Flatbrehytta er den røde hytten på brekanten – 994 bratte høydemeter over Fjærland, et steinkast fra Flatbreen og med utsikt over den turkise Fjærlandsfjorden. Den er endestasjonen for Jostedalsbreen på langs, et legendarisk navn blant brevandrere, og et monument over «Flatbregubben» Anders Øygard som bygde den nesten egenhendig. Det er en av de mest særpregede breopplevelsene i Norge.
| Rute | Hm | Tid opp | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Bratt og kort variant Fra Øygard · Supphelledalen | ~994 | 2–3 t | Krevende | Bratt og direkte. Steintrapper i det bratteste terrenget fra Øygard. Merket fra parkeringen. |
| Lengre variant · brefallsutsikt Via utsikt til Supphellebreen | ~994 | 2,5–3,5 t | Krevende | Noe lengre, med utsikt til brefallet ved Supphellebreen (~800 moh). Merket. Anbefalt oppstigning. |
| Fra breen · Jostedalsbreen på langs Ovenfra · via Flatbreen | nedstig. | variabel | Breerfaring / guide | Ned rennen fra Flatbreen til hytta. Endestasjon for Josten på langs. Breutstyr og erfaring obligatorisk. |
| Kategori | Detaljer |
|---|---|
| Overnatting | ⚠ Flatbrehytta er tilgjengelig for overnatting KUN for grupper som skal bruke hytta til faglige formål – brekurs, folkehøyskoler, skoleklasser og speidergrupper. Ikke overnatting eller dagsbesøk for individuelle. Sjekk oppdatert status før planlegging. |
| Dagstur | Turen opp til hytta er en flott dagstur i seg selv, uavhengig av overnatting. Området rundt hytta og moreneryggen med utsikt til Flatbreen er fritt tilgjengelig. |
| Sesong | Snøfritt normalt fra slutten av juni til september. ⚠ Stien er ofte snødekt til slutten av juni – da er den vanskelig og farlig å følge. Sjekk alltid snøforhold. |
| Vann | Fyll drikkevann før turen – begrenset tilgang på vann underveis. Badevann ved hytta (et steinkast unna). |
Det er få hytter i Norge som er så uløselig knyttet til én bre – og til ett menneske – som Flatbrehytta. Den lille røde hytten sitter på brekanten 994 bratte høydemeter over Fjærland, bare et steinkast fra Flatbreen, en av Jostedalsbreens sørvestlige brearmer. Herfra ser du ut over Supphelledalen og den turkise Fjærlandsfjorden, du hører breen om natten, og du står midt i ett av Vestlandets mest komplette naturmøter: bre, fjord og fjell på samme tid.
Flatbrehytta er en privateid selvbetjent høyfjellshytte – ikke en DNT-hytte – og består i dag av to bygninger: den opprinnelige «Steinhytta» fra 1954 med sengeplass til 3–4 personer, og hovedhytta fra 1964 med plass til 15 personer i sovesal over tre etasjer, pluss en hems. Det holdes flere brekurs på hytta hvert år, og den er et legendarisk navn blant alle som har gått Jostedalsbreen på langs. Merk at hytta i dag kun er tilgjengelig for overnatting for grupper med faglige formål – men turen opp er en fantastisk dagstur i seg selv.
Adkomst – Supphelledalen i Fjærland
Turen starter fra parkeringsplassen i Supphelledalen, merket «Flatbrehytta», ca. 2,5 km inn fra hovedveien mot Supphellebreen. Fra Sogndal er det ca. 37 km til Fjærland. Stien er merket fra parkeringen, og det finnes to varianter opp: en brattere og kortere (2–3 t) og en noe lengre med utsikt til brefallet ved Supphellebreen (2,5–3,5 t). Begge stiger nesten 1 000 høydemeter i til dels bratt og frodig terreng, med opparbeidede steintrapper i de bratteste partiene.
Flatbreen og Supphellebreen – breen ved hytta og et sjeldent naturfenomen
Flatbrehytta ligger på kanten av Flatbreen – og rett under, i dalbunnen, ligger Supphellebreen: Sør-Norges lavestliggende bre, holdt kunstig i live av is som faller ned fra breen over
Flatbrehytta ligger bare rundt 300 meter fra brefronten på Flatbreen – en av Jostedalsbreens sørvestlige brearmer, og selve grunnen til at hytta ble bygget der den ble. Fra moreneryggen ovenfor hytta ser du rett ned på breen fra et spektakulært perspektiv, og for erfarne brevandrere med guide er Flatbreen inngangsporten til hele det enorme Jostedalsbre-platået. Jostedalsbreen er den største isbreen på fastlands-Europa, og Flatbreen er dens sørlige utgang mot Fjærland.
