Fannaråken med Fannaråkbreen og Steindalsnosi på Sognefjellet sett fra Sognefjellsveien.
Share the article:
Topptur på ski · JotunheimenSognefjellet · 9 min lesetid
Steindalsnosi (2.025 moh) er en kort og enkel, men svært flott topptur fra Sognefjellsvegen. Toppen ligger midt mellom Hurrungane og Smørstabbtindan, og utsikten blir deretter: kvasse tinder og brefall på den ene siden, Jostedalsbreen og Sognefjorden på den andre. Med start på rundt 1.300 meter er det kort vei til toppen – og flere fine nedkjøringer tilbake.
TINDERANGEL.NOPå tur over fjell, vidde og i alpint terreng
admin@tinderangel.no
Laster terreng
8 km · 750 hm · 3–5 timer
Sognefjellsvegen
Start på rundt 1.300 meter ved Galgebergstjørnane, der det er parkeringslommer langs vegen. Ruta følger nordvestryggen hele veien.
Galgeberg
Galgeberg
Det starter bratt opp mot Galgeberg rett fra vegen – første parti der skredfaren må vurderes.
Nordvestryggen
Langs ryggen
Så slakere langs ryggen, med utsikten mot Hurrungane i ryggen: Dyrhaugstindane og Lauvnostinden, og stadig flere tinder bak dem.
Det bratte partiet
Det bratte partiet
Mellom 1.800 og 1.900 moh: knapt hundre høydemeter over 30 grader. Her har turgåere flere ganger utløst større skred.
Steindalsnosi · 2.025 moh.
Steindalsnosi, 2.025 moh
En bred rygg som stuper bratt mot nord, ofte med store skavler. Fannaråki med landets høyest beliggende turisthytte ligger like sør.
Steindalsnosi · 2.025 moh.
Mellom to massiver
Brefallene mot Styggedalstindane i sør, Smørstabbtindan i øst og Jostedalsbreen i nord – og vestover Sognefjorden.
Kjører en over Sognefjellet, er det vanskelig å overse Steindalsnosi. Toppen står like ved siden av Fannaråki (2.068 moh), fjellet med landets høyest beliggende turisthytte, og de to toppene ses godt fra vegen. Steindalsnosi ligger i Luster kommune i Vestland, i skillet mellom de alpine tindene i Hurrungane og breene og tindene i Smørstabbtindan.
Det er flere mulige oppstigninger og nedkjøringer fra toppen. Den mest gåtte og enkleste starter fra Sognefjellsvegen i vest. Når vegen åpner, normalt i begynnelsen av mai, sparer en mange høydemeter og mye lengde, og får likevel en topp som byr på flott skikjøring. Er vegen stengt, kan turen startes fra Turtagrø.
Kort tur, stor utsikt
Steindalsnosi egner seg godt som ettermiddagstur, eller på dager der en vil ha en flott, men kortere tur – for eksempel på hjemreisedagen. Høyden på Sognefjellet gjør at en kan starte høyere enn på de fleste andre turene i området og i Hurrungane, og dermed få en enklere tur som er vel så flott. Men kort betyr ikke helt uten utfordringer: to bratte partier på ruten går gjennom skredterreng, og de krever en vurdering hver gang.
01
Sognefjellet · Jotunheimen
Galgebergstjørnane · ca. 1.300 moh
Nordvestryggen fra vegen
Den letteste veien – og den beste nedkjøringen
Høyeste punkt
2.025 moh
Distanse
~8 km
Høydemeter
~750 m
Tidsbruk
3–5 timer
Vanskelighet
Enkel, skredterreng
Galgebergstjørnane – Steindalsnosi
~8km
~750hm
3–5timer
Start
Galgebergstjørnane
Parkeringslommer langs Sognefjellsvegen · Ved enden av nordvestryggen
~1.300 moh
Kneik
Galgeberg
Bratt opp fra vegen – første skredutsatte parti
Rygg
Nordvestryggen
Slakere langs ryggen · Utsikt mot Hurrungane
Bratt
Det bratte partiet
Knapt 100 høydemeter over 30 grader · Skredterreng
~1.800–1.900 moh
Topp
Steindalsnosi ▲
Bred rygg som stuper mot nord · Skavler
2.025 moh
Mål
Galgebergstjørnane
Nedkjøring i skålen mellom nordvest- og sørvestryggen
— retur
Vi går turen når Sognefjellsvegen er åpen, og kan starte på rundt 1.300 meter, like nedenfor Galgeberg ved enden av nordvestryggen. Ved Galgebergstjørnane er det mulig å parkere langs vegen i egne parkeringslommer. Herfra velger vi den letteste veien: nordvestryggen hele veien opp til toppen.
