Vi er i den sydtirolske delen av Alpene — fjellområdet Dolomittene — hvor Via Ferrata har sitt opphav. I Sella-massivet, midt i Dolomittene, finner vi en av de mest populære Via Ferrata-rutene: klassikeren Brigata Tridentina. Fra Gardena-passet over Val Badia tar vi oss opp de 629 høydemeterne med Via Ferrata til den betjente turisthytten Rifugio Pisciadù — en rundtur det er vanskelig å glemme.
Selv om den første kjente Via Ferrata-ruten ble satt opp i Østerrike på Großglockner (3.798 moh) — Østerrikes høyeste fjell — regner man gjerne Dolomittene for å være stedet Via Ferrata har sitt egentlige opphav. Årsaken er den massive utbyggingen av sikrede klatreruter under første verdenskrig, da fronten mellom Italia og Østerrike nettopp gikk gjennom Dolomittene. Piggtråd, jernstiger og faste tau ble hugget og boltet inn i kalksteinsvegger for å gjøre fjellene tilgjengelige for soldater og forsyninger — og i noen tilfeller også for å gi artilleristene posisjon høyt opp i veggene. Det er en brutal og fascinerende opprinnelse for en fritidsaktivitet som i dag tiltrekker seg titusener av klatrere fra hele verden hvert eneste år.
En av de mest populære Via Ferrata-rutene i Dolomittene er oppkalt etter den italienske militærtroppen som startet arbeidet med å bygge den nedre delen av ruten — Brigata Tridentina. Ruten er i dag en klassiker i Italia og går i et svært vakkert naturområde i Sella-massivet, sentralt i Dolomittene — ikke langt fra alpebyene Colfosco og Corvara i Valle Badia.
Sella-massivet — Dolomittenes hjerte
Sella-massivet er et av Dolomittenes mest karakteristiske fjellplatåer — en mektig, horisontal kalkstensformasjon med loddrette vegger som stuper ned i alle retninger. Massivet er omgitt av noen av regionens mest berømte fjellpass: Sella-passet, Gardena-passet, Campolongo-passet og Pordoi-passet utgjør tilsammen det kjente Sella-rundt, en klassisk motorsykkel- og sykkelrute som ble kjørt av verdenseliten under Giro d’Italia. Rifugio Pisciadù på 2.583 moh er en av de mest besøkte turisthyttene i Sella-massivet, og Via Ferrata Brigata Tridentina er den naturlige måten å nå den på.
Via Ferrata Brigata Tridentina — opp til platået
Fra parkeringsplassen i Gardena-passet, forbi Pisciadù-fossen og opp til hengebroen på Torre Exner
Via Ferrata Brigata Tridentina starter fra en stor parkeringsplass i Gardena-passet på 1.956 moh. Herfra er det en kort spasertur til den første og nedre delen av Via Ferrata-ruten. Denne delen er kort og enkel, og vel oppe fortsetter vi på en idyllisk sti frem mot der Via Ferrata-klatringen virkelig begynner. Høyt over oss har vi de loddrette fjellveggene til Torre Brunico og Mur de Pisciadù, der det er etablert mange taulengders klatreruter opp til selve platået. Vi følger en tydelig sti til vårt innsteg lenger mot øst, like til høyre for det vakre Pisciadù-fossefallet. Utsikten ned over det grønne dalføret Val Badia er særlig flott og danner en kontrast til den kalkkvite veggen over oss.
«Via Ferrata-ruten er godt vedlikeholdt og selv om den tidvis er både bratt og luftig, er den aldri særlig vanskelig. Det er en skikkelig kosetur i luftige omgivelser.»
Vel fremme ved hoved-innsteget, starter den morsomme stigningen opp Torre Exner. Ruten er delt i tre partier, der det siste og øverste er det bratteste. Plutselig er vi oppe på toppen av Torre Exner (2.496 moh) — og her møter oss den kjente og luftige hengebroen som tar oss over den dype kløften mellom Torre Exner og Pisciadù-platået. Selv om det er en forholdsvis lang Via Ferrata-rute, føltes den som kort. Vi er plutselig oppe på platået og ruten er slutt like over hengebroen. De øvrige delene av Pisciadù-massivet har kommet til syne — formet som de typiske Dolomitt-fjellene, tårn med stupbratte fjellsider.
