Skagastølsryggen og Storen (2.405 moh) i Hurrungane.
Alpine turerKlatringRyggtravers

Skagastølsryggen i Hurrungane

Skagastølsryggen er en alpin travers mellom Nørdre- og Store Skagastølstind i fjellmassivet Hurrungane. Traversen er en av de norske alpine klassikerne - en luftig og eksponert tur som krever masse klyving, noe klatring, to rappeller og en luftig spagat.

Skagastølsryggen i Hurrungane med Store Skagastølstind, Storen.

I fjellmassivet Hurrungane, helt vest i Jotunheimen, finner vi flere av landets høyeste fjell. Fjellene er bundet sammen i flere tinderekker og rygger som er flotte å traversere. Hurrungane er nok det mest komplekse fjellmassivet i Jotunheimen, da flere av toppene her krever klatring.

En av de flotteste ryggene vi har i landet og en virkelig klassiker er Skagastølsryggen, en tinderekke som strekker seg fra Nordre Skagatsølstind til Storen over Skagastølsnebbet, Midtre- og Vetle Skagastølstind.

Turen over Skagastølsryggen starter normalt fra Turtagrø, fra hvor en følger stien i en drøy time opp til Tindeklubbhytta. Fra Tindeklubbhytta tar en østover og opp en noe utydelig sti i det som er en voldsom ur hele veien opp mot toppen av Nordre Skagastølstind (2.167 moh). Nordre Skagastølstind er et fint turmål i seg selv og like under toppen er en postkasse. Herfra gjenstår et kort, men litt luftig klyveparti ut i vestsiden, som har gode tak.

Fra Nørdre Skagastølstind ser en ryggen hvordan ryggen videre senker seg mot Nebbska før den igjen reiser seg mot Skagastølsnebbet. Den spektakulære Styggedalsbreen har noen voldsomme brefall som strekker seg like oppunder Vetle Skagastølstind og Sentraltind i bratte stup. I vest ser vi over mot Dyrhaugsryggen og like under oss har vi Skagastølsvannet.

Ruten videre til Skagastølsnebbet er forholdsvis enkel videre og sikring er ikke nødvendig. Noen klyvetak opp mot toppen Skagastølsnebbet er det mest krevende her. Videre fra Skagasløsnebbet klyver en ned i det markerte V-skaret. Her er det meste av klatringen langs traversen skal foregå. To taulengder med klatregrad 3+ og 2 tar oss opp til en hylleformasjon kalt Berges Stol. Det kan fort bli noe venting i V-skaret på fine sommerdager der flere taulag er på vei over ryggen. Fra Berges stol klyver en videre opp til toppen av Midtre Skagasløstind.

Utsikt fra Nordre Skagastølstind mot Skagastølsnebbet, Midtre- og Vetle Skagastølstind.
Styggedalsbreen sett fra V-skardet.

Fra Midtre Skagastølstind (2.284 moh) er det nok så vill utsikt videre mot Vetle Skagastølstind og Storen. Ryggen videre er smal og den mest eksponerte delen av traversen og på denne delen av ryggen går en normalt med tau og sikring med bruk av naturlige forankringer. Det er mye klyving langs denne delen som fortsetter som en lek helt til en kommer til en ca 20m høy hammer, samme hammer som satte stopper for Carl Hall sin bestigning av Vetle Skagastølstind i 1885 - Halls Hammer.

Selve nordveggen på Halls Hammer er klatreteknisk gradert til 6-, så de fleste tinderanglere vil prøve å omgå denne ved å holde mot øst, hvor en kommer rundt på en hylle. Det er her en møter berømmelige Patchells sva, et svært luftig punkt der en må ta et langt steg ut i svaet hvor det er et riss med fotfeste. Under oss stuper det bratt ned mot Styggedalsbreen. Det er gode sikringsmuligheter på hyllen og det henger også et fast feste her som kan benyttes som en del av et standplassanker. I det en har fått foten over i risset er det straks bedre sprekker å sette føttene i, slik at en står godt og kan sette sikring. Grei klyve-klatring opp på ryggen igjen. Oppe på ryggen er det noen smale partier videre mot nok en hammer som omgås i et luftig klyveparti mot vest. Herfra er det luftig utsikt ned mot Mohns Skar, før en fortsetter klyvingen opp mot toppen av Vetle- Skagastølstind (2.340 moh).

På Vetle Skagastølstind møtes nok en fjellrygg. Styggedalsryggen mot vest er en annen flott travers, som gjerne gåes i sammenheng med Skagastølstraversen. De fleste velger da å gå motsatt vei og begynner gjerne opp Gjertvassbreen til skardet mellom Gjertvasstind og Styggedalstindane.

V-skaret på Skagastølsryggen må klatres.
Skagastølsryggen mot Vetle Skagastølstind.
Mohns skar og Vetle Skagastølstinden.

Fra toppen av Vetle Skagastølstind åpner en helt ny utsikt seg. Under oss har vi Slingsbybreen og vi ser Maradalsrygge strekke seg ut fra Sentraltind. Vi ser ned i Mohns skard og bort på vår videre rute opp Slingsbys rute til toppen av Storen. Herfra ser klatringen opp til Storen nok så luftig og krevende ut.

For å komme ned i Mohns skar må vi først klyve et kort luftig parti ned fra toppen av Vetle Skagastølsind til rappellfestet som er fast på en hylle på sørryggen.

I Mohns skar står en foran siste klatreetappen på veien over Skagastølsryggen. Dette er ruten til den kjente førstebestigningen til Store Skagastølstind av Slingsby i 1876, der Emanuel Mohn ble stående igjen i skaret sammen med Knut Lykken og se på at Slingsby klatrer alene til topps. Nøyaktig hvor han klatret vites ikke helt sikkert, da en antar at han tok et veivalg lenger mot Slingsbybreen enn det som er normalveien i dag. Klatringen opp mot toppen er gradert til 2. I det en kommer opp til Slingsbys fortopp gjenstår bare en sjarmøretappe med traversering over til selve Storen (2.405 moh).

 

Fra Store Skagastølstind ender selve ryggtraversen og en følger normalruten ned til bandet og videre til Tindeklubbhytta og Turtagrø.

Skagastølsryggen er en eksponert ryggtravers som krever sikring over store deler av ryggen. Erfaring med klatring og sikring er derfor nødvendig dersom en skal gå turen på egenhand uten bruk av tindevegleder. Dersom en er ukjent på ryggen vil det fort kunne gå med tid til å finne de rette rutevalgene og en bør beregne mer tid enn normalt. Det samme gjelder dersom det er mye trafikk over ryggen, da det fort vil kunne korke seg på innsteget i V-skaret og ved rappellfestene på Vetle- og Store Skagastølstind.

Å gå turen over to dager, med overnatting på ryggen, er en fantastisk opplevelse dersom værmeldingen tillater det. Skagastølsryggen kan da også forlenges med Styggedalsryggen eller Maradalsryggen.

Flere tindevegledere tilbyr føring over Skagastølsryggen. Det er en tung  og krevende tur, så en bør ha noe klyveerf

Storen og Slingsbys rute sett fra Mohns skar.
Utsikt fra Storen mot vest. Dyrhaugsryggen, Ringstindene og Store Austanbottstind er noe av det vi ser.

SKAGASTØLSRYGGEN

TIMER
Avstand
KM
MOH
HØYDEMETRE

Store Skagastølstind, Storen

2.405 moh

61°27′40″N 07°52′17″Ø

Luster, Vestland, Norge

You may also like

Comments are closed.