Turen er kort, rundt åtte kilometer tur-retur og 750 høydemeter. På ski går den greit unna på tre timer, og til fots om sommeren bør en regne litt mer. Det er nettopp lengden som gjør Steindalsnosi så populær: den passer inn på en halv dag, og gir mer utsikt per høydemeter enn de fleste toppene i området.
02
Oppstigningen · Nordvestryggen
Galgeberg · Nordvestryggen
Opp ryggen mot Hurrungane
En bratt start, så slakt langs ryggen med utsikten i ryggen
Turen starter bratt opp mot Galgeberg rett fra vegen, før det igjen blir slakere terreng et stykke. Allerede her åpner utsikten seg, særlig inn mot Hurrungane og vestover. På vei oppover ryggen ser en mot Dyrhaugstindane og Lauvnostinden, og jo høyere en kommer, desto mer av Hurrungane dukker opp bak dem.
Når en er over Galgeberg, kommer mye av den resterende ruten til syne, også de bratteste partiene høyere oppe. Spesielt flott er sørvestryggen, som går parallelt med nordvestryggen på den andre siden av en skål. Ryggen ender i et eget toppunkt på 1.936 meter, og det er mulig å gjøre en avstikker dit fra Steindalsnosi senere på dagen.
«Over Galgeberg ligger hele ruten foran en – og bak en reiser Hurrungane seg tind for tind.»
03
Toppstigningen · 1.800–2.025 moh
Steindalsnosi · 2.025 moh
Det bratte partiet
Knapt hundre høydemeter over 30 grader – så slakt til toppen
Normalruten har ingen luftige passasjer, men mellom 1.800 og 1.900 moh kommer et brattere parti på i underkant av 100 høydemeter, som er over 30 grader bratt. Det er med andre ord viktig å ha gode og sikre snøforhold opp dette partiet. Dette er også stedet der turgåere flere ganger har utløst større skred, og det er her vurderingen må gjøres – ikke på toppen. Ved tvil: snu, eller vent til forholdene har stabilisert seg.
På 1.900 moh slakker det ut, og det siste stykket opp mot toppen går lett. Selve toppen er en bred fjellrygg som stuper bratt ned mot nord. Her kan det ligge store snøskavler, og det er ikke alltid lett å se hvor fjellet slutter og skavlen begynner. Hold god avstand til nordkanten, særlig i dårlig sikt.
Om sommeren er turen en enkel fjelltur. Den øvre delen av ryggen er da ofte snøfri, og en går på stein det siste stykket. Uten ski og skavler er det bratte partiet heller ikke noe problem, men det er like fullt den mest krevende delen av oppstigningen.
04
Utsikten · Hurrungane og Smørstabbtindan
Mellom to fjellmassiver
Brefall i sør, breer i nord
Fra Styggedalstindane til Jostedalsbreen og Sognefjorden
Utsikten fra toppen er spektakulær, og det har mye med beliggenheten mellom Hurrungane og Smørstabbtindan å gjøre. Det er de spisse og høye tindene i Hurrungane som fanger oppmerksomheten først. Fra toppen ser en rett inn mot de flotte brefallene Styggedalsbreen og Gjertvassbreen, som strekker seg opp mot fjellsiden av Styggedalstindane (2.387 moh) og Gjertvasstind (2.351 moh). Lenger sørvest står Dyrhaugstindane.
Like sør for toppen ligger Fannaråki (2.068 moh). Den lille hytta en ser på toppen, Fannaråkhytta, er i dag en betjent DNT-hytte og den høyest beliggende turisthytta i landet. Opprinnelig var den en værstasjon for Meteorologisk institutt, med fast bosetting av værobservatører fram til 1978.
Det er spesielt å se ned på Sognefjellet fra toppen, med Sognefjellsvegen som strekker seg over den snørike fjellovergangen. Sognefjellshytta ser liten ut herfra. I øst reiser de kvasse Smørstabbtindan seg opp blant noen av Jotunheimens største breer. Her ser en hele tinderekka, med Storebjørn (2.222 moh) og Store Smørstabbtinden som de høyeste. Bak Smørstabbtindan ser en inn mot Galdhøpiggmassivet med Galdhøpiggen (2.469 moh).
