I den sørvestlige delen av Galdhøpiggmassivet, like ved Leirvassbu, strekker Tverrbottindan seg i en nord-sør-gående rekke langs kanten av Søre Illåbrean. Traversen over alle fem 2.000-meterstopper er en enkel og flott ryggtravers med utsikt mot Smørstabbtindene, Bukkeholstindene og Jotunheimens indre stortopper.
Tverrbottindan er en tinderekke i den sørvestlige delen av Galdhøpiggmassivet, nord for Leirvassbu i Leirdalen. Rekken strekker seg langs vestsiden av Søre Illåbrean og teller fem topper over 2.000 moh — fra Vestre Tverrbottinden (2.113 moh) i nord til Midtre Tverrbottindens sørtopp (2.106 moh) i sør. Traversen er kjent som en av de mer tilgjengelige ryggtraversene i Jotunheimen — aldri særlig eksponert ned mot Leirdalen, og uten krav til sikringsmidler på standardruten.
Den klart mest krevende passasjen er Vestre Tverrbottinden, som i realiteten er to topper: en fortopp i vest (2.110 moh) og en mer krevende øst-topp (2.113 moh), forbundet av en svært luftig og eksponert rygg. Ryggen mellom de to toppene anbefales kun for erfarne klatrere uten sekk — normalveien er å ta seg ned i skardet på sørsiden og klyveklatre derfra. Vel forbi Vestre Tverrbottinden er den meste krevende delen overstått, og traversen videre sørover er greit tinderangling over Store og Midtre Tverrbottinden.
Enkel travers med krevende start — og mulighet for mer
Traversen kan forlenges sørover mot Tverrbytthornet (2.102 moh) — en mer krevende topp med et klatreparti som kan omgås mot sør. Turen starter fra Storflye like sør for Sletthamn, går inn i Leirløyfte og opp mot Vestre Tverrbottinden. Den kan avsluttes tilbake ned vestryggen mot Leirdalen og Sletthamn, eller eventuelt fortsette mot Leirvassbu. Utsikten fra toppene sørover mot Kyrkja og Visbretinden er noe av det flotteste en kan oppleve innerst i Jotunheimen.
Innmarsj og Vestre Tverrbottinden — turens krevende del
Leirløyfte, bratt ur og et luftig skar mellom to toppar — det mest krevende partiet på traversen
Fra parkeringsplassen på Storflye tar vi oss innover mot Leirhaugen, hvorfra vi nordover inn i Leirløyfte. Oppgangen er bratt og terrenget er preget av løs ur — det er klokt å ta det rolig og passe på løse steiner, særlig dersom det er flere i turfølget. Vel oppe på ryggen mot Vestre Tverrbottinden åpner det seg en flott oversikt over Tverrbottindan, Søre Illåbrean og Smørstabbtindmassivet i vest.
«Fra Vestre Tverrbottinden åpner utsikten seg dramatisk mot Søre Illåbrean, Bukkehøe (2.314 moh) og Bukkeholstindan — mens det i vest glitrer mot Storebjørn og Smørstabbtindmassivet.»
Vesttoppen av Vestre Tverrbottinden (2.110 moh) bestiges enkelt. Herfra åpner seg den luftige eggryggen mot øst-toppen — dette er turens eksponerte parti. Ryggen er svært luftig og anbefales kun for erfarne klatrere uten tung sekk. Normalveien er å ta seg ned sørsiden til skardet mellom de to toppene, der det er gode tak og grei klyving uten særlig eksponering. Fra skardet bestiges øst-toppen (2.113 moh) greit. Her er vi på turens høyeste punkt, og den krevende delen er overstått.
Store og Midtre Tverrbottindan — og utsikten mot Kyrkja
Enkel og morsom tinderangling med breer på alle kanter — og et fantastisk skue ned i Tverrbynede
Fra Vestre Tverrbottindens østtopp tar vi oss ned i skaret mot Store Tverrbottinden, der vi møter brekanten av Søre Illåbrean. Opp mot Store Tverrbottinden (2.161 moh) er det greit oppstigning i ur — langs det meste av ryggen er det bratte stup ned mot breen, mens det er slak helning ned mot Leirdalen. Her er det stille, og en kan bruke god tid på å skue innover mot Leirdalen og de kjente toppene på andre siden.
Videre sørover til Midtre Tverrbottinden (2.151 moh) er det nok en gang brekant og ur. Fra toppen er utsikten ned i Tverrbynede det mest dramatiske på hele traversen — loddrette stup rett ned i botn. Herfra ser man også tydelig mot to andre flotte ryggtraverser: Urdadalsryggen og Hellstuguryggen strekker seg mot horisonten. Fra Midtre Tverrbottindens sørtopp (2.106 moh) åpner utsikten sørover mot Leirvassbu, Kyrkja og Visbretinden — og videre mot mange av Jotunheimens indre stortopper.
Den første kjente bestigningen av Midtre Tverrbottinden (sørlige) ble gjort i 1890 av Carl Hall og Matias Soggemoen. Planen var å gå videre mot Store Tverrbytthornet, men turen måtte avbrytes grunnet snøstorm og tett tåke. Tverrbytthornet (2.102 moh) er i dag en valgfri forlengelse av traversen sørover via Søre Tverrbottindan — et klatreparti som kan omgås mot sør, og til sist en hammer å klyveklatre opp til toppen. Traversen avsluttes ned vestryggen mot Leirdalen og tilbake til Storflye — eller videre mot Leirvassbu for dem som har organisert transport.
«Tverrbottindtraversen er en av Jotunheimens mer ukjente, men desto finere ryggtraverser — fem topper, breer på alle kanter og en utsikt som strekker seg fra Smørstabbtindane i vest til Kyrkja og Leirvassbu i sør. Turen er tilgjengelig for de fleste fjellvante folk, og gir deg en smak av tinderangling uten at det kreves klatreferdigheter. Ideell som inngang til traversturene i Jotunheimen.»
