Pollux (4.089 moh) er en av Alpenes 82 offisielle 4.000-meterstopper og ligger i Monte Rosa-massivet på grensen mellom Italia og Sveits. Normalruten opp sørsiden er sikret med faste tau og krever klatring ikke over grad 2 — noe som gjør Pollux til et godt første møte med alpin klatring i høyfjellet. Fra toppen åpner Monte Rosa-massivet seg i full bredde: Liskam-traversen, Dufourspitze og det veldige Gornergletscher.
Monte Rosa-massivet er Alpenes mest konsentrerte samling av høye fjell. Ti separate topper over 4.000 moh, med Dufourspitze (4.634 moh) som det høyeste punktet i Sveits og nest høyeste i Alpene etter Mont Blanc. I utkanten av dette massivet — lengst vest, mot Zermatt og Breithorn — stikker Pollux (4.089 moh) og Castor (4.223 moh) opp som to separate topper kjent som «Dioscuri-tvillingene». De er navngitt etter tvillingene i gresk mytologi, og de deler breen Grand Glacier de Véraz som felles fundament på den italienske siden.
Det som gjør Pollux spesielt interessant som fjellmål er kombinasjonen av tilgjengelighet og autentisk alpin karakter. Normalruten opp sørsiden er sikret med faste tau og krever ikke mer enn grad 2-klatring, noe som gjør den til en naturlig inngangsport til høyfjellsalpinisme. Men turen er ikke triviell: Grand Glacier de Véraz er en aktiv bre med dype sprekker som krever taulag, den bratte snøflanken mot ryggen krever stegjern og isøks, og returen innebærer to rappeller. Det er en fullstendig alpin dag — bare pakket i et format som er tilgjengelig for godt forberedte nybegynnere i høyfjellsklatring.
Pollux, Castor og Dioscuri-tvillingene
Pollux og Castor er oftest bestiget sammen — de deler utgangspunkt fra Rifugio Guide della Valle d’Ayas og adkomsten over Grand Glacier de Véraz. Pollux er lavest og teknisk enklest av de to; Castor (4.223 moh) er høyere og har et bratt øvre parti med sprekkefarlige breer og rasrisiko på varme dager. Fra de samme hyttene er også Breithorn og Roccia Nera tilgjengelige — noe som gjør Val de Véraz til et av Monte Rosa-massivets beste baser for flerdagesturer.
Fra hytta til 4.089 moh — og ned til Cervinia
Normalruten på Pollux er en fullstendig alpin dag: bre, klatring, rappell og 1.800 høydemetre med nedkjøring til Cervinia som avslutning.
Vi starter tidlig fra Rifugio Guide della Valle d’Ayas. Etter en tidlig frokost spenner vi fast skiene og tar oss opp Grand Glacier de Véraz — en bre som er stedvis godt oppsprukket med dype sprekker. Her er det ingen tvil om at en binder seg inn i tau. Vi tar oss videre opp breen og inn til foten av Pollux der en bratt snøflanke leder opp mot ryggen. Her legger vi fra oss ski og staver, bytter til stegjern og isøks, og begynner den tekniske delen av turen.
Klatringen opp ryggen er ikke mer krevende enn grad 2, og de mest eksponerte partiene er sikret med faste tau. Det er likevel krevende nok til at en kjenner at en er i alpint terreng — eksponert, luftig og med et landskap rundt seg som krever full konsentrasjon. På fortoppen, der en av de mange Jomfru Maria-statuene som finnes på alpetopper markerer punktet, er den tekniske delen over. Herfra vandrer en opp til hovedtoppen langs den nordvestvendte snøflanken og når Pollux’ toppunkt på 4.089 moh.
«Fra fortoppen ser en ned over Val de Véraz og hytten der en overnattet — og forstår plutselig hva det vil si å ha sovet på 3.420 moh og klatret herfra til over 4.000.»
Returen går ned de to korte rappellene forbi klyvepartiene og tilbake til ski. Herfra setter vi utfor mot Breithornpasset og ned Breithornplatået med hele 1.800 høydemetre ned til den italienske alpinlandsbyen Breuil-Cervinia. Det er en av de lange og gode skiturene en sjelden finner maken til.
En av Monte Rosa-massivets best beliggende alpinhytter
Rifugio Guide della Valle d’Ayas er mer enn et overnattigstedspunkt for Pollux-bestigning. Det er en av de mest spektakulært beliggende alpinhyttene i hele massivet — og nøkkelen til fire 4.000-meterstopper.
