Hestbreapiggene er et fjellmassiv i Breheimen som ligger like nord for Jotunheimen og Bøverdalen. Hestbreapiggene utgjør en fjellrygg med flere 2.000-meter topper og har en forholdsvis snill karakter med et terreng som vinterstid passer godt til fjellski turer. Ryggen er avskåret av loddrette stup mot botnbreer og har en liten alpin rygg ut fra Midtre Hestbreapiggen. Massivet er verdt å besøke grunnet sin enestående utsikt inn mot Jotunheimens nordlige del, Sognefjellet og Hurrungane.

Hestbreapiggene er et fjellmassiv i den østlige delen av Breheimen og like nord for Jotunheimen, kun adskilt av Bøverdalen. Hestbreapiggene utgjør en fjellrygg, som er nok så avrundet - avskåret med bratte stup ned i botnbreer. Her ligger forholdsvis snille 2.000-meter topper på rekke og rad og til sammen er det hele 10 av dem i dette massivet, hvorav Nørdre Hestbreapiggen er den høyeste med sine 2.172 moh. Hesbreapiggene er også de høyeste fjellene i hele Breheimen.

Dersom en skal gå hele ryggen og bestige flere av Hesbreapiggene er fjellski eller lette randonnée ski anbefalt. Ryggene kan ofte være litt avblåste med ur som stikker opp på flatene. Imponerende svære skavler henger inn mot breene, særlig mot nord og øst.

Netosætre i Bøverdalen er et fint utgangspunkt for turer opp til Hestbreapiggene. Vårt turmål er Midtre Hestbreapiggen (2.160 moh) over Heksete (2.103 moh) og Austre Hestbreapiggen (2.132 moh).

Det er vår, men mye snø i fjellet på vår tur. Vi har lette randonnée ski og starter turen fra den øverste Netosætre. Her går snøgrensen og det er bare for oss å spenne fast skiene og legge i vei oppover mot Netosæterfjellet.

Det fine med starten fra Netosætre er at en hele tiden har Jotunheimen i ryggen. Det mest spektakulære med denne turen er definitivt den fantastiske utsikten inn i det nordlige Jotunheimen, Sognefjellet og ikke minst mot de kvasse tindene og fjellryggene i Hurrungane.

Fjellmassivet Hestbreapiggan i Breheimen.

Heksete (2.103 moh) sin dramatiske østvegg med sine store skavler.

Ryggen som strekker seg nord for Midtre Hestbreapiggen med Nørdre Hestbreapiggen bak.

Fjellryggen som strekker seg ut nordover fra Midtre Hestbreapiggen.

Ryggen mellom Austre- til Midtre Hestbreapiggen.

Det går jevnt oppover helt til vi må runde Heksetebrean. Her er en flate vi må over før vi tar oss inn på Heimaste Hestbreen mot Heksete (2.103 moh). Heksete har en spektakulær fjellvegg med overheng mot øst. Skavlene her er enorme. Toppen er ikke definert som en 2.000-meter topp, men er verdt en tur innom da utsikten fra toppen er anbefalt å oppleve.

Det er en flott utsikt inn i den nordlige delen av Jotunheimen, og særlig mot Galdhøpiggmassivet. Vi ser rett inn Heimre Illåbrean omgitt av Dumhøe, Bakerste Storgrovhøe og selveste majesteten Skardstind (2.374 moh). Lengre inn i massivet ser vi den høyeste av dem alle, Galdhøpiggen (2.469 moh).

Det er også en fin utsikt inn i Leirdalen med Galdhøpiggmassivets tinder på den østlige siden og Sognefjellets topper på høyre siden. Vi ser rett inn i den populære ski-toppen Loftet (2.170 moh).

Flott er det også med en så vid oversikt over Sognefjellet og ikke minst Hurrungane. Ja, en ser de fleste 2.000-meter toppene i Hurrungane her fra.

Lenger øst ser vi Glittertindmassivet med Glittertinden, Trollsteineggje og Grotbrean.

Ryggen videre vestover fra Midtre Hestbreapiggen.

Austre Vestbreapiggen sett fra Midtre Vestbreapiggen.

Utsikt mot Hurrungane fra teltplass i Breheimen like under Hestbreapiggene.

Utsikt inn i Leirdalen fra Hestbreapiggene.

Fra Heksete tar vi oss videre vestover. Vi er oppe på den flate ryggen til Hestrebapiggene nå og her kan det fort være steinete og avblåst. Austre Hestbreapiggen har stup ned mot Heimaste Hestbreen. Herfra ser vi den lange ryggen videre mot Midtre Hestbreapiggen og mot Nørdre Hestbreapiggen (2.172 moh). Også ryggen videre er noe avblåst med store nordvendte skavler hengende over Hestbreen. Snøen blir betraktelig bedre i flanken opp mot Midtre Hestbreapiggen før det igjen flater ut og er steinete.

Fra Midtre Hestbreapiggen går en rygg ut til en topp nord for Midtre Hestbreapiggen (2.131 moh). Denne ryggen går fint å traversere og den kvasseste delen omgås mot øst. Vi lar det bli med Midtre Hestbreapiggen for videre er det avblåst og ur opp til Nørdre Hestbreapiggen. Vi er i stedet klar for å få oss noe god skikjøring i bakkene ned mot Netosætre.

Det går fint å gjøre samtlige topper i Hesbreapiggmassivet på en og samme tur. Den flate ryggen fortsetter videre vest mot Vesle Hestbreapiggen. Vestre- og Vestraste Hestbreapiggene har en noe mer alpin karakter og har snøfylte flanker for bedre skikjøring. Vestraste Hestbreapiggen er en rygg, som markerer slutten på Hestbreapiggene i vest.

Skikjøringen ned mot Netosætre er fin, særlig ned fra Netosæterfjellet er det lang og sammenhengende skikjøring med god snø denne dagen.

Hestbreapiggene er et vennlig terreng, særlig med tanke på skredfare. Ved rette veivalg holder en seg greit under 30 grader her. Faremomentet er skavler, og disse er store - særlig langs med nordlige og østvendt stupkant mot breene.