Men det virkelig fascinerende naturfenomenet ligger lenger nede i Supphelledalen. Nederst, foran Flatbreen, ligger nedre Supphellebreen – en liten bre som med sine rundt 60 moh er den lavestliggende breen i hele Sør-Norge. Den ligger så lavt at den for lengst skulle vært smeltet bort. Grunnen til at den fremdeles eksisterer er høyst uvanlig: den «holdes i live» utelukkende av is som kalver og faller ned fra Flatbreen i fjellet over, og bygger seg opp igjen i dalbunnen. Det er en bre som ikke lever av snøfall, men av iskollaps ovenfra.
«Nedre Supphellebreen ligger på sitt laveste bare 60 meter over havet – og holdes i live utelukkende av is som faller ned fra Flatbreen over. Det er et naturfenomen nesten uten sidestykke i Sør-Norge.»
All ferdsel ut på Flatbreen krever breutstyr – sele, tau, crampons og isøks – og brekunnskap. For dem uten erfaring arrangerer Fjærland Guiding og andre lokale aktører guidede brevandringer på Flatbreen i sommersesongen. Flatbrehytta har i mange tiår vært base for brekurs, og er ett av de klassiske stedene i Norge for å lære brevandring fra bunnen. Tinderangel.no har egne artikler om glasiologi og brekryssing for dem som vil forberede seg.
Glasiologi – forstå breen · tinderangel.no →
Jostedalsbreen på langs – og Flatbrehytta som den legendariske endestasjonen
Josten på langs er den norske vårskiturens klassiker over alle klassikere – og for de fleste som går den, er Flatbrehytta det siste stoppet før den bratte nedkjøringen til Fjærland
Jostedalsbreen på langs – «Josten på langs» – er selveste klassikeren blant norske vårskiturer: en flerdagers skitur fra nord til sør over fastlands-Europas største isbre. Den vanligste ruta starter innerst i Jostedalen ved Fåbergstølen, stiger 800 høydemeter opp på breplatået, og følger breen sørover via topper som Høgste Breakulen (1 957 moh) og Kjenndalskruna, forbi Bings gryte og ned mot Flatbreen og Flatbrehytta. Det er skitur, topptur, bretur, telttur og langtur i ett – og for tusenvis av norske fjellfolk er den en drøm de bærer på i årevis før de realiserer den.
Bings gryte er ett av turens mest særpregede punkter – en snøformasjon skapt av vind i et skar på omtrent 1 600 moh, der breen er på sitt aller smaleste. Den er oppkalt etter bergenseren Kristian Bing, som under sitt første forsøk på Jostedalsbreen på langs måtte snu nettopp her i dårlig vær. Fra Bings gryte fortsetter turen forbi Supphellenipa (1 731 moh) og ned mot Flatbreen. Herfra går man av breen og får en morsom, bratt skikjøring ned rennen mot Flatbrehytta – der man kan brillere med teknisk fjellskikjøring med tung sekk, eller ta noen stilfulle fall.
«Flatbrehytta markerer slutten på skituren og ligger 994 bratte høydemeter over Fjærland. Hytta er selvbetjent med brus og snacks, og det er fint å ta en pause og nyte utsikten utover Fjærlandsfjorden.» – Tinderangel.no
Flatbrehytta er dermed for de fleste det siste stoppet på Josten på langs før den bratte nedstigningen til Fjærland – et sted å puste ut, kjøpe seg en velfortjent brus og la blikket gli utover fjorden etter dager på det store hvite platået. Josten på langs er en bretur, noe som betyr tau og minst én kvalifisert breleder i følget. Tinderangel.no har en egen, detaljert artikkel om turen med rute, logistikk og bilder.
Jostedalsbreen på langs – vårens flotteste skitur · tinderangel.no →
Fjellene rundt Flatbrehytta – topper mellom bre og fjord
Fjærlandsfjellene reiser seg bratt mellom Jostedalsbreens brearmer og de dype dalene – med Supphellenipa og Kaldakari som markante toppmål for erfarne fjellfolk
Fjærlandsfjellene hører til de brattere og mer alpine partiene av Jostedalsbreen-området – fjell som reiser seg fra fjorden og de frodige dalbunnene opp mot breplatåene og de kvasse toppene mellom brearmene. For fjellfolk med erfaring er dette et av Vestlandets fineste og minst overløpne toppturterreng, der du sjelden møter folk og der utsikten spenner fra havgapet i vest til Jotunheimen i øst.
