Aurlandsfjorden er omkranset av bratte fjellsider som stuper rett ned i fjorden. Det høyeste av dem alle er Blåskavlen (1.809 moh) — en utmerket skitopptur om våren, kjent for en av Sør-Norges videste utsikter. Fra toppen ser en Hurrungane, Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen, Folgefonna og Sognefjorden — som om hele Vestlandet er lagt ut til beskuelse. I tillegg får en en usedvanlig flott nedkjøring på ski med utsikt rett ned i fjorden.
Vi har tatt turen til Aurland, der stupbratte fjellsider reiser seg rundt fjorden. Landskapet er usedvanlig flott og vakkert, og flere av fjellene rundt Aurlandsfjorden er flotte skitopper. Dronningen av dem alle heter Blåskavlen (1.809 moh). Blåskavlen er egentlig navnet på breen som ligger oppe på fjellet — og det er fra dette fjellet toppen har fått sitt navn. Toppen er den høyeste i Aurland og er først og fremst kjent for sin utrolige vide utsikt over store deler av fjellområdene i Sør-Norge.
Turen mot toppen er en flott skitur på våren og egner seg både for fjellski og toppturski. Dersom en tar de riktige veivalgene kan en klare å gå turen i terreng som ikke er brattere enn 30 grader — og dette gjør Blåskavlen til en tryggere topptur med tanke på skred. Turen starter gjerne fra den vinterstengte fjellovergangen over Aurlandsfjellet. Veien er brøytet opp til grenden Bjørgo, og normalt brøytes den ved påsketider helt opp til 1.000 moh, ved broen i Kvammadal.
To ruter — to opplevelser av samme topp
Det finnes to naturlige ruter til toppen av Blåskavlen, og de gir vesensforskjellige opplevelser. Toppturski-ruten via Vetlebotna og Prest (1.478 moh) er den mest direkte og ryddigste — en lang, slak stigning langs ryggen. Fjellski-rundturen via Nalfarbakkane, Høgdene (1.468 moh) og Hornsnipa (1.692 moh) er mer krevende og dekker mer terreng. Begge anbefales; valget avhenger av ski, kondisjon og hvor mye tid en har satt av til dagen.
To ruter — én topp
Toppturski-ruten via Vetlebotna og Prest er den direkte linjen. Fjellski-rundturen via Hornsnipa er mer krevende og gir mer terreng for pengene. Begge starter fra Kvammadal.
Dersom en benytter toppturski er det beste rutevalget å gå opp Vetlebotna til ryggen mellom Prest (1.478 moh) og toppen av Blåskavlen. Om en ikke tidligere har vært på utsiktspunktet ved Prest anbefales en tur innom — herfra får en den flotteste utsikten ned i selve Aurlandsfjorden og særlig inn mot Flåm. Fra Prest er det lang og slak stigning opp mot toppen på 1.809 moh langs en rygg som holder seg godt innenfor 30 grader hele veien.
Om en går turen på fjellski er det et godt alternativ å ta en rundtur opp Nalfarbakkane over Høgdene (1.468 moh), videre innom den karakteristiske spisse Hornsnipa (1.692 moh), før en gjør det siste stykket mot toppen. Fra toppen renner en ned til Prest og avslutter turen ned Vetlebotna. Det er en lengre og mer krevende tur — men Hornsnipa fortjener et besøk i seg selv.
«Dersom en ønsker å forlenge nedkjøringen med flere høydemetre er det flere muligheter til å parkere lenger nede langs veien. Vetlebotna gir en av Vestlandets lengste og fineste vårskikjøringer ned mot fjorden.»
En utsikt som dekker halve Sør-Norge
På klarværsdager ser en fra Blåskavlen fjell og breer fra Jotunheimen i nord-øst til Folgefonna i sør. Det er en av de videste utsiktene i det sørvestlige Norge.
Mot nordøst og øst dominerer Hurrungane — en ser tydelig Store Skagastølstind og de omliggende kvasse toppene. Resten av Jotunheimen er også godt synlig. Østover er landskapet mindre alpint, men en ser langt mot Filefjell og Valdres.
