Tinderekken som strekker seg rundt Styggehøbrean i Memurutindmassivet er en flott travers i et område av Jotunheimen der ikke så alt for mange ferdes. Med breutstyr er samtlige av toppene rundt breen enkle og nå. Med klatreutstyr kan hele traversen gåes i sin helhet. Langs traversen er det mye klyving, noen rappeller og noen noen luftige punkter som må forseres. Rundt Styggehøbrean er det syv 2.000-meter topper som til sammen utgjør Veotindene og Styggehøbreatindene.

Tindene som reiser seg rundt Styggehøbrean består av syv 2.000-meter topper som utgjør Veotindene og Styggehøbreatindene. Dette fjellområdet besøkes nok mest vinterstid da det går kvistet løype fra Glitterheim til Memurubu gjennom Styggehøbreskardet. Tindene her er ikke blant de mest besøkte i Jotunheimen, da det er en god anmarsj fra nærmeste turisthytte. Beste utgangspunkt for å gå tinderekken Styggehøbrean rundt er fra Glitterheim. Toppene er forholdsvis enkle å bestige hver for seg fra Styggehøbrean. Selve traversen Styggehøbrean rundt er noe mer krevende, da det byr på en del klyving, noen eksponerte passasjer og klatring eller rappell - alt etter hvilken retning en velger å gå.

Det er en lang anmarsj inn til Styggehøbrean og det kan være greit å starte med å følge stien mot Memurubu og Gjendebu og krysse elven Veo da det er bro like ved Glitterheim. Deretter må en ta av gjerne over Styggehøe mot Nørdre Veotinden hvor selve traversen starter. Bestigning av Nørdre Veotinden (2.130 moh) går fint uten særlige vanskeligheter og det er fin utsikt ned Veodalen.

Fra Nørdre Veotinden tar en seg ned på Styggehøbrean for å bestige Store Veotinden opp sørøstryggen. Den går gjennom bratt ur men er grei å bestige uten vanskeligheter. Fra toppen er det særlig fin utsikt inn på Veobrean og fjellene som strekker seg rundt. Her ligger Østre- og Store Memurutinden, Veobreatinden, Leirhø og den særlig flotte Veobreahesten med oppstukket breis på alle kanter.

Store Veotinden (2.240 moh) sett fra den enda høyere Søre Veotinden (2.267 moh).

Nørdre-, Store- og Søre Veotinden med Nørdre- og Søraustre Styggehøbreatinden til venstre.

Styggehøbrean med Styggehøbreatindene.

Store Veotinden sett fra Sørvestre Styggehlbreatinden.

Styggehøbrean med Glittertinden i bakgrunnen.

Store Veotinden (2.240 moh) har et noe misvisende navn, da Søre Veotinden er den høyeste av Veotindene med sine 2.267 moh. Før en bestiger Søre Veotinden vil de fleste velge å først ta seg over breen for å plukke med seg toppen av Nørdre Styggehøreatinden (2.168 moh). Denne er svært enkel å bestige fra breen.

Deretter kan en velge å klyve bratt opp nordryggen til Søre Veotinden. Alternativt kan en ta seg inn på ryggen mellom Søre Veotinden og Sørvestre Styggehøbreatinden gjennom Styggehøbreskardet. Vær oppmerksom på bregleppen når en tar seg av breen og inn på ryggen, denne kan være krevende å passere sommerstid. Vel over bregleppen bestiger en enkelt Søre Veotinden (2.267 moh) langs sørøst-ryggen.

Søre Veotinden har en eksepsjonell flott utsikt på grunn av sin sentrale beliggenhet mellom Memututindene, Stygghøbreatindene og Veotindene. Her ser en både utover Veobrean, Styggehøbrean og Austre Memurubrean. En ser ned i Veodalen i nord og Memurudalen i sør. En får også mot hele tinderekken av Memurutinder som strekker seg som en hestesko rundt Austre Memurubrean.

En annen flott travers som krever sikring er å fortsette fra Søre Veotinden opp Austre Memurutinden og over Store Memurutinden til Veoskardet.

Styggehøbrean med Sørvestre- og Søraustre Styggehøbreatindene.

Veodalen seen from Stygghøbreskardet.

Stygghøbreskardet med Søre Veotinden (2.267 moh)

Sørvestre- og Søraustre Styggehøbreatinden har en luftig rygg seg i mellom. Her sett fra sør.

En luftig og smal passasje ut til toppen av Sørvestre Styggehøbreatinden (2.220 moh).

Ryggen mellom Sørvestre- og Søraustre Styggehøbreatinden sett fra Styggehøbrean.

Utsikt fra Sørvestre Styggehøbreatinden mot Blåbrean og Surtningssue.

Styggehøbrean, Styggehøbreatindene og Veotindene sett fra Nautgardstinden.

Fra Søre Veotinden følger en ryggen over til Sørvestre Styggehøbreatinden. Ryggen går tilbake over Styggehøbreaskardet og opp mot til et punkt hvor en må passere en smal svært passasje over til det som er toppen. Den smale passasjen er luftig med stup ned mot Styggehøbrean på enne siden og Blåbrean på andre siden. Samtidig er det gode tak for både armer og bein og forholdsvis enkelt å ta seg over om en klarer å fokusere.

Skal en fortsette traversen fra Sørvestre Styggehøbreatinden over til Søraustre Syggehøbreatinden trenger en klatreutstyr. Det må gjøres rappell ned fra Sørvestre Styggehøbreatinden og resten av eggen klyves opp til toppen av Søraustre Styggehøbreatinden (2.232 moh).

Alternativet til å passere ryggen mellom Sørvestre- og Søraustre Styggehøbreatinden er å ta seg ned igjen på breen via Styggehøbreaskardet og bestige Søraustre Styggehøbreatinden fra nord, hva er helt uproblematisk.

Traversen rundt Styggehøbrean kan gjøres i sin helhet om en har med riktig utstyr og forholdene er bra. Om ikke er det mulig å deler av den og ta med seg de toppene en rekker. Særlig Søre Veotrinden og Sørvestre Styggehøbreatinden og Store Veotinden er anbefalte topper. Det kreves uansett breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre, da bestigning av toppene her krever kryssing av Styggehøbrean - med mindre en kommer fra Memurudalen.

Tindene rundt Styggehøbrean er flott å besøke vinterstid og egner seg svært godt for bestigning på ski.