Tuftebreen er en av Jostedalsbreens mange brearmer og strekker seg ut på østsiden mot Jostedalen. Breen er svært godt egnet for breturer, men det kan være en utfordring å ta seg forbi den midtre og mest oppsprukne delen. Her finner en spennende isformasjoner, dype sprekker, høye istårn og bratte isvegger som må klatres og forseres om en skal ta seg gjennom denne delen av breen.
Bretur på Tuftebreen
Tuftebreen er en brearm av Jostedalsbreen på østsiden mot Jostedalen, sør for Steinmannen. Turen går fra Bergset i Krundalen opp til Tufteskaret og inn i brefallet midt på breen, med mye isklatring, og tilbake samme vei.
Les mer: Tuftebreen
Til Tufteskaret
Fra Bergset går stien bratt opp til Tufteskaret, og videre inn mot brefronten.
Inn på breen
Nederst er breen enkel å gå på. Sprekkene går for det meste på langs og er av den snillere typen. Tuftebreen har trukket seg tilbake som de fleste breene her. På 1700-tallet gikk den helt ned i Krundalen mot Bergset.
I brefallet
I den midtre delen sprekker breen opp i alle retninger. Her er dype sprekker, høye istårn og isvegger som må klatres. Vi går på løpende sikringer og trenger to isøkser. Fra istårnene og isveggene kan det rase isblokker.
Les mer: Tuftebreen
Snupunkt, 1215 moh.
Det er høst og den første snøen har kommet. På 1215 moh. snur vi. Snøen raser ned de bratte fjellsidene rundt breen, og for å komme gjennom hele brefallet må vi komme tilbake en sommerdag med mindre snø. Over breen mot nord ligger Steinmannen, og øverst når Tuftebreen opp mot Høgste Breakulen.
Les mer: Tuftebreen
Tilbake til Bergset
Vi går samme vei ned gjennom brefallet, over den nedre breen og via Tufteskaret til Bergset. Hele turen er rundt 14 km og tar omkring åtte timer.
Les mer: Tuftebreen
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Vi befinner oss i Jostedalen, på østsiden av Jostedalsbreen. Den mest kjente og mest besøkte brearmen i dette området er Nigardsbreen. Sør for Nigardsbreen, adskilt av fjellet Steinmannen (1.633 moh), finner en brearmen Tuftebreen. Brearmen nås med utgangspunkt fra Bergset i Krundalen. Her tar en seg opp langs sti til Tufteskaret og går videre inn til brefronten.
Fra rolig bre til krevende isfall
Den nedre delen av breen er enklere å bevege seg i, med lengdesprekker av den snillere varianten. Lengre opp, i den midtre delen av breen, ligger et langt mer krevende område med oppsprekking i de fleste retninger – selve isfallet som gir Tuftebreen sitt rykte.
Rundtur i krevende is på Tuftebreen
Gjennom brefallets sprekker, istårn og isvegger
Dersom en skal ta seg opp hele brefallet, er denne delen av breen til dels tidkrevende å passere, da en må klatre og forsere flere krevende sprekker og isvegger. Her er mange flotte isformasjoner og flere imponerende istårn. Disse veggene og istårnene er ikke helt uten fare, da det forekommer ras av isblokker. En må se forholdene an for hvor det er best egnet å ta seg gjennom dette partiet, men yttersidene – og da gjerne innersvingen – vil nok være de enkleste.
Vi besøker Tuftebreen på høsten, når den første snøen har begynt å legge seg. Målet er å ta oss opp så langt vi kommer gjennom den krevende breisen i den midtre delen. Her må vi bevege oss på løpende sikring, og flere steder må vi forsere og klatre bratte isvegger. Det er en svært flott og spennende bretur hvor en bør ha med to isøkser. Vi tar oss opp til 1.215 moh, hvor vi velger å snu og ta oss ned igjen samme vei: snøen som har lagt seg i fjellet raser ned langs de bratte fjellsidene som omringer breen, og vi innser at vi må komme tilbake en lys sommerdag med mindre snømengder dersom vi skal ta oss opp hele brefallet.
«Det er en svært flott og spennende bretur – men snøen som har lagt seg i fjellet raser ned langs de bratte sidene som omringer breen. Noen dager er det klokest å snu.»
Videre mot Steinmannen og Jostedalsbreens tak
Lengre varianter for dem som vil videre
På nordsiden av brearmen, over den stupbratte fjellveggen, ligger fjellet Steinmannen (1.633 moh). Dersom en tar seg opp brefallet, vil en kunne bestige Steinmannen, hvor det står noen hytter som fungerer som målestasjon for NVE, samt to nødbuer. En kan også ta seg videre til Jostedalsbreens høyeste punkt, Høgste Breakulen (1.957 moh) – en tur vi har beskrevet i detalj i en egen artikkel.
Steinmannen kan også nås uten breerfaring: ved å fortsette på stien fra Bergset opp til Tufteskaret og videre langs fjellryggen får en en utrolig flott utsikt mot Tuftebreen, og en kan gjøre hele turen uten å måtte benytte breutstyr.
En annen flott, men svært lang og krevende tur er Krundalen rundt. En tar seg da opp Tuftebreen mot Høgste Breakulen, vender sørover, passerer Bergsetbreen, tar seg ned Vetledalsbreen og følger stien over Tverranibba og Røykjedalen tilbake. Enda mer krevende er en to-dagers-tur der en tar seg opp Nigardsbreen til Steinmannen og overnatter under åpen himmel, for så å ta seg ned Tuftebreen den påfølgende dagen. Også Nigardsbreen har krevende og oppsprukne partier i den øvre delen, på lik linje med Tuftebreen – for å unngå å ta seg gjennom dette partiet kan en ta seg av breen like før og følge fjellryggen opp mot Steinmannen i stedet.
En bre i tilbaketrekning
Fra Krundalen til dagens brefront
Tuftebreen har, som de fleste andre breene i området, trukket seg tilbake de seneste årene. NVEs egne frontmålinger viser en samlet tilbaketrekning på 775 meter siden 1937. På 1700-tallet strakk Tuftebreen seg derimot helt ned i Krundalen, mot Bergset – et godt stykke lenger enn brefronten en møter i dag.
«Tuftebreen er ingen tur for dem som vil ha en rolig spasertur på isen. Det midtre isfallet er en labyrint av sprekker, istårn og bratte isvegger som må klatres og forseres meter for meter – og noen dager er den eneste kloke avgjørelsen å snu før hele brefallet er forsert. Nettopp den uforutsigbarheten, kombinert med de vakre isformasjonene og utsikten mot et stille Krundalen, er det som gjør Tuftebreen til en av Jostedalsbreens mest spennende brearmer å utforske.»