Supphellenipa (1 731 moh) er den mest markante toppen i umiddelbar nærhet av Flatbreen og et naturlig mål for dem som er på breplatået – ikke minst passeres den ofte på siste etappe av Josten på langs, der grupper med tid til overs tar en avstikker til toppen før nedkjøringen mot Flatbrehytta. Kaldakari (1 687 moh) ligger ved Snauedalen, dalføret som binder sammen Fjærland og Veitastrond, og er en annen karakteristisk topp i området med formidabel utsikt over fjellandskapet.
«Fjærland er en av få steder på planeten der du kan se bre, fjord og fjell på samme tid. Fjellene her reiser seg mellom alt dette – bratte, ville og med utsikt fra havgapet til Jotunheimen.»
Det er viktig å understreke at bestigningene i Fjærlandsfjellene ikke er merkede turmål på linje med Flatbrehytta-turen. De krever solid fjellerfaring, ofte breutstyr, og god orientering i eksponert og brepreget terreng. For dem uten lokalkunnskap er guide fra Fjærland Guiding det tryggeste alternativet. Men for erfarne fjellfolk representerer området noen av de mest givende og minst kjente toppturene i Sør-Norge. Snauedalen mellom Fjærland og Veitastrond gir også en fin gjennomgangsrute for dem som vil oppleve fjellene fra dal til dal.
Flatbregubben – historien om Anders Øygard og hytta han bar opp på ryggen
Anders O. Øygard, DNTs patentfører og den mest kjente breføreren i Fjærland, bygde Flatbrehytta nesten egenhendig på 1950-tallet – og bar mesteparten av materialene opp fra gården sin i dalen
Ingen navn er tettere knyttet til Flatbreen enn Anders O. Øygard – «Flatbregubben». Han var DNTs patentfører – en av de offisielt godkjente breførerne som stammet fra den regulerte patentførerordningen DNT innførte i 1890 – og han var den mest kjente breføreren i hele Fjærland-området. Men mest av alt er han kjent for det han bygde: Flatbrehytta, reist nesten egenhendig på brekanten der Flatbreen møter Supphelledalen.
Den eldste bygningen, «Steinhytta», ble reist mellom 1952 og 1954 og har sengeplass til 3–4 personer. Anders Øygard bygde den hovedsakelig alene – og det mest imponerende: han bar mesteparten av byggematerialene opp de nesten tusen bratte høydemeterne fra gården sin nede i Supphelledalen. Det er vanskelig å forestille seg den fysiske innsatsen det krevde å frakte stein, treverk og utstyr opp den samme bratte lia der dagens turgåere sliter seg opp med lett dagssekk.
«Anders O. Øygard, som bygde Flatbrehytta nesten egenhendig, var den mest kjente breføreren i dette området. Han bar mesteparten av materialene opp fra gården sin nede i dalen.» – Store norske leksikon
I 1963 tok Odd Orheim, lektor ved Bergen katedralskole, initiativ til det første brekurset på hytta, med Øivind Kulberg som kursleder. Allerede i 1965 ble det første offisielle DNT-brekurset arrangert på Flatbrehytta. Både Kulberg og Anders Øygard ivret for brevandringen som fjellsport, og kursene ble så populære at det ble behov for mer plass. Sammen med breentusiaster og med litt økonomisk støtte fra DNT bygde Anders Øygard derfor en ny og større hytte ved siden av steinhytta – den sto ferdig i 1964 og har sengeplass til 15. Slik ble Flatbrehytta vuggen for organisert brevandring som fjellsport i Norge.
Flatbrehyttas status som legendarisk sted er bekreftet på høyeste hold: H.M. Dronning Sonja, en ivrig fjellvandrer, har besøkt Flatbreen ved flere anledninger – sist ved hyttas 50-årsjubileum i 2004. I dag drives brekursene videre i Anders Øygards ånd, og hans etterkommere – blant dem breføreren Jostein Øygard – har ført tradisjonen videre langs de gamle brerutene mellom Sogn og Nordfjord. Flatbrehytta er ikke bare en hytte på en brekant. Den er et monument over et menneske, en familie og en hel epoke i norsk brevandringshistorie.
Fjærland – ting å gjøre, guiding og brevandring · fjaerland.org →«Det er noe med den røde hytten på brekanten. Den ligger der oppe, 994 bratte høydemeter over Fjærland, med Flatbreen som nabo og fjorden dypt under, og den bærer historien om et menneske som elsket dette stedet så høyt at han bar en hel hytte opp dit på ryggen. For skiløperne som kommer ned fra Jostedalsbreen etter dager på det store hvite platået, er Flatbrehytta det første tegnet på at turen nærmer seg slutten – en rød flekk på brekanten, en brus, en pause, en utsikt utover fjorden. For brekursdeltakerne er den vuggen der de lærte å lese isen. Og for Anders Øygard var den livsverket. Ta turen opp. Det er tusen bratte høydemeter. Og hvert eneste ett er verdt det.»
1 comment