Vi er i Hurrungane – den vestligste, villeste og mest alpine delen av Jotunheimen. Her er tindene kvasse og flere av dem krever klatring for å nå toppen. Helt vest finner vi Store Austanbottstind (2.204 moh), en kvass rygg med et svært så luftig toppunkt. For å nå toppen må en klyve en hel del på utsatte og eksponerte partier. Store Austanbottstind er en av landets alpine klassikere og er definitivt regnet med på listen over de flotteste toppene i Hurrungane-massivet.
Store Austanbottstind (2.204 moh) ser svært så steil og kvass ut, særlig når en står på Store Soleibotntinden og ser rett inn i det som ser ut som en loddrett vegg med en sylskarp egg. Toppen er både luftig og eksponert, men er ikke alt for krevende å nå for dem som er høydesterk. Toppen nås uten å måtte klatre, men bratt og eksponert klyving gjør at mange likevel velger å sikre deler av ruten mot toppen, samt et temmelig heftig toppunkt på 2.204 moh, med loddrette stup og en fantastisk utsikt inn i indre deler av Hurrungane.
Samtidig er det ikke mange kilometerne fra toppen av Store Austanbottstind på 2.204 mot og til den innerste fjordarmen av Sognefjorden – noe som gjør denne delen av Jotunheimen til et nok så unikt område med store kontraster.
Normalruten opp til Store Austanbottstind starter fra Tindefjellsveien ved Berdalsbandet. Her begynner en på sti som går jevnt oppover mot ryggen, hvor stien går over i ur. Vi ser over til sørryggen som er starten på Austanbottstindtraversen – en mer krevende rute som innebærer en hel del klatring.
Langs ryggen opp mot Vestre Austanbottstind har vi utsikt mot Soleibotntindene og under oss ser vi ned på Berdalsbreen. Fra toppen av Vestre Austanbottstind ser vi den svært bratte snørennen som benyttes til skikjøring. Etter å ha passert rennen klyver vi oss videre mot Midtre Austanbottstind. Herfra får vi god utsikt mot selve toppunktet og den mest krevende delen av ruten, som fra her ser nok så luftig ut.
Fra Midtre Austanbottstind må en klyve ned et noe bratt parti mot den smale eggen som binder Midtre- og Store Austanbottstind sammen. De fleste vil klare seg fint ned dette partiet uten å trenge sikring.
Fra eggen øst for Midtre Austanbottstind ser ruten videre opp mot toppryggen til Store Austanbottstind nok så krevende ut. Det ser verre ut enn hva det er. Første del av ryggen opp mot de luftige svaene omgås lett mot sør, eventuelt er det krevende og eksponert klyving dersom en velger å følge ryggen direkte. Så kommer en til en smal egg som går over noen svært eksponerte sva. Det er her mange velger å sikre en eller to taulenger opp mot toppryggen. Toppryggen opp til selve toppvarden er luftig med noen eksponerte partier. Selve toppen er nok kjent for mange som et svært populært selfie motiv på Facebook og Instagram. Siste passasjen mot toppen er svært eksponert og mange velger å sikre også denne delen.
Store Austanbottstind kan være flott å bestige vinterstid med trygge og stabile snøforhold. En slik bestigning er ekstra krevende og hjelpemidler som stegjern og isøks vil være nødvendig i tillegg til sikringsutstyr.
Turen opp til Store Austanbottstind fra Vestre Austanbottstind er en eksponert og krevende tur, som innebærer mye klyving. Dersom fjellet er vått og glatt på grunn av regn, snø eller is – vil en normalt sikre eggen over svaet og deler av ryggen mot toppen, da konsekvensen av et fall med stor sannsynlighet kan ende med et tragisk utfall. Det er ikke uvanlig med snø i denne delen av ryggen. Tidsbruken for en bestigning av Store Austanbottstind varierer veldig med forholdene og hvor mye sikring som eventuelt benyttes. 6- 10 timer er normalt – alt etter erfaring, forhold og hvor mye sikring som eventuelt benyttes. På fine dager med tørre forhold i fjellet er det ikke uvanlig å gå turen usikret.
Fjellet egner seg utmerket som en nybegynner topp for klatrere, som ønsker å øve på tauarbeid og det å sette sikringer – da klatringen her ikke er gradert til mer enn 2/2+. Det anbefales å benytte sertifisert tindevegleder for dem som ikke er svært fjellvante eller innehar kompetanse for å vurdere forholdene i fjellet og kunne sette eventuelle sikringer deretter. Flere guideselskaper tilbyr føringsturer til Store Austanbottstind eller over hele Austanbottstindtraversen.
