Turen over den 60 km lange Jostedalsbreen er et rent natureventyr og den komplette skitur. Underveis opplever en dramatiske brefall, bratte fjellsider, langstrakt breplatå og høye topper — alt det Jostedalsbreen har å by på. Josten på langs er blitt en vårklassiker og handler om å gå fastlands-Europas største isbre fra nord til sør.
Jostedalsbreen har blitt en av de store vårklassikerne blant skiturer. Det er en tung tur som normalt tar tre dager, der mat og turutstyr må bæres med. Underveis er det vanlig at Jostedalsbreen byr på alt det den måtte ha av vær og vind. På tross av dette må «Josten på langs» regnes som en av landets desidert flotteste og mest komplette skiturer. Naturopplevelsen er unik, og det er også en personlig prestisje i å legge bak seg de over 60 km med tung sekk.
Det finnes utallige versjoner av Jostedalsbreen på langs. Det vanligste er å starte i nord og gå sørover mot solen. Noen velger å starte fra Strynesiden i vest, mens andre starter i øst fra Jostedalen. Vår rute starter innerst i Jostedalen like ved Fåbergstølen. Siden snøen i lavlandet har forsvunnet velger vi å bestige breplatået langs Fåbergstølsbreen, for så å følge breplatået sørover til Flatbreen og Flatbrehytta, og ende opp i Øygarden ved Fjærland.
Logistikk og transport
Vi møter opp på Øygarden kvelden før turen starter. Her setter vi fra oss bilene og blir fraktet med buss til Sogndal og videre inn i Jostedalen til Fåbergstølen. Ved innløpet til dalen, der Fåbergstølsbreen ligger, slår vi camp for natten. Logistikken er en vesentlig del av planleggingen av denne turen — en trenger transport til startpunktet og biler som venter i den andre enden.
Jostedalsbreen på langs
Fra Fåbergstølen opp på breplatået — med bestigning av Lodalskåpa
Camp ved foten av Brenibba på Jostedalsbreen. Foto: Tinderangel.no
Vi står tidlig opp den første dagen. Det er skyfri himmel og det kommer til å bli en strålende sommerdag på breen. Det gjelder å komme seg tidlig avgårde før snøen blir for tung å gå i — det er dessuten en lang dag. Fra 490 moh skal vi ta oss opp til foten av Brenibba for å slå leir på 1 800 moh. Vi gir oss i kast med stien innover mot den flotte Fåbergstølsbreen og oppover dalen, og etter hvert spenner vi fast skiene. Vi følger fjellryggen på nordsiden av Fåbergstølsbreen oppover, og først på 1 450 moh tar vi oss inn på breplatået. Her følger vi breplatået nord-vest i jevn stigning.
Utsikten begynner å bli mer og mer imponerende. I ryggen har vi fjellene rundt Jostedalen og hele Jotunheimen — spesielt Hurrunganes markante topper stikker seg frem med Fannaråken, Smørstabbtindene og Galdhøpiggmassivet på rekke og rad. Foran oss kommer Brenibba (2 018 moh) og Lodalskåpa (2 083 moh) til syne, og vi fortsetter skituren i solsteken mot foten av Brenibba. Etter 7 timer kan vi slå opp leiren og etappe 1 av Jostedalsbreen på langs er unnagjort.
På breplatået er det helt vindstille og usedvanlig klar sikt — en perfekt dag for å bestige Lodalskåpa. Etter å ha satt opp leiren og fått i oss mat, spenner vi på ny fast skiene og setter fart nedover mot Ståleskaret. Lodalskåpa er en karakteristisk topp som stikker opp fra Jostedalsbreen og er lett synlig fra store deler av fjellheimen i Sør-Norge. Fra Ståleskaret starter oppstigningen mot Veslekåpa, og en smal fjellrygg fører oss opp til toppen. Den ser bratt ut herfra, men er overkommelig.
«Fra toppen ser vi hele det langstrakte breplatået vi skal fortsette å gå de neste dagene. Under oss i vest ligger Bødalen med flotte vestlandsfjell i bakgrunnen. Det er noe av den flotteste utsikten Norge har å by på.»
