Jostedalsbreen på langs – vårens flotteste skitur

Jostedalsbreen på langs – vårens flotteste skitur

Jostedalsbreen på langs

Vårens flotteste fjellskieventyr

Turen over den 60 km lange Jostedalsbreen er et rent natureventyr og den komplette skitur. Underveis vil en kunne oppleve dramatiske brefall, bratte fjellsider, langstrakt breplatå, høye topper, vakre utsiktspunkt og alt vær Jostedalsbreen har å by på. Josten på langs er blitt en turklassiker som handler om å gå fastlands Europas største isbre fra nord til sør.

Det langstrakte breplatået til Jostedalsbreen strekker seg hele 60 km. Her ser vi sørover fra Lodalskåpa.

Jostedalsbreen har blitt en av de store vårklassikerne blant skiturer. Det er en tung tur som normalt tar tre dager der mat og turutstyr må bæres med. Underveis er det vanlig at Jostedalsbreen byr på alt det den måtte ha av vær og vind. 

På tross av dette må "Josten på langs" kunne regnes som en av landets desidert flotteste og mest komplette skiturer. Naturopplevelsen er unik og det er også en personlig prestisje i å legge bak seg de over 60 km med tung sekk.

Det finnes utallige versjoner av Jostedalsbreen på langs. Det vanligste er å starte i nord og gå sørover mot solen. Noen velger å starte turen fra Strynesiden i vest, mens andre velger å starte i øst fra Jostedalen.

Det er slutten på mai og sent på sesongen når vi skal gå Jostedalsbreen på langs. Vår rute starter innerst i Jostedalen like før Fåbergstølen. Siden snøen i lavlandet har forsvunnet velger vi å bestige breplatået langs ved Fåbergstølsbreen, for så å følge breplatået sørover til Flatbreen og Flatbrehytta for å ende opp i Øygarden ved Fjærland.

Vi møter opp på Øygarden kvelden før turen starter. Her setter vi fra oss bilene og blir fraktet med buss til Sogndal og videre inn i Jostedalen til Fåbergstølen. Ved innløpet til dalen hvor Fåbergstølsbreen ligger slår vi camp for natten. 

Camp ved foten av Brenibba på Jostedalsbreen.

Dag 1 - Fåbergstølen til Brenibba med bestigning av Lodalskåpa

Vi står tidlig opp den første dagen. Det er skyfri himmel og det kommer til å bli en strålende sommerdag på breen. Det gjelder å komme seg tidlig avgårde før snøen blir for tung å gå i, samtidig som det kommer til å bli en lang dag. Med de forholdene som er i dag er sannsynligheten stor for at vi også kan prøve oss på en bestigning av Lodalskåpa (2.083 moh).

Først skal breplatået bestiges, som i seg selv er en lang og tung tur med mange høydemetere. Fra 490 moh skal vi ta oss opp til foten av Brenibba for å slå leir på 1.800 moh. Vi gir oss i kast på stien innover mot den flotte Fåbergstølsbreen og oppover dalen går den bare stien over til å være snødekt og vi spenner fast skiene. Vi følger fjellryggen som går på nordsiden av Fåbergstølsbreen oppover og først på 1.450 moh tar vi oss inn på breplatået som vi følger nord-vest over i jevn stigning.

Utsikten begynne å bli mer og mer imponerende. I ryggen har vi fjellene rundt Jostedalen og hele Jotunheimen. Spesielt Hurrungane sine markante topper stikker seg frem. På rekke og rad ligger Fannaråken, Smørstabbtindene og Galhøpiggmassivet.

Foran oss kommer Brenibba (2.018 moh) og Lodalskåpa (2.083 moh) til syne og vi fortsetter skituren i solsteken mot foten av Brenibba hvor vi etter 7 timer kan slå opp leiren vår og etappe 1 av Jostedalsbreen på langs er unnagjort.

 

Det er mye vær på Jostedalsbreen, noe som jo nettopp er bakgrunnen for at landets største bre nettopp ligger her. På breplatået er det helt vindstille og usedvanlig klar sikt. Det er med andre ord en perfekt dag for å bestige Lodalskåpa.

Etter å ha fått satt opp leiren og fått i oss litt mat spenner vi på ny fast skiene og setter fart nedover mot Ståleskaret. Vi er en gruppe som er lystne  på å klyve til tops på den karakteristiske toppen Lodalskåpa, som stikker opp fra Jostedalsbreen og er lett synlig fra store deler av fjellheimen i Sør-Norge.

Fra Ståleskaret starter oppstigningen mot Veslekåpa, en smal fjellrygg der Lodalskåpa kommer til syne for oss. Den ser bratt ut herfra, men er overkommelig. Fra nordvest ryggen klyver vi opp til toppen hvor en helt fantastisk utsikt åpner seg.