Fra eggen øst for Midtre Austanbottstind ser ruten videre opp mot toppryggen til Store Austanbottstind nok så krevende ut. Det ser verre ut enn hva det er. Første del av ryggen opp mot de luftige svaene omgås lett mot sør, eventuelt er det krevende og eksponert klyving dersom en velger å følge ryggen direkte. Så kommer en til en smal egg som går over noen svært eksponerte sva. Det er her mange velger å sikre en eller to taulenger opp mot toppryggen. Toppryggen opp til selve toppvarden er luftig med noen eksponerte partier. Selve toppen er nok kjent for mange som et svært populært selfie motiv på Facebook og Instagram. Siste passasjen mot toppen er svært eksponert og mange velger å sikre også denne delen.
Fra toppen er en utrolig flott panoramautsikt inn mot Hurrunganes stortopper. Østover ser en rett inn på Store Skagastølstind omgitt av Skagastølsryggen og Styggedalsryggen. Fra Bandet strekker Dyrhaugryggen seg mot nord og Ringstindene mot vest til Soleibotntindene. Vi ser rett inn i det som er Norges villeste og mest alpine høyfjellandskap hvor stortoppene ligger på rekke og rad.
Mot sør ser vi ut mot Gravdalen som strekker seg ned mot Årdal og Utladalen langs med Gravdalsryggen. I vest ser vi hele Austanbottstindtraversen med fjellryggene som utgjør Søre- til Vestre Austanbottstind. Store- og Søre Austanbottstind sett fra Midtre Austanbottstind.
Fra skadet mellom Midtre Austanbottind og ryggen opp til startpunktet for svaene går en egg. Denne innebærer enkel men litt luftig klatring – kanskje opp mot grad 3. Ryggen kan omgås ved å passere den mot sør.
Autanbottstindtraversen er en helt unik og spennende tur over samtlige av Austanbottstindene. Turen starter normalt opp sørryggen, da den er enklest å gå denne retningen. Den mest krevende delen er starten på traversen med klatring opp til Søre Austanbottstinden, samt videre opp til Store Austanbottstind. Klatringen er gradert til 3-4 og er en populær føringstur med tindevegleder, med mindre en har kompetanse til selv å klatre og sikre.
Store Austanbottind
61°25′54″N 07°47′43″Ø
2.204 moh.
Luster, Vestland, Norge
Turer i samme område
Klatring opp sørryggen til Store Austanbottstind
Helt vest i Hurrungane finner vi fjellmassivet med Austanbottstindene. Austanbottstind-traversen er en tur over alle Austanbottstindene og en teknisk mer krevende tur å bestige enn Store Austanbottstind opp normalruten via…
Styggedalsryggen i Hurrungane
Styggedalsryggen er en travers over en av de mange alpine ryggene i Hurrungane-massivet. Ryggen strekker seg fra Gjertvasstinden i øst til Sentraltind og Vetle Skagastølstind i øst, der en normalt…
Skagastølsryggen i Hurrungane
Skagastølsryggen er en alpin travers mellom Nørdre- og Store Skagastølstind i fjellmassivet Hurrungane. Traversen er en av de norske alpine klassikerne – en luftig og eksponert tur som krever masse…
Store Ringstind i Hurrungane
Store Ringstind (2.124 moh) er blitt en populær topptur på ski og regnes for å være en av landets store klassikere. Det er en skitur som går gjennom et alpint…
Klatring på Store Skagestølstind – Storen
Store Skagestølstind, Storen (2.405 moh) er landets høyeste topp som må klatres for å nå toppen. Toppen er den høyeste i fjellmassivet Hurrungane som ligger i den vestligste og villeste…
Store Austanbottstind i Hurrungane
Vi er i Hurrungane – den vestligste, villeste og mest alpine delen av Jotunheimen. Her er tindene kvasse og flere av dem krever klatring for å nå toppen. Helt vest…
Soleibotntindtraversen i Hurrungane
Det er i fjellmassivet Hurrungane, helt vest i Jotunheimen Nasjonalpark, at vi finner de villeste og mest alpine fjellene i landet. Her finner vi flere av landets høyeste fjell bundet…
Skikjøring ned Dyrhaugsryggen i Hurrungane
Hurrungane – her finner vi de kvasseste og mest alpine toppene i Jotunheimen. Fjellområdet er et yndet område for klatrere, men om våren er mange av tindene her flotte skitopper i spektakulære…
Til topps midt i Hurrungane – Dyrhaugstindene
Det er få klarværsdager i Hurrungane, men denne helgen skal vise seg fra sin aller beste side. Sjelden har det vært varmere i Jotunheimen i midten av oktober. Uten en…