Gygrestolen ved Bø i Telemark er lokalt et kjent landemerke — men kanskje noe lite kjent utenfor Telemarks grenser. Det er urettferdig. De to fjellblokkene Gamla og Gubben, som reiser seg like ved Gygrestupet (490 moh), er formidable formasjoner formet av den siste istiden. Gamla er delt på midten av en gigantisk sprekk som går tvers gjennom blokken — og det er her en finner Den Sorte Kamin (4+): en av de mest særegne klatrerutene i Sør-Norge.
Gygrestolen via Den Sorte Kamin
59°21′56″N 08°58′39″Ø
490 moh.
Midt-Telemark, Telemark og Vestfold, Norge
Gygrestolen er et fjell like utenfor Bø i Telemark, med fjellblokker og formasjoner formet av den siste istiden. Fjellet er lokalt et kjent landemerke, og de to fjellblokkene Gamla og Gubben fremstår som utrolige formasjoner som skiller seg dramatisk fra resten av det omliggende kulturlandskapet i Midt-Telemark. Gamla og Gubben reiser seg rett utenfor stupet til Gygrestolen og er en stor kontrast til den nære dalbunnen og åkerlandskapet rundt Bø. Området tilhører Midt-Telemark kommune og besøkes av mange som del av en flott og lett tilrettelagt rundtur.
Fjellblokken Gamla er delt på midten av en gigantisk sprekk som deler blokken tvers igjennom. Det er her en finner klatreruten som har gjort Gygrestolen mest kjent blant klatrere — Den Sorte Kamin (4+). Ruten er noe utenom det vanlige: de fleste velger å åle seg opp mot toppen mer enn å klatre i tradisjonell forstand. En kommer seg best opp ved å sette ryggen mot den ene veggen og bruke føtter og armer i begge sidene av sprekken — en teknikk klatrefolk kaller stemming.
En klatrerute og en rundtur — to opplevelser i ett
Det finnes to lag på en Gygrestolen-tur. Det ene er klatreruten gjennom Den Sorte Kamin og opp på Gamlas topp. Det andre er den merkede rundturen via Gygrestupet (490 moh), der en ser Gamla og Gubben ovenfra og utsikten over Uvdal og mot Lifjell åpner seg. Begge fortjener plass i en og samme dag — og det er mulig å kombinere dem uten problemer.
Den Sorte Kamin — inn i sprekken
To taulengder gjennom en gjennomgående sprekk i fjellblokken Gamla. Den første er boltet, den andre sikres med kiler. Cruxet er den første sikringen.
For å komme til innsteget følger en stien langs den vestlige siden av Gygrestolen opp mot Maurknatten. Herfra tar en av mot røysen av steinur og steinblokker som ligger nedenfor Gamla og Gubben. Her er en varde som viser vei inn like under skaret mellom de to blokkene, og her må det klatres og klyves en kort taulengde (grad 3-) opp til selve innsteget til Den Sorte Kamin. Her må en bokstavlig talt krype inn i sprekken og inn til klatreruten.
Den første taulengden er boltet. Cruxet er å sette den første sikringen — deretter kan en bruke en liten hylle langs ruten til å sette beina. Herfra traverseres det opp mot en steinblokk som har kilt seg fast i sprekken. Sprekken blir stadig smalere inn mot steinblokken, og her settes første standplass. Teknikken som fungerer best er stemming — ryggen mot den ene veggen, bein og armer brukt mot begge sider.
«En kommer seg best opp ved å sette ryggen mot veggen og bruke føtter og armer i begge veggene. Det er mer åling enn klatring — og det er nettopp det som gjør Den Sorte Kamin unik.»
Den andre og siste taulengden klatres opp av sprekken — først langs en tydelig markert hylle, deretter åling oppover med friksjon mot begge vegger. Denne delen er ikke boltet, og en sikrer ved å sette kiler i sprekkene i veggen. Vel oppe av sprekken kommer en ut på det flate platået til Gamla, med god plass og flott utsikt over Uvdal og mot Lifjell. Fra platået ser en også tydelig hvordan sprekken deler Gamla i to deler.
Ned fra Gamla — to rappellalternativer
Fra toppen av Gamla er det ikke noe enkel vei ned. Rappellen er boltet — men det er et valg å ta: tilbake til skaret eller ned sørvest-veggen til steinuren.
Fra toppen av Gamla er rappellen eneste vei ned — det finnes ingen enkel klyverute tilbake. Rappellfestet er boltet og godt kjent. Herfra er det to alternativer. Det første er å rappellere ned tilbake mot skaret mellom Gamla og Gubben — kortere og mer direkte, og en ender opp i det samme området en kom fra. Det andre og mer spektakulære alternativet er å rappellere ned sørvest-veggen av Gamla: en 40 meter høy, tilnærmet loddrett fjellvegg som bringer en ned i steinuren på motsatt side av blokken.
