På ski gjennom Mont Blanc massivet til Albert 1er

Dag 1 — langs brekanten, over passet og ut på Glacier du Tour

Fra heisstasjonen i Argentière til hytten ved Glacier du Tour — en lang og krevende dag gjennom to av Mont Blanc-massivets mest dramatiske breer.

Vi starter dagen i Argentière og tar heisen opp til La Croix de Lognan. Herfra spenner vi fast skiene og begynner innover mot Glacier d’Argentières nedre kant — og det er her turen setter sin første tone. Den nedre brekanten er et av de mest spektakulære sprekkesystemene i hele massivet: breen kaster seg ut fra dalen og ned fjellsiden mot Argentière i dramatiske sprang av blå og hvit is. Vi følger fjellsiden langs brekanten innover til vi er på rundt 2.350 moh, tar oss over breen med taulag og klatrer bratt opp fjellsiden til en hylle på 2.443 moh.

Herfra starter oppstigning mot Col du Passon. Første del går opp en snøflanke, deretter inn i en bratt renne som krever is og godt fotfeste. Vel oppe i passet på 3.028 moh åpner utsikten seg mot 4.000-meterstopper på begge sider av Argentière-breen — et av turens store øyeblikk. Fra Col du Passon glir vi de 2,5 kilometerne nedover Glacier du Tour i retning hytten, med tinder og fjell i alle retninger.

Refuge Albert 1er dukker opp på en fjellhylle like over brekanten mot Le Tour — en rødmalt steinbygning omgitt av snø og fjell som ser ut som om den er vokst ut av fjellet. Det er hit en er på vei hele dag én, og det er vanskelig å ikke le litt av lykke når en endelig ser den. Se tinderangel.nos artikkel om Aiguille du Tour for detaljert beskrivelse av dag to.

Glacier d’Argentière — breen omgitt av 4.000-meterstopper

Glacier d’Argentière er en av Mont Blanc-massivets lengste breer og er omgitt av tre 4.000-meterstopper. Den nedre brekanten er et av massivets mest dramatiske naturskuespill.

Glacier d’Argentière er oppkalt etter landsbyen den strekker seg mot — men det er i den øvre, høye delen av breen at dens egentlige karakter finnes. Breen starter på 3.400 moh der snøen samles fra de høye fjellene som markerer grensen mellom Frankrike, Sveits og Italia, og er omgitt av tre av Mont Blanc-massivets 4.000-meterstopper: Les Droites (4.000 moh), La Grande Rocheuse (4.102 moh) og Aiguille Verte (4.122 moh). Det er en innramming som gjør breen til en av massivets mest fotogene og mest klatrermagnetslike steder.

Den nedre brekanten — der breen kaster seg ut fra dalen og stuper ned mot Argentière i 1.600 moh — er et av det mest dramatiske sprekkesystemene i hele massivet. Séracs og sprekker av en størrelsesorden som sjelden finnes i norske breer danner et imponerende landskap som er synlig allerede fra Chamonix-dalen i klart vær. Det er her vi kommer inn på turen: langs fjellsiden ved nedre brekant, på omtrent 2.300 moh, der breen fra siden ser ut som en hvit vegg som henger i luften.

Glacier d’Argentière er som alle store alpebreer i rask tilbaketrekning. Breen har mistet betydelig volum og lengde siden midten av 1800-tallet, og forskning fra University of Grenoble viser at tilbaketrekkingen akselererer i takt med varmere somrer. Det dramatiske sprekkesystemet i nedre del er et direkte resultat av breens bevegelse og terrengforholdene — og det er i ferd med å endre karakter etter hvert som breen mister masse. Inne i dalen ovenfor breen, lengre opp i fjellsiden, ligger Refuge d’Argentière — et annet mulig overnattingssted for de som vil utforske denne delen av massivet fra et annet utgangspunkt.

Kongen som åpnet hytten — og aldri kom tilbake

Refuge Albert 1er er oppkalt etter kong Albert I av Belgia — en av Europas mest lidenskapelige fjellklatrere og en av de mest uvanlige kongelige figurene i alpinismens historie.

Den første hytten på stedet ble reist i 1930 av brødrene Julien og Anatole Caillot. Det var kong Albert I av Belgia — en ivrig og erfaren fjellklatrer som hadde klatret i Alpene i mange år og var kjent for sin personlige deltakelse i klatreturer uten eskorte — som formelt åpnet hytten i august 1930. Åpningen var ikke bare en symbolsk handling; kongen var selv til stede, hadde klatret dit opp, og var genuin i sin beundring for stedet og beliggenheten.

