Breene i Mont Blanc-massivet – isens rike i hjertet av Alpene

Mont Blanc massivet er en fjellkjede i Alpene som strekker seg hele 46 km over Frankrike, Italia og Sveits. Her finner vi hele 11 fjell over 4.000 moh og Vest-Europas høyeste – Mont Blanc (4.808 moh). Store deler av fjellmassivet Mont Blanc er dekket av breer og fastlandseuropas nest største bre – Mer de Glace – ligger nettopp her. Mont Blanc-massivet består av av mye bre grunnet massivets beliggenhet i høyden. En rekke spektakulære brefall omgir fjellene i massivet med flotte isformasjoner. Mange av breene egner seg svært godt til kjøring på ski og noen av verdens mest kjente frikjøringsruter på ski går nettopp over breene i Mont Blank massivet.

Et massiv av is og stein

Mellom Frankrike, Italia og Sveits reiser Mont Blanc-massivet seg til 4 808 meters høyde – Vest-Europas høyeste topp. Men det er ikke bare høyden som gjør dette fjellområdet enestående. Massivet er dekt av over 40 breer som til sammen dekker rundt 170 kvadratkilometer med is. Her renner iselvene ned i alle retninger: mot Chamonix-dalen i nord, mot Courmayeur i sør og mot Vallorcine og Trient i øst.

Breene i Mont Blanc-massivet har formet dalen nedenfor i årtusener. De har skulptert de karakteristiske U-formede dalene, etterlatt morener som markerer tidligere fremrykk, og gitt næring til elver som Arve og Dora Baltea. Uten breene ville landskapet rundt Chamonix sett fundamentalt annerledes ut.

---

De store breene

Mer de Glace – ishavet

Mer de Glace er Frankrikes største bre og en av Alpenes mest kjente. Med en lengde på nesten 12 kilometer og en tykkelse som steder overstiger 400 meter, er den et imponerende naturlig monument. Breen begynner høyt oppe under toppene Grandes Jorasses og Dent du Géant, og kryper sakte nedover mot Chamonix.

Navnet – «ishavet» – stammer fra de tidlige naturforskerne på 1700-tallet som ble slått av breens bølgende, uryddig overflate, full av sprekker og istårn kalt sérac. I dag kan besøkende ta taubanen til Montenvers og se rett ned på breen fra 1 913 meters høyde. En utskåret istunnel gir adgang til det blå indre av selve isen.

Argentière-breen

Lenger oppe i Chamonix-dalen ligger Argentière-breen – en av de mer tilgjengelige og fotograferte breene i massivet. Breen renner ned fra de høye toppene rundt Aiguille d’Argentière og Les Droites, og danner en vakker istrakt som er synlig fra landeveien. Argentière er et populært utgangspunkt for alpinister som vil bestige toppene rundt, og breen krysses av ruter mot Col du Chardonnet og Col de l’Argentière.

Bossons-breen

Bossons er en av de bratteste og mest dynamiske breene i massivet. Den renner nesten uavbrutt fra Mont Blancs toppregion ned til omtrent 1 400 meters høyde – en høydeforskjell på over 3 000 meter på relativt kort avstand. Breen er kjent for sine dramatiske serac-blokker og hyppige isras. I 1950 styrtet et Air India-fly inn i Mont Blanc, og vrakrester fra katastrofen dukker fortsatt opp fra Bossons-breen etter hvert som isen langsomt transporterer dem nedover.

Trient-breen og Saleina-breen

På den sveitsiske og valdostanske siden av massivet finner vi Trient- og Saleina-breene. Trient-breen er et populært mål for de som går Haute Route – den klassiske skiturvandringen fra Chamonix til Zermatt. Saleina er mindre kjent for turister, men viktig hydrologisk som kilde for elver som renner mot Martigny og Rhône-dalen.

Miage-breen

På den italienske siden finnes Miage-breen, en såkalt morenebelagt bre. Et tykt lag av stein og grus dekker store deler av isen, noe som isolerer den og bremser smelting sammenlignet med nakne isbreer. Miage er kjent for å huse en unik bresjø, Lago del Miage, som dannes i hulninger mellom morenen og isen.

---

Breenes rolle i økosystemet

Breene er langt mer enn imponerende natursceneri. De fungerer som enorme vannreservoarer – de akkumulerer snø og is om vinteren og slipper smeltevann kontrollert ut gjennom sommer og høst. Dette vannet er livsnerven for lavlandsregionene rundt massivet. Elver som Arve og Dora Baltea forsyner landbruk, industri og byer med ferskvann, særlig under tørre sommerperioder når breenes bidrag er avgjørende.