Sørvest-alternativet er det som beskrives i originalruten — og det er et bevisst valg verdt å planlegge for. En kommer ned i et steinurområde omgitt av 40–50 meter høye fjellvegger med overheng og sprekker i alle retninger. Det er et imponerende og urovekkende vakkert sted å stå på bunnen av, og gir en helt annen forståelse av Gamlas størrelse enn det en får fra toppen. Herfra tar en seg tilbake til stien gjennom den samme steinuren en vandret gjennom på vei mot skaret mellom Gamla og Gubben.
«Rappellen ned sørvest-veggen bringer en ned i et steinurområde omgitt av 40–50 meter høye fjellvegger med overheng. Det er en helt annen forståelse av Gamlas størrelse enn det en får ovenfra.»
Praktisk: ta med tau som er langt nok til å nå ned uten å måtte ha to rappeller. 60 meter tau dekker begge alternativene. Rappellfestet er boltet og vurdert som godt — men sjekk festet og boltene visuelt alltid før en henger seg i det. Hjelm anbefales i steinurene rundt Gamla og Gubben, der løs stein kan forekomme i øvre partier.
Gygrestupet og Gamlas topp — to utsikter over Telemark
Den merkede rundturen til Gygrestupet er obligatorisk etter klatreturen. Herfra ser en Gamla og Gubben ovenfra — og utsikten over Uvdal og mot Lifjell er et passende punktum for en fin dag.
Selve Gygrestolen og Gygrestupet (490 moh) er et flott og enkelt turmål langs en godt tilrettelagt og merket sti. En starter normalt ved parkeringsplassen ved Uvdalstjønna og følger den 7 km lange merkede rundturen, der halvparten — 3,5 km — er stigning opp til toppen. Det er en tur egnet for de fleste, og er lokalt mye brukt som søndagstur med god utsikt som belønning.
Fra Gygrestupet ser en ned over Uvdal og ut mot Lifjell i vest. Men det mest særegne ved utsikten fra stupet er selve Gamla og Gubben, som fra denne høyden viser seg fra en helt annen side enn fra dalbunnen: en ser de to massive blokkenes flate topper, ser sprekken som deler Gamla i to, og forstår størrelsesforholdet mellom blokkene og den fjellsiden de stikker ut fra. Det er et utsyn som forteller mer om geologien her enn noen bildetekst kan gjøre.
«Fra Gygrestupet ser en sprekken som deler Gamla i to — og forstår endelig størrelsesforholdet mellom blokkene og fjellsiden de springer ut av. Det er obligatorisk avslutning på en Gygrestolen-dag.»
En god plan for en heldagstur er å kombinere klatringen gjennom Den Sorte Kamin med rundturen til Gygrestupet: start fra Uvdalstjønna, vandre inn mot Maurknatten og steinurene, klatr gjennom sprekken og opp på Gamlas topp, rappeller ned, og fortsett så videre på rundturstien opp til Gygrestupet for utsikten og avslutningen. Det er en dag som kombinerer to vesensforskjellige opplevelser av det samme stedet — og der begge er verdt turen.
Hvordan istiden skapte Gamla og Gubben
De to fjellblokkene Gamla og Gubben er ikke tilfeldig der de er. De er resultatet av en geologisk prosess som startet for ti tusen år siden — da isen trakk seg tilbake og etterlot seg et landskap i ferd med å løse seg opp.
Gamla og Gubben er fjellblokker formet av den siste istiden — nærmere bestemt av prosessene som skjedde da isen trakk seg tilbake for rundt 10.000 år siden. Da innlandsisen dekket Telemark, gravde den, slipte og presset berggrunnen under seg. Men der isen ikke nådde overflaten — der topper og rygger stakk opp over isbreen — arbeidet frostforvitring i stedet: vann som trengte inn i sprekker frøs, ekspanderte og sprengte stein fra stein over tusenvis av år. Resultatet er et landskap av løse blokker, steinurer og dramatiske sprekkedannelser der berggrunnen ikke lenger henger i hverandre slik den en gang gjorde.
Den gjennomgående sprekken i Gamla — selve Den Sorte Kamin — er et klassisk eksempel på denne typen frostforvitring i grunnfjellsbergarter. Bergarten i området er gneis, en hard og metamorf bergart som tåler mye, men som likevel over tid gir etter langs svakhetssoner. Når vann trenger inn og fryser gjentatte ganger over årtusener, utvider sprekkene seg — inntil de er store nok til å klatre inn i. Det er en fjellklatringens paradoks: de mest interessante rutene finnes gjerne der berggrunnen er svakest.
