Skitur Loen rundt

3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).

Praktisk informasjon

Start- og endepunkt: Loen (ved Lovatnet) · Sesongen: April–mai (vårtidspunkt med stabilt snølag)

Første overnatting: Skålabu (selvbetjent turisthytte på toppen av Skåla, 1.843 moh) · Øvrige netter: Teltkamping

Turen krever svært stabilt vær, solid snøforhold og god alpint erfaring. Deler av ruten går gjennom breområder med sprekkfare, bratt terreng med skredfare og skavleproblematikk.

Ruten på kartet

Til toppen av Skåla

Den første dagen av Loen rundt er kort, men fysisk tung. Skåla (1.843 moh) skal bestiges – en oppstigning som er kjent for å være Norges lengste motbakke. De første kilometerne må gjøres til fots med skiene på sekken, ettersom trappetrinnene og stien opp til broen over Skåleelva er snøfri og ligger i sommerlig terreng.

Turen starter fra Loen ved Lovatnet, og stien stiger 650 meter før snøen blir tilgjengelig. Her spennes skiene fast på sekkene fylte av utstyr for fem dager – teltutstyr, mat, brennstoff, isøks, stegjern og alt som trengs for en alpint skitour i høyfjellet. Under oppstigningen har man fin utsikt over Loen, Lovatnet og Nordfjord.

Normalveien opp følger den bratte ryggen mot Skålatårnet, som ble oppført allerede i 1891. I dag dominerer den nye, moderne Skålabu – en selvbetjent turisthytte på toppen av Skåla. Dette blir første overnatting. Fra Skålabu åpenbarer seg en storslått utsikt til resten av ruten rundt Lovatnet – breene, fjellene og fjellryggene som skal bestigningen de kommende dagene.

Fjellryggene mot Vestlandsdronningen

Det har vært en svært vindfull natt på Skåla og det har vært godt å sove innendørs på den flotte nye hytten Skålabu. Vi våkner opp til en flott dag og alt ligger til rette for en fin tur over Tindefjellryggen på vår vei mot Lodalskåpa og Jostedalsbreen. På denne etappen av turen vil det være mye opp og ned, samt en rekke breer som skal passeres.

Turen starter langs ryggen mot Stryneskåla fra hvor vi får en flott nedkjøring på Skålabreen. Vi følger breen mot Tindefjella og renner ned langs med det karakteristiske Havaldetreet (1.776 moh), som skal være det eneste fjellet i Stryn som krever klatring for å nå toppen. Nok en gang går det oppover mot fjellene som utgjør Bings Brekuppel, oppkalt etter bergenseren Kristian Bing som gjorde flere ugåtte breturer rundt Jostedalsbreen.

Fra Bings Brekuppel renner vi ned på Tindefjellbreen og her får vi flott utsikt ned Tundraskarsbreen mot Erdalen og Oppstrynsvatnet. En ny oppstigning før nedkjøring på Skålelebreen. Nå går det bratt opp mot Skålefjellet (1.905 moh) og skiene festes på sekken.

Dette blir turens nest lengste etappe – over 20 kilometer med 1.650 meter stigning. Fra toppen er det flott utsikt og vi ser etappemålet vårt Lodalskåpa klart foran oss. Vi slår leir nordøst for Lodalskåpa, på bandet mellom Strupebreen og Teibreen, med flott utsikt mot Vestlandsdronningen som skal bestiges neste dag.

Bestigning og tur over Jostedalsbreen

Etter en vindfull og nedbørsrik natt våkner vi til det som skal bli en skyfri og solfylt dag på Jostedalsbreen. Skyene ligger foreløpig tett rundt Lodalskåpa, men lager en magisk stemning. Dagen starter opp brefallet Hanker som strekker seg opp Lodalskåpa´s østlige side. Vi er i et breområde få besøker, da det krever en kort rappell å ta seg ned fra den sørøstlige foten av Lodalskåpa til breen langs den sørlige siden av fjellet.

Rappellen er kort og grei og en kommer ned i en bratt snøbakke som en må gå noe ned før en igjen kan spenne fast skiene og gå langs Lodalskåpa´s sørside opp mot Veslekåpa. Nå har skyene klarnet opp og det er ingen tvil om at dette blir en flott dag å bestige fjellet som også kalles Vestlandsdronningen. Det er en del flott nysnø etter nattens herjinger og Lodalskåpa er helt urørt.