Breene bidrar også til et unikt kaldt og fuktig mikroklima i dalene nedenfor. Dette klimaet har gjort Chamonix-regionen til et paradis for en rekke plante- og dyrearter tilpasset de kalde forholdene ved breens rand.

---

Menneskenes møte med isen

Breene i Mont Blanc-massivet har fascinert mennesker i hundrevis av år. På 1700-tallet begynte engelske og franske naturforskere og eventyrere å utforske området, og Mont Blanc ble besteg første gang i 1786 av Michel-Gabriel Paccard og Jacques Balmat. Chamonix vokste frem som et av verdens første fjellsportssentre, og breene ble selve symbolet på den opphøyde naturen romantikkens malere og poeter hyllet.

I dag er Mont Blanc-massivet et av verdens mest besøkte fjellområder. Over én million mennesker ankommer Chamonix hvert år. Mange tar turen til Montenvers for å se Mer de Glace, andre legger ut på flerdagersturer som Haute Route eller Tour du Mont Blanc – som omrunder hele massivet gjennom tre land.

---

Breene smelter – en urovekkende trend

De siste tiårenes klimaendringer har hatt dramatiske konsekvenser for breene i Mont Blanc-massivet. Forskning viser at samtlige store breer har trukket seg tilbake betydelig siden midten av 1800-tallet, da breene nådde sitt maksimum etter den lille istid.

Mer de Glace er det mest slående eksemplet. Breen har trukket seg tilbake med over 2,5 kilometer siden 1850, og har mistet rundt 150 meters tykkelse de siste hundre årene. Bildene av breen fra Montenvers-stasjonen er illustrerende: klippen der is en gang fylte dalen, er nå ren fjellvegg. Trinnene til den nedre isbreen – tidlig på 1900-tallet hugget for turister – er nå ikke i bruk fordi breen ligger så langt nede at de ikke lenger er nødvendige.

Prognosene er dystre. Hvis global oppvarming fortsetter i tråd med nåværende trender, kan Alpenes breer miste over to tredjedeler av sitt volum innen 2100. Noen av de mindre breene i massivet kan forsvinne fullstendig i løpet av dette århundret.

---

Et landskap i forandring

Breenes tilbaketrekning skaper nye utfordringer og noen ganger uventede fenomener. Når isen smelter bort, destabiliseres fjellsidene som isen holdt på plass. Hyppigere steinskred og kollapser er blitt observert i Mont Blanc-massivet. I 2022 falt en stor del av Planpincieux-breen på Grandes Jorasses-massivet ut, noe som stengte veier i Ferret-dalen i Italia og vekket internasjonal oppmerksomhet.

Nye bresjøer dannes der isen trekker seg tilbake – noen pittoreske, andre potensielt farlige om de plutselig tømmes i en såkalt gletcher-løpning (GLOF). Vegitasjon koloniserer gradvis de nakne fjellsidene etterlatt av tilbaketrekkende is, og sakte men sikkert forandres det visuelle uttrykket av et landskap som i årtusener har vært definert av hvitt.

---

Å oppleve breene

For den som vil oppleve Mont Blanc-massivet og dets breer på nært hold, finnes det mange muligheter – fra den enkle kabelbanen til Montenvers, til flerdalers høyfjellsturer med isøks og stegjern. Guider fra Compagnie des Guides de Chamonix – en av verdens eldste fjellguideorganisasjoner, grunnlagt i 1821 – tilbyr turer på Mer de Glace, Argentière og andre breer for folk med lite eller mye erfaring.

Uansett ambisjonsnivå er møtet med is og fjell i Mont Blanc-massivet noe som setter spor. Men de som tar turen, opplever ikke bare naturens storhet – de vitner også om et landskap i akselerert forandring. Breene i Mont Blanc-massivet forteller en av vår tids viktigste historier: om hva som skjer når planeten varmes opp, og om hva vi risikerer å miste.

---

Mont Blanc-massivet er tilgjengelig fra Chamonix i Frankrike, Courmayeur i Italia og Martigny i Sveits. Chamonix har direkte togforbindelser fra Genève. Beste tid for brebesøk er juni–september.

Turer i Mont Blanc-massivet