«Den Sorte Kamin er en sprekk som frostforvitringen åpnet over tusenvis av år. Klatreren bruker den samme svakheten i berget som istiden begynte å skape for 10.000 år siden.»
Steinurene rundt Gamla og Gubben vitner om den samme prosessen: blokker som en gang var en del av den sammenhengende berggrunnen, men som siden er løsnet og rullet ned fjellsiden. Gygrestolens geologi er i så måte en levende geologisk fortelling — og de to pilarene Gamla og Gubben er de mest dramatiske kapitlene i den fortellingen.
«Den Sorte Kamin er ikke Norges mest dramatiske klatrerute. Det er noe annet — noe som er vanskelig å finne andre steder: en gjennomgående sprekk i en fjellblokk som istiden åpnet og frostforvitringen har holdt åpen i tusenvis av år, og som klatreren nå beveger seg gjennom med ryggen mot den ene veggen og beina mot den andre. Det er geologi du klatrer igjennom. Og oppe på Gamlas flate topp, med Lifjell i horisonten og Gubben rett ved siden av, er det vanskelig å ikke smile litt av det hele.»
Tilsvarende turer
Klatring opp sørryggen til Store Austanbottstind
Klatring · Ryggtravers · Hurrungane · Jotunheimen · Vestland Store Austanbottstind – sørryggen · 9 min lesetid Store Austanbottstind er Hurrunganes mest karakteristiske topp – en sylskarp pyramide som sees…
Den Sorte Kamin til Gygrestolen
Klatring · Sprekkerute Gygrestolen · Bø i Telemark · 8 min lesetid Gygrestolen ved Bø i Telemark er lokalt et kjent landemerke — men kanskje noe lite kjent utenfor Telemarks…
Styggedalsryggen i Hurrungane
Alpine turer · Ryggtravers · Klatring Hurrungane · Jotunheimen · 12 min lesetid Styggedalsryggen er en av Hurrunganes lengste og mest krevende ryggtraverser — fra Gjertvasstinden i øst til Sentraltind…
Skagastølsryggen i Hurrungane
Alpine turer · Ryggtravers · Klatring Hurrungane · Jotunheimen · 12 min lesetid Skagastølsryggen er en av de norske alpine klassikerne — en lang, luftig og eksponert ryggtravers fra Nordre…
Klatring på Store Skagestølstind – Storen
Klatring · Alpine turer · Topptur Hurrungane · Jotunheimen · 10 min lesetid Store Skagastølstind (2.405 moh) er Norges høyeste topp som krever klatring for å nås. Den er ikke…
Skardstinden og Nåle
Alpine turer · Klatring · Ryggtravers Galdhøpiggmassivet · Jotunheimen · 8 min lesetid Skardstinden (2.374 moh) er Norges femte høyeste fjell og en av de mest spektakulære stortoppene i Galdhøpiggmassivet….
Store Austanbottstind i Hurrungane
Alpine turer · Klatring · Topptur Hurrungane · Jotunheimen · 7 min lesetid Vi er i Hurrungane – den vestligste, villeste og mest alpine delen av Jotunheimen. Her er tindene…
Soleibotntindtraversen i Hurrungane
Alpine turer · Ryggtravers · Klatring Hurrungane · Jotunheimen · 9 min lesetid Soleibotntindtraversen er en av Hurrunganes mest tilgjengelige alpine ryggtraverser — luftig og eksponert, med mye klyving og…
Styggehøbrean rundt
Tinderekken som strekker seg rundt Styggehøbrean i Memurutindmassivet er en flott travers i et område av Jotunheimen der ikke så alt for mange ferdes. Med breutstyr er samtlige av toppene…
Tinderangling rundt Svellnosbrean
Alpine turer · Bretur · Ryggtravers Galdhøpiggmassivet · Jotunheimen · 17 min lesetid Rundt Svellnosbrean i Galdhøpiggmassivet ligger 12 topper over 2.000 meter — forbundet av kvasse egger, breer og…
Landets største
—
Turklassikere
Norges uberørte natur og majestetiske fjellandskap tiltrekker eventyrlystne turgåere fra hele verden med spektakulære fjellturer som utfordrer og belønner dem med utrolige panoramautsikter.
Her har vi samlet noen av de største turklassikerne blant norske fjellområder som du bør oppleve. Klassikerne er ofte lengre eller mer krevende turer med storslåtte opplevelser, som står på manges såkalte «bucket list».
