Skitur til Brenibba på Jostedalsbreen

3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).

Opp på isen — og inn i et annet landskap

Når breplatået åpner seg etter 800 høydemetre med oppstigning langs Fåbergstølsbreen, er en trådt inn i et landskap som ikke ligner noe annet i Norge.

Vi er på Jostedalsbreen på langs — på vei fra Fåbergstølen sørover til Flatbrehytta i Fjærland. Etter 800 høydemetre langs Fåbergstølsbreen flater breplatået seg ut og et annet Norge åpner seg: stille, hvitt og tilsynelatende uendelig. Det er her Brenibba dukker opp. Toppen reiser seg rolig over breflaten — mer en kuppel enn en tind — og ser overkommelig ut. Den er det også. Fra leiren ved foten av Brenibba tok vi ikke mer enn 30 minutter opp til toppen på ski.

Turen fra Fåbergstølen er likevel en heldagstur om en skal inkludere oppstigning, camping og topptur. Det er vanlig å overnatte i telt på breplatået ved foten av Brenibba første natten — enten som del av Josten på langs eller som mål i seg selv. Bødalsseter i Loen er et alternativt utgangspunkt via Bødalsbreen og gir adkomst fra vest, med mulighet for nedkjøring via Brattebakkane til Bødalsseter.

Naboer skilt av et bratt og levende brefall

Lodalskåpa er Jostedalsbreens høyeste topp. Mellom den og Brenibba stuper Småttene ned i breen — et aktivt og oppsprukket brefall som er en av Jostedalsbreens mest dramatiske naturformasjoner.

Fra toppen av Brenibba ser Lodalskåpa ubestigelig ut. Den reiser seg bratt og markant bare et par kilometer unna — men mellom toppene ligger Småttene, det oppsprukkede brefallet som skiller dem. Småttene er ikke bare en logistisk hindring; det er et av Jostedalsbreens mest levende og dramatiske partier. Breen beveger seg her hurtigere enn på platået, og séracs og åpne sprekker gjør en direktetravers mellom Brenibba og Lodalskåpa til et alpint prosjekt som krever erfaring, riktige forhold og godt lederskap.

Lodalskåpa (2.082 moh) er Jostedalsbreens høyeste punkt og en av Norges ti høyeste fjell. Toppen besøkes oftest fra Erdalen i Oppstryn via Bødalsbreen, der en starter fra vest og unngår Småttene. For de som går Josten på langs nordover — fra Fjærland mot Erdalen — er Lodalskåpa et naturlig toppunktet på turen. Ruten over Lodalskåpa fra Bødalen beskrives på tinderangel.no.

Å bestige begge toppene på samme tur er mulig, men krever god planlegging og er best gjort over to dager med camp på breplatået. Lodalskåpa nås da fra nord via ruten som unngår Småttene, eller fra vestflanken ved å gå rundt brefallet. Den som er fornøyd med Brenibba alene har likevel ikke gått glipp av noe: utsikten fra 2.017 moh over Jostedalsbreen er like formidabel fra begge topper, og Brenibba har sin egen, rolige karakter som Lodalskåpa mangler.

Josten på langs — en av Norges store vårklassikere

Å krysse Europas største fastlandsbre fra nord til sør på ski er en av de mest fullkomne fjellopplevelsene Vestlandet har å tilby — og Brenibba er turen naturlige høydepunkt.

Jostedalsbreen på langs — populært kalt «Josten på langs» — regnes av mange som en av Norges aller flotteste skiturer. Ruten traverserer Europas største isbre på fastlandet fra nord til sør (eller omvendt) over tre til fire dager, med teltleir på breplatået og dagsetapper på omtrent 20 kilometer i fullt vinterterreng. Det er en tur som kombinerer det meste: skitur, bretur, telttur og topptur i ett — med solnedganger over isplatået og morgener der frost og klart lys gjør verden til noe en sjelden ser maken til.

Den klassiske ruten starter fra Fåbergstølen innerst i Jostedalen og går opp Fåbergstølsbreen til breplatået. Herfra følger en breen sørover via Lodalskåpa, Høgste Breakulen, Kjenndalskruna, Ramnane og Bings gryte — ned Supphellebreen og Flatbreen til Flatbrehytta og videre ned til Fjærland. En alternativ nordstartvariant begynner fra Erdalen i Oppstryn og tar seg opp Bødalsbreen mot Lodalskåpa og sørover. Begge variantene passerer breplatået ved Brenibba på første etappe.

For de som ønsker Brenibba som ren dagstur fra Fåbergstølen er en natt på breplatået ved foten av toppen den anbefalte løsningen — det er langt opp, og å gå opp og ned på én dag er mulig, men slitsomt. Med telt og bivuakk på platået kan en i tillegg oppleve det Brenibba kanskje er aller mest kjent for: solnedgangen over Jostedalsbreen. Lyset på isplatået i slutten av mai, når solen henger lenge over fjellene vest i Fjordane og kaster et rosa skjær over den hvite breen, er noe av det vakreste en kan oppleve i norsk fjellnatur. Vi ble sittende og følge solnedgangen forsvinne bak fjellene lenge etter at vi burde ha gått ned til teltet.

Isen som dekker Oslo — og krymper

Jostedalsbreen dekker et areal tilsvarende Oslo kommune. Nå er den inne i sin raskeste tilbaketrekning på moderne tid — og fremskrivningene er alvorlige.

