine klassikere og er definitivt regnet med på listen over de flotteste toppene i Hurrungane-massivet.

TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng

admin@tinderangel.no

Innmarsj via Vestre og Midtre Austanbottstind

Sti og rygg høyt over Berdalsbreen — frem til utkikksposten der en for første gang ser hva som venter

Fra parkeringsplassen ved Berdalsbandet langs Tindefjellsveien begynner vi på sti som jevnt stiger opp mot ryggen. Stien er godt synlig nedenfra, men går gradvis over i ur høyere opp. Langs ryggen mot Vestre Austanbottstind åpner utsikten seg — til venstre ser vi ned på Berdalsbreen og over til Soleibotntindene, og til høyre ser vi den bratte sørryggen som er inngangsporten til Austanbottstindtraversen.

Fra Vestre Austanbottstind er den bratte snørennen på nordsiden tydelig — en populær skiline om vinteren og tidlig vår. Vi fortsetter videre mot Midtre Austanbottstind, hvorfra vi for første gang ser toppryggen til Store Austanbottstind i full bredde. Det ser krevende ut herfra — og det er krevende. Men det ser verre ut enn det er.

Svaene, toppryggen og det luftige toppunktet

Turens krevende del — egg, eksponerte sva og et av de luftigste toppunktene i Hurrungane

Fra Midtre Austanbottstind er det et bratt klyveparti ned mot eggen som binder Midtre og Store Austanbottstind sammen. De fleste klarer dette uten sikring — men det er ikke trivielt, og en tung sekk gjør det mer krevende. Fra eggen begynner den delen av ruten som sitter i minnet etterpå. Første del av oppstigningen mot svaene kan omgås mot sør — men å gå direkte over ryggen er eksponert og krevende klyving som setter krav til høydetrivsel og fjellerfaring.

Opp mot toppryggen passerer en de svært eksponerte svaene der en eller to taulengder er standard for de fleste turfølger — særlig ved våt stein. Toppryggen er luftig og har eksponerte partier, og siste passasje helt ut til varden er så eksponert at mange sikrer det også. Toppvarden på Store Austanbottstind er kjent som et av de mest fotograferte punktene i norsk høyfjell — loddrette stup på alle kanter og utsikt rett inn i Hurrungane. Østover ser en Store Skagestølstind omgitt av Skagastølsryggen og Styggedalsryggen. Fra Bandet strekker Dyrhaugsryggen seg mot nord og Store Ringstind mot vest, med Soleibotntindene imellom. I sør ser en Gravdalen strekke seg ned mot Årdal og Utladalen.

Nedstigning skjer normalt samme vei tilbake — over Midtre og Vestre Austanbottstind og ned til Berdalsbandet. For dem med riktig kompetanse og erfaring er Austanbottstindtraversen ned sørryggen en naturlig forlengelse — men det er en tur av en helt annen kaliber, gradert til 3–4, der tindeveileder anbefales for alle som ikke har klatrekompetanse.

«Store Austanbottstind er ikke den høyeste, lengste eller teknisk krevende toppen i Hurrungane — men den er kanskje den med de sterkeste opplevelsene. Det luftige toppunktet med loddrette stup og utsikt rett inn i landets ville fjellkjerne er noe som setter seg. Turen er en god inngang til alpine bestignigsteknikker, og en klassiker man gjerne vender tilbake til — i bedre vær, med tryggere forhold, med ny erfaring.»

TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng

admin@tinderangel.no

Turer i samme område