Fra toppen ser vi hele det langstrakte breplatået vi skal fortsette å gå de neste dagene. Jotunheimen ser enda flottere ut her oppe fra. Under oss ligger Brenibba og  i nordøst ligger Breheimen. Under oss i vest ligger Bødalen med flotte vestlandsfjell i bakgrunnen. Det er noe av den flotteste utsikten som Norge har å by på.

Vi avslutter dagen med en tur opp på Brenibba for å se solen gå ned bak fjellene i vest. Det har vært en lang men sjelden flott dag og det er bare å glede seg til fortsettelsen og krype ned i soveposen i det en kald natt sniker seg innpå oss. Det gjelder å få seg litt søvn før en lang etappe sørover breplatået som venter oss dagen etter.

Josten på langs starter med å gå opp langs ved den vakre Fåbergstølsbreen.
Inne på selve breplatået og på vei mot foten av Brenibba.
Et litt bratt parti opp mot toppen av Lodalskåpa.

Dag 2 - over breplatået fra Brenibba til Bings gryte

Etappe 2 er dagen vi skal ta oss sørover selve breplatået i en høyde på mellom 1.600 og 1.900 moh. Det er slakt kuppert og mye flatt på strekket i dag og vi ønsker å gjøre unna så mange kilometere som mulig og helst komme oss til Bings Gryte, et strekk på 28 km.

Været vårt er litt mer tilskyet enn den klare himmelen vi hadde i går, men utsikten er fremdeles flott både øst- og vestover. Vi har satt kursen mot Kjenndalskruna (1.830 moh), et flott utsiktspunkt og en enkel og kort avstikker langs ruten vår sørover. Vi legger sekkene igjen ved foten av Kjenndalskruna og går opp på toppen som ligger mellom de bratte brefallene Kjenndalsbreen og Krunebreen.

Fra toppen er en utrolig utsikt mot ned i Kjenndalen og Lovatnet, med Strynefjellene og Skåla i bakgrunnen. Fra Ramnefjellet ved Lovatnet ser vi tydelig rasområdet i fjellsiden som i 1905 og 1936 raste ut og skapte flodbølge i Loevatnet, Lodalsulykkene. Flodbølgen utslettet gårder som lå langs med vannet og tok 61 og 74 menneskeliv i tillegg til husdyr som var på gårdene.

Fra Kjenndalskruna går turen videre 6 km mot Høgste Breakulen. Dette er det høyeste punktet på selve breen med sine nesten 1.960 moh. Det er likevel ikke det tykkeste området på breen. Breen er gjerne tykkest der det er store flater og i området ved Kjenndalskruna er det gjort målinger som viser at breen er hele 500 m tykk.

Fra Høgste Breakulen setter vi kursen videre mot Ramnane, som er et fjellparti som stikker opp av breisen (1.844 moh). Det har begynt å blåse opp, samtidig som et sykt skylag har kommet inn fra øst. Når vi kommer til Ramnane er sikten dårlig og vi har ingen utsikt.

Siste strekket mot Bings gryte blir et tungt strekk. Det er gått fra å være sommer til full vinter og våt snø pisker oss i ansiktet. Vinden er oppe i stiv kuling og etter å ha kommet opp på en flate på omtrent 1.850 moh like før nedkjøringen mot Bings gryte bestemmer vi oss for å gi oss for dagen og slå leir.

Etter å ha fått opp leiren og noen snømrurer som skal gi leiren le for vinden er det godt å komme inn i teltet og få i seg varme og mat. Kroppene begynner å bli møre etter mange kilometre og en tung sekk og det ble derfor en god natts søvn.

Kjenndalskruna (.1.830 moh) er en fin avtikker med fin utsikt mot Loen og Kjenndalen.
På vei langs Jostedalsbreen har en fin utsikt mot Hurrungane fra breplatået.
På vei langs Jostedalsbreen har en fin utsikt mot Hurrungane fra breplatået.
Høgste Breakulen er det høyeste punktet på selve breen og varierer i høyde.

Dag 3 - Fra Bings gryte til Flatbrehytta og Fjærland

Den siste dagen på vår tur over Jostedalsbreen på langs våkner vi opp til at vinden har løyet og sikten er igjen god. Vår teltplass har utsikt mot Snønipa (1.826 moh), som er den høyeste toppen i Jølster og Gloppen.

Det er en jobb å få av isen fra telt og ski som har lagt seg over teltet og ski i løpet av natten, men etter å ha fått i oss litt frokost og pakket leiren er vi klar for siste del av turen mot Flatbrehytta og Fjærland.

Fra Leirplassen renner vi ned mot Bings gryte. Bings gryte er en snøformasjon som er skapt av vinder i et skar på omtrent 1.600 moh. Snøformasjonen har dannet en "gryte" i snøen oppkalt etter bergenseren Kristian Bing, som under sitt første forsøk på å gå Jostedalsbreen på langs måtte snu her i dårlig vær.