Mot sørøst ser en den midtre og sørvestre delen av Jotunheimen. Her er det særlig Uranostinden (2.157 moh), Uranostindtraversen og Mjølkedalspiggan som fanger blikket. I nord ser en inn i Breheimen og mot topper som Tverrådalskyrkja, og hele den langstrakte Jostedalsbreen med Lodalskåpa (2.082 moh) og Brenibba (2.017 moh).
Vestover er utsikten svært vid. Landskapet er lavere, og en ser fjordarmene av Sognefjorden skjære seg inn i fjellet. Rett under ligger de bratte fjellsidene ned mot Bergsdalen, Fortun og Lustrafjorden. En kan bli sittende lenge på toppen av Steindalsnosi.
«Hurrungane i sør, Smørstabbtindan i øst og Jostedalsbreen i nord – Steindalsnosi står midt i det hele.»
05
Nedkjøring · Skålen
Mellom nordvest- og sørvestryggen
Ned i skålen
Normalveien tilbake – eller sørsiden mot Turtagrø
Det er flere mulige nedkjøringer fra Steindalsnosi. Vi kjører samme vei ned som vi kom, altså normalveien ned mot Galgebergstjørnane. Nedkjøringen begynner slakt før en kommer til det bratte partiet, som starter like under 1.900 moh. Her ligger den beste nedkjøringen inne i skålen mellom nordvestryggen og sørvestryggen.
Innsteget skjer fra nordvestryggen. Se opp for skavler, som gjerne har bygget seg opp på kanten mot sørvestryggen, og vurder snøen i det bratte partiet på samme måte som på vei opp. Herfra er det morsom og flott kjøring helt ned, med unntak av noen få korte og flate partier der en må stake seg litt fram.
Det er også mulig å kjøre ned sørsiden mot Turtagrø fra starten av sørryggen. Da ender turen på Turtagrø, og en må ha transport tilbake til bilen ved Galgebergstjørnane – eller ha startet der.
06
Varianter · Sørvestryggen og Fannaråki
Sørvestryggen · 1.936 moh
Andre veier til toppen
Sørvestryggen, start fra Turtagrø og kombinasjon med Fannaråki
Normalruten er ikke den eneste veien. Et alternativ er å gå opp sørvestryggen fra sørvest og følge den hele veien opp mot toppen. Det er en mer krevende tur: brattere, og eggen er tidvis smal. Den krever gode forhold og passer for den som er vant til å gå på ski i bratt terreng. Er en på normalruten, kan sørvestryggens toppunkt (1.936 moh) også nås som en avstikker fra Steindalsnosi.
Er Sognefjellsvegen stengt, kan turen startes fra Turtagrø. Da blir det flere høydemeter og en lengre dag, men i gjengjeld er toppen tilgjengelig også før vegen åpner i mai.
Steindalsnosi kan også kombineres med nabotoppen Fannaråki. Fra dalen mellom de to toppene kan en gå videre opp på Fannaråki, gjerne med en natt på Fannaråkhytta om sommeren. Merk at Fannaråkbreen krysses normalt med fører på den vanlige ruten fra Sognefjellshytta. Mer om den turen står i artikkelen om topptur til Fannaråken.
07
Krav · Skred og forhold
To bratte partier
Hva turen krever
Enkel og kort – men med to heng som må vurderes
Steindalsnosi er en kort og enkel topptur på ski. Det er ingen bre å krysse, ingen klyving og ingen luftige passasjer på normalruten. Det er likevel to bratte partier der en beveger seg inn i skredutsatt terreng og må gjøre en vurdering av skredfaren. Det første er oppstigningen fra parkeringen mot Galgeberg. Det andre er det bratte partiet mellom 1.800 og 1.900 moh, der det flere ganger har vært utløst større skred av turgåere.
At turen er kort og populær, gjør den ikke tryggere. Det er lett å la seg lokke av sporene til dem som har gått før, men et heng som har tålt mange skiløpere, kan likevel løsne. Sjekk alltid skredvarselet på varsom.no før turen, og ha med spade, søkestang og sender. Gå gjerne én og én over det bratte partiet, og samle gruppa der det slakker ut.
Sognefjellet er værhardt, og været kan snu fort. På toppen kan skavlene mot nord være store, og ved dårlig sikt er det klokt å holde seg godt unna nordkanten. Utover det er turen enkel å navigere: følg nordvestryggen opp og ned.
08
Sesong · Mai og juni
Sognefjellsvegen · 1.434 moh
Når vegen åpner
Topptur fra bilen i mai og juni – fjelltur resten av sommeren
Sognefjellsvegen, fylkesvei 55 mellom Lom og Luster, er Nord-Europas høyeste fjellovergang, med høyeste punkt på 1.434 moh. Vegen er stengt om vinteren og åpner normalt i begynnelsen av mai. Det er åpningen som gjør Steindalsnosi til den turen den er: plutselig kan en parkere på 1.300 meter og stå på en 2000-meter etter et par timer.