Rifugio Guide della Valle d’Ayas ligger på en smal fjellhylle på en rygg som bærer samme navn som hytten — 3.420 moh, rett inntil Grand Glacier de Véraz og med en utsikt ut Val de Véraz-dalen som er vanskelig å overdrives. Hytten er omgitt av stup og breer på alle kanter, og beliggenheten er av det slag som gjør at en setter seg ned på terrassen og bare ser. Soloppgangen over Monte Rosa-massivet fra denne hytten er en av de opplevelsene en husker i lang tid.
Fra Rifugio Guide della Valle d’Ayas er fire 4.000-meterstopper innen rekkevidde: Pollux (4.089 moh) og Castor (4.223 moh) direkte over breen, Roccia Nera (4.075 moh) som del av Breithorn-massivet, og Breithorn (4.164 moh) via Breithornpasset og platået. Kombinasjonen av disse gir mulighet for et alpint program over to til tre dager som dekker noen av Pennine-alpenes mest tilgjengelige 4.000-meterstopper fra en enkelt base.
«Soloppgangen over Monte Rosa-massivet fra terrassen på Rifugio Guide della Valle d’Ayas er en av de opplevelsene som gjør at en planlegger returen allerede på hjemveien.»
Hytten nås enten på sti fra St. Jaques i Val de Véraz på den italienske siden — rundt tre timers gange — eller ved å krysse Breithornpasset fra heisanlegget som tar en opp til Breithornplatået eller Klein Matterhorn. Sistnevnte er den vanligste vinterruten og krever brekompetanse. Booking er obligatorisk og gjøres direkte med hytten. Se også tinderangel.nos artikkel om Breithorn for mer om området og heislogistikken fra Cervinia-siden.
Castor — den høyere tvillingen
Castor er Pollux’ nabotopp og er 134 høydemetre høyere. Den lange vestvendte breflanken, de dype sprekkene og rasrisikoen på varme dager gjør Castor til en mer krevende tur enn Pollux — men en naturlig kombinasjon for de med tid og erfaring.
Castor er den høyeste av Dioscuri-tvillingene og besties oftest opp den lange vestvendte breflanken fra samme utgangspunkt som Pollux. Breflanken er betydelig brattere enn tilsvarende terreng på Pollux — det øvre partiet nærmer seg 45 grader — og breen har dype sprekker som krever erfaring og taulag. Det er ikke en rute for den som gjør sin første tur på oppsprukket isbre.
En viktig sikkerhetsfaktor på Castor er rasrisikoen fra séracs og overhengende ispartier i øvre del. På varme dager — særlig fra sent på formiddagen — løsner is og snø fra topppartiene og skaper rasfare i ruten nedenfor. Det er et godt argument for tidlig avgang og rask tilbakekomst til hytten. Mange som bestig Castor gjør det i kombinasjon med Pollux på to separate dager fra Rifugio Guide della Valle d’Ayas: Pollux dag én, Castor dag to. Det gir kroppen tid til akklimatisering og sikrer at begge turer gjøres i god form og tidlig på dagen.
«Castor på varme dager er en annen tur enn Castor i stabilt vintervær. Start tidlig, vend tidlig — og vurder forholdene med guide eller erfaren leder.»
Kombinasjonsturen Pollux–Castor er ett av Monte Rosa-massivets klassiske alpine programpunkter, og for den som vil bygge erfaring fra 4.000-meterstopper er dette et svært godt steg fra Breithorn mot de mer krevende toppene i massivet. Fra Castor-toppen åpner seg et panorama mot Liskam-traversen og Dufourspitze som er enda mer inngripende enn utsikten fra Pollux — en er nå klart nærmere Alpenes nest høyeste topp.
Monte Rosa — Alpenes nest høyeste massiv
Fra toppen av Pollux ser en rett inn i Monte Rosa-massivets kjerne. Det er et av Europas mest konsentrerte og mektige høyfjellslandskap — og Gornergletscher under deg er nest størst i Alpene.
Monte Rosa-massivet er Alpenes nest høyeste massiv etter Mont Blanc, og har ingen konkurrenter når det gjelder konsentrasjon av høye topper: ti separate toppunkter over 4.000 moh innenfor et relativt lite areal langs den sveitsisk-italienske grensen. Høyeste punkt er Dufourspitze (4.634 moh) — det høyeste fjellet i Sveits og det nest høyeste i Alpene. Fra Pollux er hele massivet synlig i øst: Liskam-traversen (4.527 moh) er den kvasse ryggen som strekker seg mot massivet, og bak den Dufourspitze og de øvrige topper på rekke og rad.