Vi avslutter dagen med en tur opp på Brenibba for å se solen gå ned bak fjellene i vest. Det har vært en lang men sjelden flott dag, og det er bare å glede seg til fortsettelsen.
Over breplatået fra Brenibba
28 km sørover — via Kjenndalskruna og Høgste Breakulen
Kjenndalskruna (1 830 moh) — en anbefalt avstikker med utsikt mot Loen og Kjenndalen. Foto: Tinderangel.no
Etappe 2 er dagen vi tar oss sørover selve breplatået i en høyde mellom 1 600 og 1 900 moh. Det er slakt kuppert og mye flatt på strekket, og vi ønsker å gjøre unna så mange kilometer som mulig — helst komme oss til Bings Gryte, et strekk på 28 km. Været er litt mer tilskyet enn i går, men utsikten er fremdeles flott både øst- og vestover.
Vi har satt kursen mot Kjenndalskruna (1 830 moh), et flott utsiktspunkt og en enkel og kort avstikker langs ruten vår sørover. Vi legger sekkene igjen ved foten og går opp på toppen som ligger mellom de bratte brefallene Kjenndalsbreen og Krunebreen. Herfra er det en utrolig utsikt ned i Kjenndalen og Lovatnet, med Strynefjellene og Skåla i bakgrunnen. Fra Ramnefjellet ved Lovatnet ser vi tydelig rasområdet i fjellsiden som i 1905 og 1936 skapte flodbølger i Lovatnet — Lodalsulykken — som utslettet gårder langs vannet og tok henholdsvis 61 og 74 menneskeliv.
Fra Kjenndalskruna går turen videre 6 km mot Høgste Breakulen — det høyeste punktet på selve breen med sine nesten 1 960 moh. Likevel er dette ikke det tykkeste området på breen. Breen er gjerne tykkest der det er store flater, og ved Kjenndalskruna er det gjort målinger som viser at breen er hele 500 m tykk.
Fra Høgste Breakulen setter vi kursen videre mot Ramnane, et fjellparti som stikker opp av breisen (1 844 moh). Det har begynt å blåse opp og et skylag har kommet inn fra øst. Når vi kommer til Ramnane er sikten dårlig og vi har ingen utsikt. Siste strekket mot Bings gryte blir et tungt strekk — det er gått fra sommer til full vinter, og våt snø pisker oss i ansiktet. Vinden er oppe i stiv kuling. Like før nedkjøringen mot Bings gryte, på en flate på omtrent 1 850 moh, bestemmer vi oss for å gi oss for dagen og slå leir.
«Etter å ha fått opp leiren og noen snømurer som skal gi le for vinden, er det godt å komme inn i teltet og få i seg varme og mat. Jostedalsbreen byr virkelig på alt av vær.»
Siste etappe ned mot Flatbrehytta
Via Suppehellenipa og Flatbreen — ned til Øygarden i Fjærland
Det har klarnet opp etter en vindfull natt på 1 800 moh. Foto: Tinderangel.no
Den siste dagen på turen over Jostedalsbreen på langs våkner vi opp til at vinden har løyet og sikten er god igjen. Teltplassen har utsikt mot Snønipa (1 826 moh), den høyeste toppen i Jølster og Gloppen. Det er en jobb å få av isen fra telt og ski som har lagt seg i løpet av natten, men etter frokost og nedsatt leir er vi klar for siste del av turen.
Fra leirplassen renner vi ned mot Bings gryte. Bings gryte er en snøformasjon skapt av vinder i et skar på omtrent 1 600 moh — en «gryte» i snøen oppkalt etter bergenseren Kristian Bing, som under sitt første forsøk på Jostedalsbreen på langs måtte snu nettopp her i dårlig vær. Fra Bings gryte starter siste oppstigning på denne turen, et 7 km strekk frem til foten av Suppehellenipa (1 731 moh). Herfra tar vi oss ned mot Supphellebreen og videre mot Flatbreen.
