Soloppgang fra kanten av Bakkanosi i Nærøyfjorden

Soloppgang blant ville vestlandsfjell

Vi hadde store forventninger da vi la turen til Vestlandet og Nærøyfjorden for å bestige Bakkanosi. Området står på UNESCOs verdensarvliste over steder med særlig naturhistorisk betydning, og er kåret av National Geographic til det best ivaretatte området på hele listen. Planen var enkel: slå opp teltet ytterst på kanten av Bakkanosi og våkne til soloppgang over en av Norges vakreste og mest dramatiske fjorder.

Det er høst, og det er meldt flott vær for helgen. Bakkanosi (1.398 moh) er et glimrende utsiktspunkt høyt over Nærøyfjorden, og fra teltplassen på nordkanten faller fjellet stupbratt mot fjorden mer enn 1.300 meter rett ned. Få andre steder i landet ligger fjellene brattere rundt en fjord enn nettopp her.

I denne turrapporten tar vi for oss veien opp fra Jordalen, selve teltkvelden og soloppgangen, toppturen videre, og litt om verdensarven og de andre turene i dette ville fjordlandskapet.

Veien opp fra Jordalen

Utgangspunktet for turen er Jordalen, en liten bygd i en sidedal av Nærøydalen. Hit kommer en ved å ta av fra E16 mellom Gudvangen og Stalheim. En gruslagt vei i nokså dårlig stand tar oss opp gjennom den bratte dalsiden og gjennom trange tunneler til vi når den lille bygda.

En kan starte turen fra to steder i Jordalen. Ved Øygardshaugen er det satt opp en tavle som viser veien til Slettedalen og Bakkanosi. Det går også an å kjøre litt lenger opp i dalen og starte fra en av traktorveiene som går mellom jordene ved Øygardsmyrane. Herfra går en oppover dalsiden og inn i Slettedalen, hvor en møter Slettedalen støl på 860 moh.

Ved Slettedalen støl ender traktorveien, og turen fortsetter på sti langs elven inn mot enden av dalen. Det hadde vært en tørr sommer da vi gikk her, men en kan fort se for seg hvor vått og myrete det kan bli etter skikkelige regnperioder. Stien er enkelte steder litt vanskelig å holde, men det er helt uproblematisk i den åpne dalen.

Fra enden av Slettedalen bærer det opp over dalsiden, forbi vannet Slettedalstjørni og opp til Lyngskaret (1.327 moh). Herfra får en det første glimtet av Nærøyfjorden og de bratte fjellsidene, og en ser vardene som leder videre mot Bakkanosi (1.398 moh). Det er her ute, ytterst på nordsiden av toppen, at vi slår opp teltet for kvelden – med en utrolig utsikt over fjorden.

Ruten på kartet

Natt og morgen over fjorden

Selv om vi hadde høye forventninger, ble vi ikke skuffet over det ville landskapet i kveldskumringen. Fra teltplassen går det bratt ned mot fjorden, og mens solen går ned fyrer vi opp primusen og koser oss med mat og drikke mens det stadig blir mørkere og stjernehimmelen kommer til syne.

Jeg våkner idet solen spretter opp bak fjellene på den andre siden av fjorden og lyser inn gjennom den åpne teltduken. Det er soloppgang fra nesten skyfri himmel, og et lavtliggende skyteppe dekker Nærøyfjorden. I morgenlyset legger vi spesielt merke til Hurrungane som stikker opp i det fjerne, og bak der ser en den langstrakte Jostedalsbreen med Lodalskåpa.

Etter å ha fått med oss både soloppgang og en solid frokost begynner skyteppet over fjorden å bryte opp. Nærøyfjorden kommer igjen til syne, og når vi skuer utover den smale fjordarmen mot Aurlandsfjorden, ser vi mot et annet flott utsiktspunkt der de to fjordene møtes: Kalvsnesnosi (1.093 moh).

Toppen og kongeørnen

Idet vi vandrer videre fra teltplassen mot selve toppen, legger vi merke til en kongeørn som sirkler over oss. Nærøyfjorden er et kjent tilholdssted for den sjeldne kongeørnen, som holder til i de stupbratte fjellsidene, der den hekker og speider etter jaktbytte.

Fra selve toppplatået på Bakkanosi er det spennende å stikke hodet ut over kanten og titte ned i bunnen av dalen. Det er over 1.300 meter ned til fjorden, og enkelte steder er det nokså luftig fra kanten.

Idet vi vender kursen tilbake mot Slettedalen og Jordalen, tenker en at dette er et område en definitivt vil komme tilbake til. På nordsiden av Bakkanosi er det lett å legge merke til den loddrette veggen opp mot Breiskrednosi – en annen populær tur, med startpunkt fra Tufto opp den bratte Rimstigen. På motsatt side av Nærøyfjorden er det også mange spennende turmål.

Nærøyfjorden – verdensarv og levende kulturlandskap

Allerede ved Slettedalen støl begynner en å forstå hvorfor verneområdet Nærøyfjorden står på UNESCOs verdensarvliste over steder med særlig kultur- og naturhistorisk betydning, og hvorfor National Geographic har kåret det til et av de best ivaretatte områdene på listen. Den smale fjorden er omgitt av stupbratte fjellsider som reiser seg opp mot 1.400 meter rett fra vannet.

Men verdensarven handler ikke bare om dramatisk natur. Områdene rundt Nærøyfjorden består av et beitelandskap med historiske støler og små vestlandsgårder. Ved Slettedalen støl går kyr og sauer på sommerbeite i den grønne dalen. Stølen er ikke lenger i tradisjonell drift, men en kan fort se for seg hvordan livet artet seg her på 1800-tallet.

Det er dette samspillet mellom natur og kultur – de bratte fjellsidene, fjorden, stølene og de gamle ferdselsveiene som Rimstigen – som gjør Nærøyfjorden til noe langt mer enn et utsiktspunkt. Når en ferdes her, går en bokstavelig talt i fotsporene til generasjoner av fjordbønder som drev dyr og kløv opp de bratte liene til sommerbeitene i fjellet.

Andre turer i området

Nærøyfjorden byr på langt mer enn Bakkanosi. På nordsiden reiser den loddrette veggen opp mot Breiskrednosi seg – en annen populær topp, som nås opp den bratte og historiske Rimstigen fra Tufto. Ruten klatrer brått fra fjorden gjennom frodig skog under Bakkanosi og videre opp til Rimstigfjellet, og er for mange et naturlig neste mål i området.

Skuer en utover den smale fjordarmen mot Aurlandsfjorden, ligger Kalvsnesnosi (1.093 moh) der de to fjordene møtes – nok et flott utsiktspunkt. Og på motsatt side av Nærøyfjorden finnes en rekke andre spennende turmål for den som vil tilbake til dette ville fjordlandskapet.