Midt i Smørstabbtind-massivet finner vi fjellet Sokse (2.189 moh) stikkende opp mellom breene Leirbrean, Storbrean og Bjørnebrean. Toppen er er kanskje en av de mer krevende i massivet å bestige, da en må krysse bre og klyve opp en bratt renne til toppen. Vinterstid er turen til Sokse en flott skitur over breen før en bytter ut skiene med stegjern og isøks. Fra toppen har en flott utsikt mot resten av fjellmassivet og store deler av Jotunheimen.

Smørstabbtindene er populære topper, særlig på våren når en kan gå på ski over breene i dette fjellmassivet. Sokse ligger sentralt plassert i midten av tinderekken med topper som er oppkalt etter dyr eller kjøkkenredskaper. Sokse, eller Saksa som den også kalles, har en form som gjør at den kan minne om nettopp en saks. To markante topper adskilt av en bratt renne, som også fungerer som den vanligste veien mot toppen.

Sokse er omringet av breene Storbrean i vest, Bjørnebrean i sør og Storbrean i nord. Toppen er veldig fin å bestige som skitur vinterstid enten fra Krossbu over Leirbrean, fra Leirvassbu over Bjørnebrean og gjennom Bjørneskardet eller fra Sletthamnsætre opp Storbrean og over til Leirbrean.

Vi starter turen fra Krossbu og følger den normale ruten som runder 1.669-høyden før en møter fronten av Leirbrean og vi tar oss inn på breen. Krossbu er normalt svært snøsikkert og her kan en normalt på på ski til langt ut i juni. På Leirbrean er det sikreste alternativet å følge en sørlig bue langs Kalven og Skeie opp mot Bjørneskardet. Leirbrean er en oppsprukket bre, som har blitt mer krevende med årene på grunn av mindre snømengder og rask bresmelting. Det kreves derfor kunnskap og utstyr for ferdsel på bre om en ikke benytter brefører eller sertifisert tindevegleder. Inn mot fjellene er det også svære breglepper som kan være utrygge om snøbroene begynner å bli svake.

Leirbrean er en utrolig flott bre å gå på ski oppover - omgitt av alle de mektige tindene som inngår i Smørstabbtind-traversen.

På vei over Leirbrean mot Sokse, som bestiges via snørennen opp i skardet mellom de to toppene.

Smørstabbtindene ligger samlet langs en rekke formet som en hestesko rundt Leirbrean med Store Smørstabbtinden, Kniven, Sauen, Sokse, Bjørnungene, Veslebjørn og Kalven. Lenger bak Veslebjørn finner vi den høyeste av dem alle - Storebjørn (2.222 moh). Alle toppene er greit overkommelig å bestige, men Skeie krever noe klyving eller klatring og Storebjørn har blitt noe mer krevende å bestige grunnet sistuasjonen på breen. Med Sokse i sikte ser vi også snørennen som leder vei opp mellom de to toppene. De fleste velger å sette fra seg skiene i bunnen av den bratte rennen.

Forholdene i rennen kan variere veldig. Ved svært gode og stabile snøforhold kan en gå opp og lage gode fotspor i snøen uten hjelpemidler. Normalt sett anbefales stegjern og en isøks opp her, da rennen er bratt og det kan være svært isete og hardt.

Rennen leder opp til et skard mellom Sokses to topper, hvorav den sørlige er den høyeste. Fra skardet bestiges toppen lettest ved å runde rundt mot sør. Vel oppe på toppen er det en fantastisk flott skue - ikke minst på grunn av toppens beliggenhet i midten blant resten av Smørstabbtindan.

På vei opp den bratte rennen som leder opp til toppen av Sokse (2.189 moh).

Fra toppen av Store Smørstabbtinden ser en ned mot Kniven og Sokse.

Veslebjørn (2.150 moh) sett fra toppen av Sokse (2.189 moh).

Utsikt fra toppen av Sokse (2.189 moh) mot Leirvassbu, Kyrkja og Stetinden.

Stetinden (2.020 moh) sett fra Sokse.

Klyving opp rennen mot toppen av Sokse.

Storbrean og Veslebjørn sett fra foten av Sokse.

Utsikt fra toppen av Sokse mot Storbrean, Sauen, Kniven og Store Smørstabbtinden.

Nordover ser vi mot de kvasse tindene Kniven (2.133 moh) og Store Smørstabbtinden (2.208 moh) med fjellrekken mellom Storbreatinden og Loftet bak. I sør har vi Sorebjørn (2.222 moh), Veslebjørn og Bjørnungene. I øst ser vi mot Galdhøpiggmassivet og Leirvassbu. I vest mot Sognefjellet med Fannaråki og Steindalsnosi, samt Hurrungane. Lengre i de fjerne ser vi Jostedalsbreen med Brenibba og Lodalskåpa. Og under oss har vi altså tre flotte breer - Leirbrean, Storbrean og Bjørnebreean - noen av de flotteste breene en finner i Jotunheimen.

Turen kan også startes fra Leirvassbu eller fra parkeringen ved Sletthamnsætre i Leirdalen. Fra Leirvassbu følger en normalruten opp mot Storebjørn, men tar av inn mot Bjørneskardet og inn på Leirbrean og bestiger toppen via rennen. Fra Sletthamnsætre går en opp den flotte Storbrean mot skadet mellom Sauen og Kniven, hvor en tar seg inn på Leirbrean. En noe mer alpin bestigning kan også gjøres opp den smale østryggen opp fra Geite. Om sommeren er det også vanlig å klyve nordvestryggen eller at en legger ut et tau og går på klemknuter i rennen.