Sommerskitur til toppen av Storebjørn

Fra Leirdalen til Storebjørn via Bjørnebreen

Langs Rundhøe og Geite, over Bjørnebreen med sprekkesoner — og den lange, sammenhengende skibakken tilbake ned til dalen

Vi slo leir øverst i Leirdalen, like før Leirvassbu, og startet turen fra teltplassen neste morgen. Oppstigning fra Leirdalen er jevn og fin — en følger fjellsiden langs Rundhøe og Geite oppover inn på Bjørnebreen. Det er viktig å være oppmerksom på rasfaren fra Geite og Sokse tidlig i sesongen, da det kan gå større ras og steinsprang fra disse fjellsidene. Da vi gikk turen i slutten av juni gikk det flere slike ras mens vi var i terrenget.

Fra Bjørnebreen er det godt å ha breutstyr på — sele, tau og isøks er nødvendig utstyr, da breen har flere større sprekker. Sprekkene er synlige og en kan normalt navigere rundt dem, men i tåke og på hardt underlag kan situasjonen bli krevende. Her møter en også turgåere fra Krossbu som har kommet gjennom Bjønskardet og over den vidstrakte Smørstabbreen — Jotunheimens største bre. Siste bakken opp mot selve toppunktet er noe bratt, men fine snøforhold gjør det enkelt i gode forhold. Fra toppunktet er det god plass og ingen luftighet — men panoramaet er vilt.

Vestover ser vi utover Smørstabbreen med Hurrungane, Fannaråken og Steindalsnosi i bakgrunnen. Nordover ser vi resten av Smørstabbtindmassivet: Veslebjørn (2.150 moh), Skeie (2.118 moh), Kalven (2.034 moh), Sokse (2.189 moh), Kniven (2.133 moh) og Store Smørstabbtinden (2.208 moh). I nordvest skimter en Breheimen og Jostedalsbreen med Lodalskåpa. I øst ruver Galdhøpiggen (2.469 moh). Sørover ser en Søre Smørstabbtindan, Gravdalstinden og en lang rekke kjente topper: Uranostinden, Falketind, Mjølkedalstinden, Snøholstinden og Raudalseggje.

Smørstabbreen — Jotunheimens største bre og massivet rundt

Den vidstrakte isbreen som omgir Storebjørn er Jotunheimens største — og Smørstabbtindmassivet er ett av de mest alpint pregede fjellmassivene i landet

Smørstabbreen er Jotunheimens største bre og danner et imponerende hvitt platå som binder mesteparten av toppene i Smørstabbtindmassivet sammen. Fra Krossbu er breen adkomstveien til de fleste toppene i massivet — og det er en av de mest karakteristiske skiopplevelsene i Jotunheimen å gå utover det store hvite bretaket med de mørke toppene reisende seg rundt en. Bjørnebreen, som benyttes på ruten fra Leirdalen, er sidebre til Smørstabbreen og har mer topografi — sprekker, hengende partier og brattere hellinger som gjør den mer krevende og krever full brekompetanse.

Smørstabbtindmassivet er ett av Jotunheimens mest alpint pregede fjellmassiver — ikke så teknisk krevende som Hurrungane, men med en rekke topper som krever brekryssing og varierende grad av klyving. De mest kjente etter Storebjørn er Sokse (2.189 moh) — kanskje den mest krevende toppturen i massivet — og Store Smørstabbtinden (2.208 moh), nest høyeste topp, med en fin og tilgjengelig rute fra Smørstabbreen. Ryggtraversen Skagsnebb–Hurrbreatinden er beskrevet i egen artikkel på tinderangel.no og er en av massivets mest spektakulære dagturer.

Skisesongen til Storebjørn er blant de lengste i Jotunheimen — normalt fra mars til slutten av mai, og i snørike år som det vi beskriver her, langt inn i juni. Det er breen som gjør det mulig: den store snøakkumulasjonen på Bjørnebreen og Smørstabbreen holder seg lenge etter at lavere terreng er bar. Breutstyr er obligatorisk uansett tidspunkt på sesongen — Bjørnebreen har permanente sprekker som ikke forsvinner med vårsmeltingen. Det er nødvendig å gjøre egne vurderinger av breforholdene på stedet. Flere selskaper tilbyr guidede turer til toppen både vinter og sommer — det er et godt alternativ for dem som er uerfarne på bre.

Sommerskitur på bre — hva som er annerledes og hva som er farlig

Kornet snø og lange sommerdager er sommerskiturets store fordeler — men varmen som gir de fine forholdene er den samme varmen som svekker snøbroene over breens sprekker

Sommerskitur på bre er en av de fineste opplevelsene norsk høyfjell tilbyr — kornet snø som biter godt i kantene, lang dag med godt lys, og et landskap som er totalt annerledes enn det en møter på barmark. Men det er viktig å forstå hva som er fundamentalt annerledes ved sommerbre kontra vintervintere, og det handler i stor grad om én ting: snøbroenes styrke.

Bresprekker på Bjørnebreen — og på de fleste aktive breer i Jotunheimen — er permanente strukturer i isen. De er der vinterstid, de er der sommerstid, og de forsvinner ikke med årstidene. Det som derimot endrer seg dramatisk gjennom sesongen er snødekket over dem. Om vinteren og tidlig vår er sprekkene dekket av kompakt, kald snø som har frosset til en relativt stabil bro — en bro som i mange tilfeller tåler vekten av en person med ski. Utover sommeren endrer dette seg. Varmen smelter snøen nedenfra og ovenfra, snøbroene blir tynnere, og porositeten i snøen øker. Det som så solid ut i april kan være en skjør hinne over et gap på 10–20 meter i juni.

Det praktiske konsekvensen er at tidspunktet for tur er avgjørende om sommeren på en måte det ikke er om vinteren. En tidlig start — fra leir eller hytte ved 05–06-tiden på stille, klare sommerdager — gir frosne eller halvfrosne snøbroer og dramatisk lavere risiko for gjennomfall enn en start midt på dagen. Vi startet turen til Storebjørn tidlig nettopp av denne grunn. En enkel tommelfingerregel: er snøen myk og setter seg under skoen eller skistøvelen, er snøbroene i ferd med å svekkes. Er snøen hard og krystallinsk, er de mer solide.

Tau og sele er obligatorisk breutstyr uansett tidspunkt på sesongen — ikke fordi en alltid vil bruke det aktivt, men fordi en gjennomfallers-situasjon krever at medferdspartner kan forankre og dra opp. Det er ingen enkel operasjon uten tau. I tillegg til tau trenger en isøks og stegjern for bratte partier der en setter igjen skiene. Kameratredning fra bresprekk er en ferdighet en bør ha øvd på før en begir seg ut på slike turer.

Skredfare er den andre variabelen som endrer seg betydelig om sommeren. Store mengder vårsnø som akkumulerer seg i løpet av en lang vintersesong begynner å destabiliseres når temperaturene stiger. Geite og Sokse — fjellene på begge sider av ruten opp mot Bjørnebreen — avgir steinsprang og snøras på varme dager. Da vi gikk turen i slutten av juni gikk det flere større ras fra disse fjellsidene. Det er terreng der en bør bevege seg raskt gjennom de mest utsatte sonene, ikke pauser i det en vurderer som skredutsatt terreng, og der en bør gjøre vurderingen av forholdene løpende gjennom hele turen. Skredvarselet fra varsom.no gjelder gjennom hele vårsesongen — sjekk det dagen før avgang.

Turer i samme område