Tjønnholstinden (2.331 moh) er en av Jotunheimens virkelige stortopper og den nest høyeste toppen i Gjendealpene. Turen opp til Steinflytinden er en populær topptur på ski fra Valdresflye. Videre går det en travers langs ryggen over til selve hovedtoppen, Tjønnholstinden. Fra toppen har en et vanvittig skue inn i Jotunheimen. Dette er en forholdsvis enkel topptur med alpin karakter.
Tjønnholstinden er den nest høyeste toppen i tindemassivet Gjendealpene. Den høyeste toppen, Knutsholstinden (2.342 moh), ser en like bortenfor i vest. I klatreføreren for Jotunheimen er Tjønnholstinden omtalt som en av majestetene i dette fjellområdet. Dens høyde og plassering inne i den indre delen av Gjendealpene gjør at toppen har en vanvittig utsikt over Jotunheimen.
Alpin karakter, tilgjengelig adkomst
Tjønnholstinden har en alpin karakter med 400 meter loddrette stup ned mot Nørdre Tjønnholet, en bratt flanke mot sør, og en luftig rygg mellom hovedtoppen og østtoppen, Steinsflytinden (2.318 moh). Tjønnholstinden er en populær topptur både sommer og vinter, og egner seg godt som topptur på ski. Den har en noe lang anmarsj med jevn stigning. De fleste som bestiger Tjønnholstinden tar seg først opp til Steinsflytinden (2.318 moh), som er østtoppen på Tjønnholstindens skulder – dette fordi sørflanken opp mot Steinsflytinden er fin å gå opp og kjøre på ski.
Ruten opp fra Valdresflye
Jevn stigning til Steinsflytinden, deretter en luftig travers til hovedtoppen
Første delen av turen starter flatt og går over Leirungsmyren, hvor en har fint skue inn Leirungdalen og mot andre populære topper fra Valdresflye, som Rasletinden, Munken og Mugna. Så starter den lange oppstigningen mot Tjønnholstinden – over 1.300 høydemeter. Det er mulig å holde en jevn oppstigning og nedkjøring hele veien ved å unngå flate parti underveis.
Anmarsjen inn til selve toppen er ikke brattere enn 30 grader, og turen regnes som en nok så trygg topptur så lenge en holder seg unna de mest utsatte partiene høyere oppe. De fleste tar seg først opp til Steinsflytinden (2.318 moh) – østtoppen på Tjønnholstindens skulder – før en fortsetter videre langs ryggen mot selve hovedtoppen.
Steinflytinden har sitt toppunkt på det som rett og slett minner om en buldrestein, og et lite buldretak må til for å komme seg opp på selve toppen. Fra Steinflytinden går en luftig rygg som traverseres opp til toppen av Tjønnholstinden. Her kan stegjern og isøks være til hjelp. Pass på å holde avstand til skavler mot nord, og hell heller litt ned i sørflanken for å ta trygge veivalg.
Høgdebrotet – to veier til Steinsflytinden
Enten via ryggen fra Høgdebrotet, eller rett opp sørøstryggen fra Steinflybrean
Høgdebrotet (2.226 moh) er toppen øst for Tjønnholstinden, og Steinsflybrean skiller de to fra hverandre. En skrår opp vest for Høgdebrotet i retning breen for å komme til Tjønnholstinden, men mange velger å kombinere de to toppene. Fra Høgdebrotet kan en følge en sammenhengende rygg over til Steinsflytinden. Ryggen er ofte litt avblåst, og en må bære skiene litt. Det går så en bratt flanke opp til ryggen av Steinsflytinden, der stegjern kan være nødvendig på hardt og isete føre.
Går en rett på Steinflytinden i stedet, tar en seg fra Steinflybrean opp langs sørøstryggen. Den sørlige flanken opp til ryggen pleier å ha gode snøforhold, men blir noe brattere – over 30 grader – like før en når selve ryggen.
Utsikten – det alpine hjertet av Jotunheimen
Memurubreene, Surtningssue, Besseggen og Gjendealpenes høyeste topp
Fra ryggen kan en skue mot det alpine fjellandskapet i den innerste delen av Jotunheimen. Austre- og Vestre Memurubrean er godt synlig fra toppen, omgitt av Hellstugutindene og Memurutindene. Det er flott utsikt inn i Surtningssue-massivet med sine tilhørende breer. Øst for Surtningssue-massivet dominerer Besshøe, og en legger også merke til fjellryggen opp mot Veslfjellet – Besseggen.
Videre vestover ser en mot mange av Jotunheimens stortopper og kvasse fjellrygger, som Semeltinden og Store Rauddalseggje. Ryggen fra Høgdebrotet fortsetter nordover ned mot Eggen (2.041 moh). Ryggen sørvestover møter Skarvfløytindene og fjellmassivet med Gjendealpenes høyeste topp – Store Knutsholstinden (2.342 moh).
I sør ser en inn mot Austre-, Midtre- og Vestre Kalvehøgde, med Leirungsbrean under seg. Mellom Leirungskampen og Vestre Kalvehøgde ser en konturen av de markerte Torfinnstindane.
Rundturen over sju 2000-meterstopper
Krever både isøks, stegjern og godt vaer – men gir en av Jotunheimens mest komplette dager
Ved å gå rundturen Høgdebrotet, Steinflytinden, Tjønnholstinden og Tjønnholsoksle kan en gå innom hele sju 2.000-meterstopper på én dag. Det er en lang tur, som innebærer den luftige passasjen mellom Steinflytinden og Tjønnholstinden, samtidig som en nok må bære skiene på enkelte avblåste parti. Stegjern og en liten isøks kan være greit å ha med på denne rundturen.
Skavlene mot Nørdre Tjønnholet
Hold god margin fra stupkanten – det er ikke alltid lett å se hva som er fast fjell
Tjønnholstinden har en relativt stygg historie når det kommer til fallulykker. Ulykkene er stort sett knyttet til skavelbrudd. Det er særlig ut mot de høye stupene over Nørdre Tjønnholet at det henger svaere skavler. Disse utgjør en fare både på selve toppryggen og langs hele stupkanten. Her har det skjedd dødsulykker, både langs traversen mellom Steinsflytinden og Tjønnholstinden, og videre ut mot nordvest-toppen på 2.208 moh. Én av ulykkene skjedde da en skiløper fulgte spor over en større skavl som til slutt fikk brudd.
«Det kan være krevende å vite hva som er fast fjell og hva som er skavl her, så ta trygge veivalg med ekstra god margin. Et brudd har en tendens til å helle inn mot fjellet.»
En skal også være oppmerksom på skredterreng i øvre del av flanken til Steinsflytinden. Her er det enkelte steder brattere enn 30 grader, jo lengre vest en kommer i flanken. Utover disse særlig utsatte partiene er Tjønnholstinden en nok så trygg topptur.
Sjekk skredvarsel for Jotunheimen på varsom.no«Tjønnholstinden er en av Jotunheimens virkelige stortopper – en topp klatreføreren selv kaller en av massivets majesteter. Ruten dit er forholdsvis enkel å gå, men den alpine karakteren er ekte: 400 meter loddrette stup, en luftig egg mot Steinsflytinden, og skavler som krever respekt og god margin. Belønningen er en utsikt inn i Jotunheimen som få andre topper i Gjendealpene kan matche.»