Fra Flatbreen går vi av breen og får morsom skikjøring ned rennen mot Flatbrehytta. Her kan en brilliere med teknisk skikjøring på fjellski med tung sekk — eller ta stilfulle fall. Flatbrehytta markerer slutten på skituren og ligger 994 bratte høydemeter over Fjærland. Hytta er selvbetjent med brus og snacks til salgs, og det er fint å ta en liten pause og nyte utsikten utover Fjærlandsfjorden. Til slutt gjenstår stien ned til Øygarden gjennom bratt men godt oppbygd terreng. Med skiene på sekken går vi de siste metrene av denne utrolige turen.
«En sitter igjen med mye inntrykk etter turen over Jostedalsbreen — de flotte naturopplevelsene, utsikten og ikke minst kontrastene. Vi fikk en smak av alle årstider på tre dager.»
Historien bak Josten på langs
Fra Ola Bøyasva i 1788 til Kristian Bings pionerferd i 1898
Den første kjente turen over Jostedalsbreen på langs ble gått av Ola Bøyasva i 1788, på ski. I 1898 skulle bergenseren og sakføreren Kristian Bing — en mann som dyrket fjellsporten og tilbragte mye tid på Jostedalsbreen — gå breen på langs til fots sammen med Per Grønfur og Absalon Hjelle. Bing hadde en spesielt god evne til å finne frem i vanskelig og ukjent terreng og var en pioner i å gå nye og ukjente ruter opp på og over Jostedalsbreen.
Deres første forsøk mislyktes. De startet i sør og skulle gå breen nordover. Da de kom til skaret som deler Tverrdalen og Langedalen var det tykk tåke, og de ble stående foran et stup de ikke klarte å finne ut av. De ble tvunget til å snu ved det som i dag bærer navnet Bings gryte — en gryteformet snøformasjon skapt av vinder som har føyket snøen gjennom skardet.
I sitt neste forsøk samme år startet de fra nord og gikk opp brefallet Småttene på en tur sørover som ligner den vi gikk. Bing brukte 47 timer til Fjærland, og på breens smaleste passasje fikk han igjen oppleve de spesielle snøformasjonene som hadde stanset ham første gang. Denne gangen klarte de å forsere Bings gryte og ble dermed de første kjente som gikk Jostedalsbreen på langs til fots.
Les mer: Breidablikk og Fonnabu fra Bondhusdalen
Jostedalsbreen — Europas største fastlandsbre
Jostedalsbreen er Europas største fastlandsbre og dekker et areal på nærmere 500 km². Breen ligger i Sogn og Fjordane og strekker seg over kommunene Luster, Stryn, Fjaler og Jølster. Det høyeste punktet på selve breen er Høgste Breakulen på 1 957 moh, men den omkransende fjellheimen har topper som stikker godt over 2 000 moh — med Lodalskåpa (2 083 moh) som den høyeste. Breen er omgitt av dramatiske brefall som gjennom tidene har skapt daler og fjorder langs hele vestlandskysten.
Det er mange måter å oppleve Jostedalsbreen på. De fleste besøkende tar en guidet brevandring fra en av de mange brefrontene som er tilgjengelige fra Jostedalen, Stryn, Fjærland og Oldedalen. For den mer erfarne fjellgåer finnes det derimot et helt annet Jostedalsbre — langt oppe på det ensomme breplatået, på ski tidlig om morgenen mens snøen ennå er hard, med utsikt mot Jotunheimen i øst og vestlandsfjordene i vest.
Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og er med sine 1 310 km² en av Norges største nasjonalparker. Parken verner ikke bare selve breen, men også de særpregede bredalene, den arktisk-alpine vegetasjonen og det unike kulturlandskapet rundt breen. Breen er i tilbakegang — som de fleste breer i verden — og forskere følger jevnlig utviklingen av brearmene.
Les mer: På og rundt Jostedalsbreen Les mer: Skitur til Brenibba på Jostedalsbreen Les mer: Kattanakken – fra Olderdalen til Jostedalsbreen«Vi klarte å gjøre flere avstikkere på turen — til Lodalskåpa, Brenibba og Kjenndalskruna — noe som absolutt bidro til å gjøre turen ekstra flott. Den flotte naturopplevelsen gjør det verdt den tunge turen, og det er en personlig utfordring å ha gått alle milene og høydemeterne. Det er ingen tvil om at dette er en av landets aller flotteste skiturer — om ikke den flotteste.»
2 comments