Fire år etter åpningen av hytten som bærer hans navn, døde kong Albert I i en klatreulykke. Den 17. februar 1934 falt han under en solotur i klippene ved Marche-les-Dames i Belgia, bare 58 år gammel. Omstendighetene rundt dødsfallet var lenge gjenstand for spekulasjon — kongen var alene, og ingen var vitne til selve fallet. Det er blitt beskrevet som en av de mest uventede og dramatiske dødsfallene i europeisk kongehistorie i det 20. århundre. Hytten han åpnet fire år tidligere bærer fortsatt hans navn.

Det nåværende steinbygget ble reist i 1959 for å imøtekomme økt besøk, og gjennomgikk en større renovering i 2012 som ble ferdigstilt i 2014. Hytten har nå kapasitet til 148 gjester og er betjent i alpinsesongen. Beliggenheten — på en fjellhylle rett over brekanten av Glacier du Tour, med utsikt mot Aiguille du Chardonnet og de omkringliggende tinder — er av de som rettferdiggjør en hel tur i seg selv. Solnedgangen over breen fra hytteterrassen er en opplevelse som er vanskelig å glemme.

Glacier du Tour — breen og tragedien av 1949

Glacier du Tour er en rolig og bred isbre med en vakker innramming av alpine tinder. Men breen har en mørk side: i august 1949 raste millioner av kubikkmeter is ned mot dalen og tok livet av seks turister.

Glacier du Tour er en vesensforskjellig bre fra den dramatiske Glacier d’Argentière. Der Argentière-breen er lang og smal og stuper ned fjellsiden, er Glacier du Tour et bredt isplatå som strekker seg rolig utover — på det bredeste mer enn tre kilometer. Breen er omgitt av vakre, kvasse tinder: Aiguille du Tour, Grande Fourche og Aiguille du Chardonnet (3.824 moh) dominerer synsfeltet, og ingen av dem rekker over 4.000 moh. Det er et landskap som er lettere å kalle idyllisk enn det dramatiske hos naboen — inntil en kjenner historien.

I august 1949 raste millioner av kubikkmeter is ned fra breen og inn i dalen der landsbyen Le Tour ligger nedenfor. Israset traff en gruppe turister og tok livet av seks av dem. Det var et av de alvorligste breulykker i Alpene i etterkrigstiden og satte dype spor i lokalsamfunnet i Chamonix-dalen. Hendelsen er en påminnelse om at breenes tilsynelatende ro kan bryte raskt — og at is i bevegelse ikke respekterer hverken sesong eller statistikk.

I dag er nedkjøringen over sørsiden av Glacier du Tour dag to på turen — en lang og tidvis bratt nedkjøring som krever stabile snøforhold og god kontroll. Siste del av nedkjøringen er skogkjøring, og seint på sesongen må skiene bæres de siste meterne ned til Le Tour. Det er en praktisk avslutning på en alpin todagerstur — og med historien i bakhodet er det lett å se på breen under seg med litt mer respekt enn man hadde øverst på Col du Passon kvelden før.

Argentière — den stille porten til massivets nordside

Argentière er lite kjent blant norske fjellfolk sammenlignet med Chamonix — men gir direkte adkomst til noen av Mont Blanc-massivets mest interessante breer og ruter, og er et utmerket alternativ som base.

Argentière ligger ni kilometer nord for Chamonix i samme dal og er forbundet med Mont Blanc Express — det grønne tannbanetoget som stopper i alle landsbyene langs dalbunnen og gjør logistikken enkel. Der Chamonix er massivets mest berømte og travleste inngang, er Argentière roligere, mer autentisk i karakteren og med en direkte beliggenhet under Glacier d’Argentières dramatiske nedre brekant. En ser opp mot breen og de omkringliggende 4.000-meterstopper rett fra landsbyens gater.

Heisanlegget fra Argentière — med La Croix de Lognan som toppstasjon — er inngangen til Glacier d’Argentières nordre del og til en rekke klatreruter og alpinvarianter som ikke er like tilgjengelige fra Chamonix sentrum. Fra Argentière er det også enkel togforbindelse til Le Tour, noe som gjør punkt-til-punkt-turen via Refuge Albert 1er logistisk enkel: tog opp til Argentière om morgenen, to dager i fjellet, avslutning i Le Tour og tog tilbake. Det finnes knapt en mer elegant planlegging av en alpin todagerstur i massivet.

For de som vil utforske massivet videre fra Argentières side finnes en rekke muligheter på tinderangel.no. Aiguille du Tour (3.542 moh) er turens naturlige dag to-mål. Vallée Blanche på ski starter fra Aiguille du Midi lenger syd i dalen. Arête à Laurence og Aiguilles Marbrées er to andre traverser i massivet beskrevet på tinderangel.no. Argentière gir deg togadgang til Chamonix på under 20 minutter — og er dermed et naturlig nav for et lengre Mont Blanc-opphold med ski og fjellsport som program.

Turer i samme område