Fjellmassivet Hurrungane, som ligger helt vest i Jotunheimen, har noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Her finner vi hele 23 kvasse og luftige 2.000-meter toppene på rekke og rad og mange av disse kan gåes som ryggtravers. Ryggtraversene i Hurrungane er luftige og krever klatring og rapeller. Flere har vedvarende eksponering omgitt av bratte stup og breer. Her har vi samlet Hurrunganes ryggtraversene som både er krevende og krever sikring, samt gode værforhold. Om en ikke har opparbeidet kunnskap og erfaring om klatring og sikring i høyfjellet anbefales å benytte en godkjent tindeveileder for å gjøre disse turene trygg og morsom.
61°32′53″N 08°08′13″Ø
2.405 moh
Skagastølsryggen strekker seg fra Nørdre Skagastølstind over Skagastølsnebbet, Midtre-, og Vetle Skagastølstind til Store Skagastølstinden (2.405 moh), som er den høyeste toppen i Hurrungane-massivet. Traversen er luftig og vedvarende eksponert med mye klyving. V-skardet må klatres. I tillegg sikres og rappelleres flere partier - blant annet Patchells sva. Traversen kan kombineres med Styggedalsryggen. Turen krever godt vær og tørre forhold. De som er heldige å får en overnatting på Skagastølsryggen i flott vær får en opplevelse for livet.
61°38′10″N 08°18′47″Ø
2.387 moh
Styggedalsryggen henger sammen med Skagastølsryggen, som møtes ved Vetle Skagastølstind. Ryggen strekker seg herfra østover mot Gjertvasstind. De fleste går ryggen fra øst mot vest. Traversen går over Styggedalstindene og Sentraltind. Fra Vetle Skagastølstind kan en avlegge et besøk oppom Storen eller traversere Skagastølsryggen ut mot nord. Innmarsjen til Gjertvasstind er lang dersom en starter fra Turtagrø. Skogadalsbøen er alternativt startpunkt. Til Gjertvasstind går en opp det spektakulære brefallet til Gjertvassbreen - en passasje som har blitt langt mer krevende de siste årene på grunn av bresmeltingen.
AUSTANBOTTSTIND-TRAVERSEN
61°32′53″N 08°08′13″Ø
2.203 moh
Austanbottstindane ligger i den vestlige delen av Hurrungane og en går traversen normalt fra Søre- opp til Store Austanbottstind - for så å følge normalveien til Store Austanbottstind ned i gjen - over Midtre,- og Vestre Skagastølstind. Traversen må klatres og de mest krevende partiene får en i starten. Blant annet må en klatre en pinakkel like før Søre Austanbottstind. Selve toppunktet på Store Austanbottstind er spektakulært og luftig. Toppunktet er av mange regnet som det fineste i hele Hurrungane.
DYRHAUGSRYGGEN
61°25′36″N 08°08′59″Ø
2.150 moh
Dyrhaugsryggen ligger i Norges mest alpine fjellområde. Turen over ryggtraversen starter gjerne ved Hytta på bandet hvor en klatrer flere taulengder 3-4- opp til Søre Dyrhaugstind. Turen videre innebærer mye bratt og luftig klyving mellom Søre- og Store Dyrhaugstinden. Traversen er også fin å gå i forbindelse med topptur på ski vinterstid opp Dyrhaugsryggen fra Turtagrø til Nørdre Dyrhaugstinden. Herfra kan en greit gå videre til Stor Dyrhaugtind ved gode snøforhold. Ryggens beliggenhet nok så midt i Hurrungane gjør at en får en fantastisk utsikt. Storen, Store Ringstinden, Store Autanbottstind og Soleibotntindane fanger særlig oppmerksomheten.
61°32′39″N 08°25′40″Ø
2.345 moh
Soleibotntindtraversen er turen over ryggen mellom Lauvanostinden og Store Soleibotntinden. Den fulle traversen fortsetter også videre ut mot Søre Soleibotntinden.
Traversen er luftig og eksponert uten at det blir vanskelig klatring. Her er mye klyving, smale og eksponerte partier, snøbakker og noen korte hammere. Turen er svært flott med særlig flott utsikt mot Ringstindene og Store Austanbottstind. Traversen er fin på våren ved stabile snøforhold. Da unngår en mye av de løse sidene langs traversen.
MARADALSRYGGEN
61°34′02″N 08°28′39″Ø
2.160 moh
Maradalsryggen er en av de mindre gåtte traversene i Hurrungane. Maradalstindane gjøres gjerne som en avstikker fra Sentraltinden men krever rappeller eller omgåelser i relativt løst fjell. Skal en gå hele ryggen ut må en også bestige Kjerringa og Mannen, som begge er under 2.000 moh.
MIDTMARADALSRYGGEN
61°33′04″N 08°22′40″Ø
2.062 moh
Midtmaradalsryggen strekker seg ut fra Berges skar ved Søre Dyrhaugstind og går over Midtmaradalstindane. Dersom en følger ryggen må flere partier klatres, men det er mulig å gjøre omgåelser slik at klatring ikke er nødvendig for å avlegge besøk til 2.000-meter toppene langs ryggen.
HURRUNGANE