Platået, hytten — og Cima Pisciadù
Fra hengebroen til hytten, en god pause i solveggen — og mulig forlengelse til topps på Cima Pisciadù
Fra slutten av Via Ferrata-ruten følger vi en sti frem til den betjente turisthytten Rifugio Cavazza al Pisciadù (2.583 moh). Her serveres det kald eller varm drikke, samt bakverk. Utenfor hytten er det fint å sitte og nyte sommervarmen og snakke med andre vandrere som går hytte til hytte i Sella-massivet — dette er et populært område for den typen tur, og ruten rundt Sella er én av de mer klassiske hytteturene i Dolomittene.
Det er god tid, for dem som ønsker å forlenge turen, til å bestige selve toppen av fjellet Cima Pisciadù (2.985 moh). Fra turisthytten er det kun en time opp mot toppen på en bratt sti uten alt for store vanskeligheter — ruten er delvis sikret på de mer eksponerte partiene. Fra toppen er utsikten videre: nordover mot Gardena-dalen og fjellene rundt, og sørover mot Val di Fassa. Cima Pisciadù er ikke et krav for å si at dagen er vellykket, men de som har tid og krefter bør absolutt ta seg opp.
Platået rundt Rifugio Pisciadù er verdt å utforske også uten bestigning. De karakteristiske Dolomitt-tårnet som rager opp fra platåkanten rundt deg er mektige på nært hold — de samme fjellene som tidlig fotografer og malere fra hele Europa reiste hit for å dokumentere på 1800-tallet, lenge før Via Ferrata og ryggsekk ble allemannseie.
Ned gjennom Val Setus — og historien bak ruten
Bratt nedstigning på sikret sti tilbake til Gardena-passet — og historikken som gjør denne turen til noe mer
Returen ned fra turisthytten følger en vel så flott sti ned Val Setus, merket med rutenummer 666. Det går bratt ned her, men det er satt opp sikring i form av Via Ferrata-wire som det går an å holde seg i. Det går forholdsvis raskt nedover, og plutselig er vi tilbake på parkeringsplassen der turen startet. Fire timer brukte vi på rundturen uten bestigning av Cima Pisciadù — noe som inkluderte en god pause på Rifugio Cavazza al Pisciadù.
«Ruten er oppkalt etter den italienske militærtroppen som startet arbeidet med å bygge den under første verdenskrig — en påminnelse om at det turistlandskapet vi i dag nyter er skåret ut av krigens krav til fremkomst.»
Brigata Tridentina var en alpini-brigade i den kongelige italienske hæren, rekruttert fra Trentino-regionen — et historisk grenseområde som hadde tilhørt Østerrike frem til freden i 1918. Alpini-soldatene var spesialtrent for fjellkrig og kjente terrenget godt. Under første verdenskrig kjempet Brigata Tridentina langs Dolomittfronten, og det var deres arbeid med å sikre passasjer og feste jernstiger i fjellvegger som la grunnlaget for ruten vi nå har gått. Deler av det opprinnelige jernarbeidet fra krigsårene skal fremdeles finnes igjen i veggen, skjult bak moderne sikring.
I dag er dette en av de mest besøkte Via Ferrata-rutene i Dolomittene — populær blant familier, nybegynnere og erfarne klatrere i fellesskap. Det er lett å glemme den historiske bakgrunnen når solen skinner og utsikten er vidunderlig. Men ruten bærer et navn som minner om det: noen bygde denne veien under helt andre forutsetninger.
«Brigata Tridentina er en av de turene som minner oss på hvorfor Dolomittene er det de er — et landskap der fjellklatringens historie, naturens skjønnhet og krigens mørke bakgrunn møtes i det samme terrenget. Ruten er ikke lang og ikke teknisk krevende, men den er flott fra start til mål. Lett å anbefale for alle som er i nærheten.»