Fra toppen er det en helt utrolig utsikt. Skyene har trukket til side og vi ser sørover den langstrakte Jostedalsbreen. Vi ser også gårsdagens etappe fra Skåla tydelig med Tindefjella og alle breene vi har passert. Nå venter flott skikjøring ned mot Ståleskaret før det blir flatt. Vi skal nå ta oss over Jostedalsbreen mot Kjenndalskruna, hvor vi velger å slå opp campen.

En tur til toppen av Kjenndalskruna er obligatorisk i så flott vær. Spesielt på denne turen har Kjenndalskruna en viktig betydning, da toppen markerer at vi er halvveis på vår tur rundt Lovatnet. Utsikten fra Kjenndalskruna er flott ned mot Loen hvor turen starter, Lovatnet vi går rundt og fjellene vi har gått og skal fortsette å gå på de to siste etappene.

Over Høgste Breakulen – urørt terreng

Når vi forlater leiren ved Kjenndalskruna er vi over halvveis på turen rundt Lovatnet. I dag skal vi ta oss ut av Jostedalsbreen og ut fjellryggen mot Ramnefjellbreen – et terreng hvor få ferdes på tur og et område det finnes få beskrivelser av i fjelliteraturen. Ramnefjellet er kjent for å stå bak raset som førte til flodbølgene i Lovatnet i 1905 og 1936.

Dette blir turens lengste etappe – over 27 kilometer. Først skal vi ta oss siste del over Jostedalsbreen og legger turen opp om breens høyeste punkt – Høgste Breakulen (1.957 moh). Det er en lang og slak stigning opp mot toppunktet og en tilsvarende lang nedkjøring mot Kjelkevarden (1.717 moh). Herfra følger vi fjellryggen ut mot Gjerdaaksla (1.848 moh).

Terrenget har endret karakter merkant. Landskapet rundt oss er betydelig mer dramatisk enn inne på selve Jostedalsbreen. Utsikten er flott mot de mange brefallene innerst i Olderdalen. Fra Gjerdaaksla blir det fin skikjøring nedover før en igjen får stigning mot Strandanibba (1.785 moh), med flott utsikt ned mot Olden, Oldedalen og Oldervatnet.

Dagens mål er toppen av Ramnefjellsbreen hvor vi skal slå camp for natten. Det er ønskelig å gjøre unna den bratte snøbakken opp mot Ramnefjellet, som er den siste større og bratte stigningen på denne turen. Stigningen siste stykket før det flater ut er opp mot 45 grader og vi skal ha gode snøforhold her. På toppen av Ramnefjellsbreen er det flatt og vidstrakt med en magisk kveld og utrolig flott solnedgang.

Over Den Kinesiske Mur – nedkjøring til Lovatnet

Den siste dagen på turen vår Loen rundt våkner vi nok en gang til flott vær. Dette er etappen vi skal ta oss ned til utgangspunktet vårt, Loen. Før vi starter på nedkjøringen skal vi ta oss over Meleinsnibba (1.706 moh) og fjellryggen over til Skavteigsfjellet (1.548 moh), kalt Den Kinesiske Mur – riktig nok for den karakteristiske, langstrakte og smale fjellryggen.

Det hele starter med en fin og lang nedkjøring av den nordlige delen av Ramnefjellbreen. Fra Meleinsnibba velger vi å kjøre ski ned den nordvestlige breen, som starter noe bratt. Vi må starte noe lenger ned grunnet svære skavler i den øvre delen. Så forserer vi den øvre delen av breen inn mot den høye fjellveggen av Meleinsnibba og ned i bunnen av breen hvor vi enkelt kan ta oss opp på Den Kinesiske Mur.

Fra Avleinsfjellet er det igjen flott utsikt ned i Nordfjord og mot Horningdal. Her starter skikjøringen ned den til dels bratte fjellsiden mot Loen. En kan forvente seg våt og tung vårsnø her og mot slutten må en jobbe litt med å finne snø å kjøre på før en ser seg nødt til å feste skiene på sekken og gå de siste høydemeterene til fots på sti og traktorvei.

Vel nede i Loen møter vi på det idylliske Lovatnet som vi har brukt fem dager på å komme rundt. Det er sommerlig og fra enden av vannet er det flott å stå å titte inn i Kjennedalen mot Kjenndalsbreen. Nok en gang står vi ved foten av Skåla hvor det hele startet – en episk tur gjennom ett av Norges mest dramatiske fjelllandskap er fullført.