Mot sør ser en den langstrakte Hallingskarvet, flere av Skarvheimens høyeste topper, samt Hardangerjøkulen. En ser mot Hardangervidda og Hårteigen. Til og med Folgefonna er synlig på de klareste dagene. En ser inn mot fjellene rundt Flåmsdalen og Raundalsryggen ved Voss er svært tydelig.
Mot nord ser en Sognefjorden og mot fjellene rundt, Sunnfjord og den langstrakte Jostedalsbreen. Bleia — en annen flott skitopp på 1.717 moh med foten ved Sognefjorden — er godt synlig fra toppen.
«Blåskavlens geografiske beliggenhet gjør utsikten helt unik. Selv om toppen er godt under 2.000 moh, får en litt den samme følelsen som på toppen av Galdhøpiggen — å stå på toppen av Norges tak.»
Mot vest ser en ned mot selve Aurlandsfjorden og fjellene rundt Nærøyfjorden. En ser tydelig hvordan de stupbratte fjellsidene skjærer seg ned mot fjordene. Særlig Fresvikbreen og Stiganosi (1.761 moh) med Syrdalsbreen (1.641 moh) fanger blikket mot vest — to markante fjell og breer som minner om at denne delen av Vestlandet er full av overraskelser. Rett ned ser en Prest — utsiktspunktet der ryggen starter — og bak det, Flåm og innerst i fjorden. Det er et av turens sterkeste øyeblikk: å se ned dit en kom fra, 800 høydemetre nedenfor.
Hvorfor Blåskavlen gir en utsikt få 1.800-meterstopper kan matche
Blåskavlen er ikke et høyt fjell i norsk målestokk. Men beliggenheten — mellom fjord, fjell og hav — gir en utsikt som de fleste 2.000-meterstopper i innlandet ikke kan tilby.
Aurlandsfjorden er en sidearm til Sognefjorden — Norges og Europas lengste fjord på 204 kilometer. Fjorden er kjent som en av de vakreste i verden, med UNESCO Verdensarv-status som del av Vestnorsk fjordlandskap. Det som gjør Aurlandsfjorden ekstra dramatisk er høydeforskjellene: fjellene rundt fjorden reiser seg fra havnivå til over 1.800 moh på svært kort horisontal avstand. Blåskavlen er toppen som marsjerer aller høyest i dette systemet — og det er nettopp den vertikale rekkevidden som gjør utsikten fra toppen til noe særegent.
En fjelltopp gir best utsikt når den er fritt stående uten høyere fjell i umiddelbar nærhet — og når den har hav, fjord eller lavland i nær avstand som senker horisonten mot vest og nord. Blåskavlen oppfyller begge kravene. Mot vest og nord åpner fjordene seg og senker horisonten, slik at en fra 1.809 moh ser over en mye større del av Norges landskap enn høyden alene skulle tilsi. Mot øst og sør er Jotunheimen, Jostedalsbreen og Hardangerfjella innenfor synsrekkevidde. Det er kombinasjonen av hav-lavland-fjord i vest og høyfjell i øst som gjør at Blåskavlen gir en utsikt en sjelden opplever selv på topper som er 400–500 høydemetre høyere i innlandet.
«Aurlandsfjorden reiser seg fra havnivå til over 1.800 moh på svært kort horisontal avstand. Blåskavlen er toppen som marsjerer høyest i dette systemet — og det merkes fra toppen.»
Aurland som reisemål er godt kjent fra Flåmsbanen og Nærøyfjorden, men fjellene rundt er langt mindre besøkt enn fjorden selv. Blåskavlen, Prest og nabofjellene ved Aurlandsfjorden er skjulte perler for den som er lei av de mest tråkkede rutene i Vestlandsalpene — og som vil kombinere en god skitur med en utsikt som er vanskelig å finne maken til.
«Blåskavlen er langt fra å være blant landets høyeste. Men på toppen, med Hurrungane i øst og Aurlandsfjorden rett under deg i vest, får en litt den samme følelsen som på Galdhøpiggen — å stå på toppen av Norges tak. Det er ikke høyden som gjør det. Det er beliggenheten. Fjorden under, fjellene bak, og hele det sørvestlige Norge bredt ut foran deg.»
1 comment