Fra Bings gryte starter vi på vår siste oppstigning på denne turen, et 7 km strekk som etter en oppstigning er nok så flatt frem til foten av Suppehellenipa (1.731 moh). Dette er et fjell som stikker opp av breen og markerer nedgangen til Supphellebreen, som vi skal renne nedover mot Flatbreen.

Fra Flatbreen går vi av breen og får morsom skikjøring ned rennen mot  Flatbrehytta. Her kan en virkelig brilliere med teknisk skikjøring på fjellski og med tung sekk eller stilfulle fall. Flatbrehytta, som ligger 994 bratte høydemeter over Fjærland og hvor vi møttes for tre dager siden.

Flatbrehytta markerer slutten på skituren Jostedalsbreen på langs og her er det flott å ta en liten pause for å nye utsikten som er utover Fjærland og kanskje til og med en brus, som er til salgs i den selvbetjente hytta. Turen er likevel ikke helt over. Til slutt gjenstår stien ned til Øygard som går i bratt terreng, men på en vedlikeholdt og godt oppbygd sti. Med skiene på sekken går vi de siste metrene av denne utrolige turen. 

Jostedalsbreen på langs ved Bings Gryte.
Det har klarnet opp etter en vindfull natt på 1.800 moh.
Flatbrehytta markerer slutten på skituren over Jostedalsbreen.

Den første kjente turen over Jostedalsbreen på langs ble gått av Ola Bøyasva i 1788 på ski. I 1898 skulle bergenseren og sakføreren Kristian Bing, en mann som dyrket fjellsporten og tilbragte mye tid på Jostedalsbreen, gå Jostedalsbreen på langs til fots sammen med Per Grønfur og Absalon Hjelle. Bing hadde en spesielt god egenskap til å finne frem i vanskelig og ukjent terreng og var en pioner i å gå nye og ukjente ruter opp på og over Jostedalsbreen.

Deres første forsøk på å gå Jostedalsbreen på langs ble mislykket. De startet i sør og skulle gå breen nordover. Da de kom til skaret som deler Tverrdalen og Langedalen var det tykk tåke og de ble stående ovenfor et stup de ikke klarte å finne ut av. De ble tvunget til å snu ved det som i dag har fått navnet Bings gryte, en gryteformet snøformasjon skapt av vinder som har føyket snøen gjennom skardet. I sitt neste forsøk, samme år, startet de fra nord og gikk opp brefallet Småttene på en tur sørover Jostedalsbreen som ligner den vi gikk. 47 timer brukte han til Fjærland og på breens smaleste passasje, fikk han igjen oppleve de spesielle snøformasjonene som stoppet han på det forrige forsøket. Denne gangen klarte de å forsere Bings gryte og ble de første kjente som gikk Jostedalsbreen på langs til fots.

En sitter igjen med mye inntrykk etter turen over Jostedalsbreen - de flotte naturopplevelsene, utsikten og ikke minst kontrastene. Det er en både krevende og lang tur og hvis en i tillegg får mye dårlig vær under turen kan det tære på psyken. Vi var heldige og fikk en smak av alle årstider. Stort sett klart vær og sol, men også en smak av det kraftige uværet som Jostedalsbreen også kan by på.

Vi klarte å gjøre flere avstikkere på turen vår over Jostedalsbreen - til Lodalskåpa, Brenibba og Kjenndalskruna, noe som absolutt bidro til å gjøre turen ekstra flott. Det er ingen tvil om at den flotte naturopplevelsen gjør det verdt den tunge turen, samtidig som det er en personlig utfordring å ha gått alle milene og høydemeterne. Underveis har man en utrolig utsikt og det er ingen tvil om at dette er en landets aller flotteste skiturer, om ikke den flotteste!

Totalt gikk vi 90 km, som inkluderer avstikkere til Lodalskåpa, Brenibba og Kjenndalskruna. Selve strekket Jostedalsbreen på langs er 60 km. Vi brukte 3 dager på turen vår og gikk fra 7 til 9 timer per dag. I tillegg kommer tid vi brukte på avstikker turene som ble gjort.

Jostedalsbreen

1.957 moh - Høgste Breakulen

61°40′40″N 07°02′14″Ø

Luster, Sogn og Fjordane, Norge

JOSTEN PÅ LANGS

TIMER
KM
MOH
HØYDEMETRE
Ruten over Jostedalsbreen på langs
Høgsta Breakulen er det høyeste punktet på selve breen og varierer i høyde.
Turer i samme område

2 thoughts on “Jostedalsbreen på langs – vårens flotteste skitur

Legg igjen en kommentar