Mot nord fra Pollux er synet dominert av Gornergletscher — det nest største bresystemet i Alpene etter Aletschbreen lenger nord. Den 12 kilometer lange breen er et av de mest fotograferte brelandskaper i Europa, godt synlig fra Zermatt og et fast referansepunkt for alle som beveger seg i dette fjellmiljøet. Gornergletscher trekker seg tilbake mer enn 30 meter i året og har mistet nesten tre kilometer i lengde siden midten av 1800-tallet — en tilbaketrekning som er direkte synlig i topografien og som forskere ved ETH Zürich og andre institusjoner overvåker tett. Fra Pollux ser en breen fra en vinkel som ikke er mulig fra dalbunnen — som en flate av blå og hvit is som trekker seg nordover mot Zermatt.
«Fra Pollux ser en Gornergletscher fra en vinkel som ikke er mulig fra dalbunnen — som en flate av blå is som strekker seg mot Zermatt, med Monte Rosas kronjuveler bak.»
Monte Rosa-massivet er et av de få stedene i Alpene der det fremdeles er mulig å bestige ti separate 4.000-meterstopper innenfor et sammenhengende opphold — men klimaendringene gjør det stadig mer krevende med hvert år. Breer som tidligere bandt ruter og avsnitt sammen mister volum og eksponerer mer krevende terreng. Gornergletscher er ett av de tydeligste eksemplene i Europa. Se tinderangel.nos artikkel om Breithorn for mer om Pennine-alpenes geografi og klatrehistorie.
Den italienske siden — roligere, vakrere og mindre kjent
Mens Zermatt er Monte Rosa-massivets berømte inngang, er Val de Véraz på den italienske siden et av Alpenes beste opplevde hemmeligheter — stille, vakker og med en fjellkarakter som skiller seg tydelig fra den sveitsiske siden.
Val de Véraz er en sidearm til Aosta-dalen i nordvest-Italia, og er langt mindre kjent blant norske fjellfolk enn Zermatt på den sveitsiske siden. Det er i mange måter en fordel. Landsbyen Champoluc er vakker og tradisjonell, veien opp dalen til St. Jaques er smal og innbydende, og selve fjellandskapet som møter en der oppe er uten turistmengdene som preger Zermatt i høysesongen. Herfra starter stien opp til Rifugio Guide della Valle d’Ayas — en tre timers vandring gjennom alpint beitelandsskap og over morenemateriale fra breene ovenfor.
Alternativt nås hytten via Breithornpasset fra heisanlegget på Breithornplatået — enten fra Klein Matterhorn på sveitsisk side eller fra Testa Grigia (3.479 moh) over Cervinia-heisene. Sistnevnte er den vanligste vinterruten for de som kombinerer Pollux med Breithorn, ettersom en da kan starte med Breithorn fra Breithornplatået, overnatte på Rifugio Guide della Valle d’Ayas og bestige Pollux neste dag. Nedturen fra Pollux via Breithornpasset og ned til Breuil-Cervinia med 1.800 høydemetre på ski er en naturlig og logistisk elegant avslutning på et slikt todagersopplegg.
«Val de Véraz er den stille inngangen til Monte Rosa-massivet. Færre mennesker, de samme fjellene — og en hytte med en utsikt som gjør det vanskelig å gå videre.»
Fra Breuil-Cervinia er det om lag 45 minutters kjøring rundt fjellet til St. Jaques — enten via Aosta og nordover inn i dalen, eller gjennom tunnelen under Col du Grand Saint-Bernard. Den enkleste logistikken for en norsk reisende er å fly til Genève og kjøre derfra, enten direkte til Zermatt og starte fra sveitsisk side, eller via tunnelen til Aosta og videre inn i Val de Véraz. Begge innganger gir tilgang til de samme 4.000-meterstopper; valget avhenger av hvilken opplevelse en er ute etter. Se tinderangel.nos artikkel om Vallée Blanche og Breithorn for mer om planlegging i regionen.
«Fra toppen av Pollux ser en Monte Rosa-massivet i full bredde — Liskam, Dufourspitze, Gornergletscher. Det er Alpenes tyngdepunkt sett rett inn i ansiktet, og en er kommet dit opp på egne bein, med tau og stegjern og en tidlig morgen fra en hytte på 3.420 moh. Det er ikke den letteste veien til et formidabelt utsyn. Men det er en av de mest komplette.»