Topptursesongen fra vegen varer gjerne til langt ut i juni på de høyeste toppene. Steindalsnosi har ofte snø godt utpå våren, men den øvre delen av ryggen kan være bar tidlig, og utover sommeren er den gjerne helt snøfri. Da er turen en fin og enkel fjelltur, og Sognefjellsvegen gir like enkel tilgang.
Før vegen åpner, er Turtagrø det naturlige utgangspunktet. Da må en regne med flere høydemeter og en lengre dag, men toppen er like fin.
09
Praktisk · Tilkomst og overnatting
Turtagrø · Sognefjellshytta · Krossbu
Hytter rundt Sognefjellet
Parkering ved vegen og overnatting på begge sider av fjellet
Utgangspunktet ved Galgebergstjørnane ligger langs Sognefjellsvegen, rundt åtte kilometer fra Turtagrø i retning Lom. Her er det egne parkeringslommer langs vegen. Turen kan gjøres som dagstur fra bilen, men området har flere gode overnattingssteder som gjør det lett å kombinere Steindalsnosi med andre toppturer.
Turtagrø ligger vest for toppen, ved foten av Hurrungane, og er et klassisk utgangspunkt for turer og klatring der. Sognefjellshytta (1.415 moh) ligger ved vegen høyere oppe på fjellet, og er startpunktet for Fannaråki over Fannaråkbreen. Krossbu lenger øst er utgangspunkt for de fleste toppene i Smørstabbtindan. På toppen av Fannaråki ligger Fannaråkhytta, for den som vil ha en natt på 2.068 meter.
Med noen dager på Sognefjellet i mai kan Steindalsnosi være den korte turen ved siden av de lengre: Fannaråki, Storebjørn, Store Smørstabbtinden og de andre toppene i Smørstabbtindan. Oversikten over de beste av dem står i artikkelen toppturer på ski fra Sognefjellet.
Utsikt · 360° fra toppen
Dette ser en fra Steindalsnosi
Fra toppen av Steindalsnosi ser en 138 av de 184 andre toppene i Norge over 2.000 meter. Lengst borte er Snøhetta, 113,5 kilometer unna. Panoramaet viser horisonten slik terrenget faktisk ligger, med jordkrumningen tatt med.
138av 184 synlige
113,5 kmlengst unna · Snøhetta
46skjult bak terrenget
Rød = topp med egen artikkelDra eller sveip for å se rundt · høyden er overdrevet for å vise terrenget
Praktisk info · Steindalsnosi
Kort topptur mellom Hurrungane og Smørstabbtindan
Fra Sognefjellsvegen opp nordvestryggen til en bred topp med utsikt mot Hurrungane, Smørstabbtindan og Jostedalsbreen. Ingen bre, men to bratte partier i skredterreng. Flott nedkjøring i skålen mellom nordvest- og sørvestryggen.
2.025moh
~8km
~750hm
Utgangspunkt
Galgebergstjørnane
Ca. 1.300 moh · Parkeringslommer langs Sognefjellsvegen · Turtagrø når vegen er stengt
Utstyr
Toppturutstyr
Spade, søkestang og sender · Sjekk skredvarselet
Sesong
Mai – juni på ski
Vegen åpner normalt i begynnelsen av mai · Fjelltur om sommeren
«Steindalsnosi er beviset på at en topptur ikke trenger å være lang for å være stor. Fra bilen på Sognefjellet er det bare et par timer opp nordvestryggen, men utsikten fra toppen spenner fra brefallene i Hurrungane til Jostedalsbreen og Sognefjorden. Ta tid på toppen, vurder det bratte partiet med respekt – og nyt nedkjøringen i skålen.»
TINDERANGEL.NOPå tur over fjell, vidde og i alpint terreng
Utsikt fra Storebjørn sørover mot Søre Smørstabbtinden og Gravdalstinden
Turarkivet · Topptur ski · Sognefjellet
Toppturer på ski fra Sognefjellet
Når Sognefjellsveien åpner i mai, blir kvasse 2000-meterstopper omgitt av Jotunheimens største breer plutselig tilgjengelige på en dagstur. Fjorten skitopper fra Krossbu, Sognefjellshytta og Turtagrø – fra den enkle Storbreatinden til Sokse, massivets mest krevende topp.