Vesle Galdhøpiggen, eller Veslpiggen som den også kalles, er Norges sjette høyeste topp med sine 2.368 moh. Normalruten opp til toppen går opp den noe luftige nordøst-eggen og kombineres gjerne med en bretur over Styggebreen. Vinteren kan vare lenge i landets høyestliggende fjellmassiv, noe som gjør at foten av Veslpiggen gjerne nås enklest på ski til langt ut i juni.
På ski til Vesle Galdhøpiggen
Turen starter ved Juvasshytta på 1841 moh. og går 12,3 km med 646 høydemeter opp og ned igjen. Målet er Vesle Galdhøpiggen, 2368 moh., rett nord for Galdhøpiggen. Sporet går vestover over Juvflye, langs Styggebrean og opp til Løyfte, og deretter opp til toppen.
Les mer: Galdhøpiggen – skitur til toppen av Norge · Spiterstulen – Jotunheimens fremste basecamp
Over Juvflye
Fra Juvasshytta følger sporet sommerstien, nå dekket av snø, over den slake Juvflye. Etter drøyt to kilometer er du oppe på rundt 1950 moh. og ser Styggebrean åpne seg foran deg.
Langs kanten av Styggebrean
Sporet går i en bue rundt nordsiden av Styggebrean og holder seg på kanten av breen. Breen har dype, snødekte sprekker, så her går det an å gå i tau. Alternativet er å ta turen over Galdhøe og unngå breen helt.
Løyfte
Løyfte er skaret mellom Galdhøe og Vesle Galdhøpiggen, på 2191 moh. Herfra blir det bratt. Skiene blir igjen eller går på sekken, for oppe på ryggen trengs ofte isøks og stegjern om vinteren.
Vesle Galdhøpiggen
Den siste delen går opp nordøstryggen, som er luftig men ganske bred. Mot Storjuvbreen faller terrenget bratt av, og mot øst er det skavler, så hold god avstand til kanten. Fra toppen på 2368 moh. ser du rett over til Galdhøpiggen.
Les mer: Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen · Galdhøpiggen – skitur til toppen av Norge
Ned over Galdhøe
Ned igjen følger sporet først samme vei til Løyfte. Så går det opp igjen over Galdhøe, og turen holder seg høyt nord for Styggebrean i stedet for å krysse breen.
Tilbake til Juvasshytta
Fra Galdhøe går det jevnt nedover mot Juvasshytta. Hele runden tok 6 timer og 25 minutter, med toppen etter drøyt 3,5 timer.
Les mer: Galdhøpiggen – skitur til toppen av Norge · Tinderangling rundt Svellnosbrean
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Vår tur til Vesle Galdhøpiggen (2.368 moh) starter fra Juvasshytta (1.842 moh). Herfra følger vi det som nå er en snødekt sommersti over Juvflye til kanten av Styggebreen. På Styggebreen går vi ut av skisporene som leder mot Galdhøpiggen, og runder Galdhøe til Løyfte (2.191 moh), som ligger i skaret mellom Galdhøe og Vesle Galdhøpiggen. Herfra går det stup ned mot Storjuvbreen i vest.
Klyving opp nordøst-eggen
Vi står nå foran Vesle Galdhøpiggens nordøst-vendte egg, som må klyves opp. En fester skiene på sekken her, eller setter dem igjen i skaret. Eggen er luftig, men forholdsvis vid. I eggens øvre del opplever en at det er bratt ned mot Storjuvbreen. Vinterstid er det normalt nødvendig med isøks og stegjern her, men de fleste går eggen usikret.
Vel oppe på toppen av eggen er vi oppe på Veslpiggens vestvendte flanke, og herfra er det i overkant av 600 gjenstående meter mot varden på toppen. En må være særlig oppmerksom på skavler mot stupene i øst.
Veslepiggen
61°38′25″N 08°18′21″Ø
2.368 moh.
Lom, Innlandet, Norge
Ruten til Vesle Galdhøpiggen
Via Styggebreen, Løyfte og nordøst-eggen
Vi følger samme vei tilbake til Løyfte ved å klyve ned nordøst-eggen. Ferdsel på Styggebreen sikres ved at en går i tau. Vinterstid velger flere å gå uten tau på ski stykket over Styggebreen til Løyfte, dersom det er vinter med gode snøforhold. Utstyr og kompetanse for ferdsel og redning på bre hører uansett med når en ferdes på snødekt isbre.
«Eggen er luftig, men forholdsvis vid – det er først i den øvre delen, med det bratte stupet ned mot Storjuvbreen, at en virkelig kjenner høyden under seg.»
Utsikten fra toppen
Storebror Galdhøpiggen på nært hold
Fra toppen av Vesle Galdhøpiggen er det særlig Galdhøpiggen og den nordvestvendte ryggen mot toppen som fanger ens oppmerksomhet – bare en drøy halv kilometer unna. I øst ser en ned mot Styggebreen og videre over mot Glittertindmassivet.
I vest ser en ned mot Storjuvbreen og dens omliggende tinder, som Skardstind, Storgrovtinden og Storgrovhøe. Mot nord ser en ned mot Leirdalen og Galdhøe (2.283 moh).