Jostedalsbreen er Norges og det europeiske fastlandets største isbre — med et areal på 458 kvadratkilometer tilsvarer det nesten nøyaktig arealet til Oslo kommune. Breen strekker seg om lag 100 kilometer fra nordøst til sørvest og er på det bredeste 15 kilometer. Den rekker over fire kommuner i Vestland, med en liten del inn i Skjåk i Innlandet, og er omgitt av Jostedalsbreen nasjonalpark — opprettet i 1991 for å bevare breen og dens naturkvaliteter.

Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid. Breen smeltet faktisk helt bort i den varme klimaperioden for 6.000–7.000 år siden og vokste frem på nytt. Den eldste isen en går på i dag er neppe mer enn 1.000–2.000 år gammel. Under den lille istid på begynnelsen av 1700-tallet rykket breen frem og ødela dyrket mark i dalene rundt — Nigardsbreen og Brenndalsbreen er kjente eksempler. Siden midten av 1700-tallet har breen i all hovedsak trukket seg tilbake, med et kortvarig unntak i perioden 1989–1995 da økt vinternedbør midlertidig fikk flere brearmer til å vokse.

Klimaendringene gjør seg nå gjeldende på Jostedalsbreen med en hastighet som bekymrer forskere. Nye studier fra UiO, UiB og NVE viser at breen kan halveres innen utgangen av dette århundret dersom utslippene ikke reduseres kraftig. Smale forbindelser mellom brearmene er allerede i ferd med å brytes opp, og breen kan fragmentere i tre separate iskapper. Det vil bety slutten på Jostedalsbreen som én sammenhengende bre — og at turen som mange kjenner som «Josten på langs» vil endre karakter dramatisk. For de som planlegger turen: vårklassikeren er fremdeles fullt mulig, men gå den mens breen er stor og hel.

Hva en bretur faktisk krever

Brenibba er ikke en krevende topp — men tilnærmingen går over aktiv isbre med sprekkefare og krevende navigasjon. Det er en vesensforskjell det er viktig å forstå.

Selve toppen av Brenibba og platåbredelen til Jostedalsbreen kan gås på ski uten tekniske utfordringer. Jostedalsbreen har flere meter med snø over selve breen, men veien dit — opp Fåbergstølsbreen eller Bohrsbreen — er en annen sak. Begge oppstieningene krysser aktive breer med reell sprekkefare. Vinterstid er sprekkene som regel godt skjult under snøbroer, og overflaten kan se trygg ut. Det er i disse partiene de alvorligste breuhellene skjer.

Ferdsel på isbre til fots skal alltid skje i taulag — helst minimum tre personer, slik at to kan utføre en sprekkereddningsaksjon om en faller ned. Et 30–50 meter tau er standard, fordelt mellom gruppas medlemmer. Isøks og stegjern er obligatorisk utstyr ved oppstigning og om forholdene er isete. I tillegg bør minst én person i gruppen ha kunnskap om sprekkeredning — teknikken for å heise opp en person som har falt i en bresprekke. Dette er ferdigheter som læres på brekurs, og det finnes gode kurs gjennom for eksempel DNT Fjellsport.

For navigasjon på breplatået i dårlig sikt er kart og kompass — ikke bare GPS — avgjørende. Breplatåets hvite ensformighet gjør at en uten referansepunkter raskt kan miste orienteringen. Det er ikke uvanlig med tett tåke og hvitningsforhold på Jostedalsbreen selv om det er sol i dalbunnen. God kunnskap om kompasskurs og evne til å følge en linje i hviting er grunnleggende ferdigheter for breferden. Planlegg ruten og de viktigste kompasskursene hjemme — ikke underveis i hvitingen.

Når du skal gå — og hvor du starter

Mai er høysesong for breskiturer på Jostedalsbreen. To utgangspunkter gir ulike opplevelser — og ulike utfordringer.

Brenibba er en vårtur. Den klassiske sesongen er mai og første halvdel av juni — da er breplatået dekket av vinterens snø og skikjøringen er god. For tidlig på sesongen kan brekanten og oppstiegningene være skjult under ustabil snø og isforhold som krever ekstra teknisk kompetanse. For sent på sesongen smelter snøen raskt og fremkommer is og stein i de nedre partiene av brearmene. Siste halvdel av mai er normalt den beste kombinasjonen av stabilt vær, lange dager og gode snøforhold.

Fåbergstølen innerst i Jostedalen er det mest brukte utgangspunktet. Herfra går en opp langs Fåbergstølsbreen og har breplatået og Brenibba som naturlig første etappe på Josten på langs. Dalen er lett tilgjengelig fra riksvei 604 inn Jostedalen. Bødalsseter i Loen gir adkomst fra vest via Bødalsbreen og Brattebakkane — dette er den klassiske ruten for de som går Josten nordover, og gir fin nedkjøring tilbake til Bødalsseter om en ønsker en rundtur. Fra Bødalen er Lodalskåpa også et naturlig kombinasjonsmål.

Overnatting: Det finnes ingen turisthytter inne på selve breplatået. Teltcamp ved foten av Brenibba — på høyde rundt 1.650 moh — er standardløsningen. Med god isopptreguleringspute og solid vintertelt er dette fullt komfortabelt i mai, men temperaturene kan synke langt under null om natten selv i slutten av måneden. Ha med deg mer varmere klær enn du tror du trenger. Flatbrehytta (994 moh) ved Fjærland er sluttmålet for Josten på langs og gir mulighet for overnatting i hytte på siste etappe.