Flere veier til toppen
Fra Galdhøe-alternativet til de tekniske klatrerutene
Vesle Galdhøpiggen lar seg også fint kombinere med en tur over Galdhøe (2.283 moh), som lar seg enkelt bestige opp den sørvendte flanken fra Løyfte. Fra Galdhøe følger en ryggen over til en mast som er reist like ved toppen av skiheisen på Vesljuvbreen. Her renner en så ned til Galdhøpiggen Sommerskisenter og går det siste stykket tilbake til Juvasshytta.
Om en ønsker å unngå kryssing av Styggebreen, er turen over Galdhøe et fint alternativ når en skal til Vesle Galdhøpiggen. Styggebreen er kjent for å ha dype, snødekte sprekker, og det sikres derfor med tau ved ferdsel over breen. Også Styggebreen har avtatt i størrelse de seneste årene, og issmeltingen har flere ganger latt nye topper over 2.000 moh komme fram – blant annet en topp på rundt 2.049 moh som i dag ser mer ut som en steinrøys, og som passeres på vei over breen til Galdhøpiggen.
Vesle Galdhøpiggens vegg mot sørvest lar seg også klatre, men er langt mer krevende og går over åtte taulengder gradert til 6-. Det var Keith Robson, Lars Eivind Sulheim og Stein P. Aasheim som klatret sørvestveggen for første gang 18. mai 1975. I skaret mellom Vesle- og Store Galdhøpiggen finner vi Porten, en bratt overgang i form av en renne mellom Styggebreen og Storjuvbreen. Her går også sørøst-eggen opp til toppen av Veslpiggen, en populær fem taulengders klatrerute som i øvre del går i fint og fast fjell og er gradert til 3+.
Den siste ubestegne toppen
Svenske turister ga navn til normalveien i 1896
Det var Ole Røisheim, en av datidens fremste fjellførere i Jotunheimen, som i 1855 var den første til å våge seg over den oppsprukne Styggebreen.
Det var de svenske turistene Niklas A. Lindhult og E. Lindbäch, som sammen med fjellfører Knut Vole foretok den første kjente bestigningen av «Lille Galdhøpiggen» og samtidig reiste den første varden på toppen 4. august 1896. De besteg toppen opp det som i dag er normalveien opp nordøst-eggen, og gikk fra Juvasshytta over Styggebreen. Lindhult beskriver i Den Norske Turistforenings Årbok fra 1897 nordøst-ryggen som en urkam som måtte klatres i temmelig bratt ur, men som ikke bød på noen vanskeligheter – selv om eggen var nok så smal. Lindhult var på Juvasshytta for å bestige Galdhøpiggen for sin fjerde gang, og ønsket en ny rute til toppen. Det var da Knut Vole foreslo å legge ruten om Veslpiggen, som inntil da hadde vært ubestiget.
Det var også Knut Vole, fjellføreren som deltok på førstebestigningen av Vesle Galdhøpiggen, som fikk reist Juvasshytta sommeren 1884. Hytten ble bygget for å kunne huse turister som skulle bestige Galdhøpiggen fra Røisheim, og som ikke hadde krefter eller ønske om å bestige fjellet på én og samme dag. I dag er adkomsten til Vesle Galdhøpiggen betydelig enklere, da det går bilvei opp til Juvasshytta, som vanligvis brøytes opp i mai. Det er en krevende vei å holde åpen, da forholdene her kan være vinterlige også om sommeren – veien kan derfor bli stengt på kort varsel.
Sjekk skredvarsel for Jotunheimen på varsom.no før avgang«Vesle Galdhøpiggen lever i skyggen av storebror, men eggen opp fra Løyfte og utsikten rett bort på Norges høyeste topp gjør dette til en av Jotunheimens mest alpine dagsturer. Kombinasjonen av bretur, klyving og en av landets råeste utsikter er vanskelig å slå – selv om Veslpiggen sjelden får oppmerksomheten den fortjener.»
Turer i samme område
Topptur på ski til Bukkehøe
Bukkehøe (2.314 moh) ser imponerende ut fra Galdhøpiggen med sine loddrette fjellvegger mot øst. I vest er toppen en ypperlig skitopp med fin nedkjøring mot Leirdalen og mange høydemeter skikjøring….
Tverråtindan i Galdhøpiggmasivet
Tverråtindene i Jotunheimen er en rygg med tinder sør for Galdhøpiggen og Svellnosbrean. Store- og Midtre Tverråtinden er begge over 2.300 meter og har en storslagen utsikt – spesielt sør-…
Sørvestryggen opp til Galdhøpiggen
Galdhøpiggen – Norges tak og høyeste fjelltopp. Med sine 2.469 moh er denne toppen, sammen med Besseggen, Jotunheimens mest populære turmål. Men det finnes flere måter å nå toppen av…
Svellnosbrean og Eventyrisen i Jotunheimen
I fjellmassivet mellom Leirdalen og Visdalen ligger mange av landet høyeste fjell på lange tinderekker. Mellom disse tinderekkene ligger det botner med flere større og flotte breer. Mellom Galdhøpiggen og…
Luftige ryggtraverser i
— Hurrungane
I den vestligste delen av Jotunheimen, Hurrungane, finner vi landets mest alpine høyfjellterreng og flere av landets høyeste topper. Hele fjellmassivet består av sammenhengende fjellrygger, som er nok så kvasse og en hel del av dem krever klatring. Her er en oversikt over ryggtraversene i Hurrungane. Flere av traversene er svært krevende da de er lange, ikke kan avbrytes og krever sikring, samt gode værforhold. Dette er ryggtraversene i Hurrungane som bør tinderangles.
