Ryggtravers over Trollsteineggje

Mens det er folkevandring til toppen av Glittertinden, er det stort sett folketomt på Trollsteineggje. Trollsteineggje er en flott fjellrygg i det som heter Glittertindbotn. Her er et brelandsskap, der Grotbrean omringes av stupbratte fjellvegger, blant annet den mektige og over 250 meter høye nordveggen til Glittertind. Trollsteineggje deler Grotbrean i to og for å komme til det sydligste punktet på ryggen, like under Glittertinden, må en enten traversere ryggen eller gå over breen.

Turen over ryggen til Trollsteineggje er en svært fin tur med noe enklere klyving. Møt øst har ryggen flere luftige og bratte stup, men det er først rett før toppen og videre sørover at eggen smalner noe til uten at det føles veldig eksponert. For dem som har gått Knutshøe, så kan Trollsteineggje minne litt om den. Forskjellen her er at en er omgitt av bre og at turen over ryggen går over hele fire 2.000-metertopper.

Turen inn til Trollsteineggje er forholdsvis lang med mange høydemeter. Normalt starter en enten fra Visdalen i vest eller Veodalen i øst. Har en med breutstyr er det greit å ta seg inn over Trollsteinkvelven til Grotbrean for å komme opp på ryggen over breen. Alternativt fra Glitterbrean og ned det mer oppsprukne brefallet som skiller Glittertinden og Austre Glittertindoksle. Om en ønsker å omgå breen må en fra øst ta seg over Svartholshøe og Trollsteinsrundhøe først. Fra Visdalen i vest blir det noe mer høydemeter, men en kommer rett på Trollsteineggje uten å måtte ta seg inn på breen.

Fra parkeringen på Smiugjelsøygarden i Visdalen tar en seg bratt opp i skogen langs det tråkk en måtte finne. Høydemetrene går fort unna her og når en kommer over tregrensen på rundt 1.100 moh får en fin utsikt over Visdalen. Videre tar en seg over Simugjelsoksle og på rundt 1.500 moh kommer en inn i ur, som preger resten av turen mot Trollsteineggje.

En fortsetter videre over den lange Simugjeldsoksle mot brekanten til Grotbrean. Om en har med stegjern og isøks er det raskest å følge breen innover, om ikke langs brekanten i uren. Om en ikke har vært på Trollsteinrundhøe er dette også en enkel og fin topp å bestige samtidig, da den har fin utsikt innover ryggen til Trollsteineggje.

Bandet mellom Trollsteinrundhøe og Trollsteineggje er nå befri og en tar seg videre lett opp i uren mot Dronningje (2.189 moh) som er den første 2.000 meter toppen langs ryggen. Fra Dronningje går det bratte stup ned mot Grotbrean i høst og det er fin utsikt nordover mot Grotbreahesten og Trollsteinkvelven. Fra Dronningje følger en ryggen videre sørover og en må ned noen høydemeter før en igjen tar seg opp på et punkt på en markertklippe (2.203 moh), som også har luftig å fin utsikt.

Nå er det bare å fortsette direkte over rykken mot toppen av Trollseineggje. Like før toppen blir det noe brattere før en møter en hammer som enten må klyves eller som en enkelt omgår ved å runde mot vest. Noen enkle klyvetak her og der, men omgåelsen er ikke eksponert.

Plutselig står en på toppen av Trollsteineggje (2.300 moh) og har flott utsikt utover Glittertindbotn. En er tross alt i Glittertindens «bakgård», hva betyr at utsikten videre begrenses litt av de omliggende fjellveggene som strekker seg rundt Grotbrean.

Videre sørover blir det noe mer klyving av det enkle slaget og eggen smaler noe til, med enkelte stup mot vest. Det er likevel ingen krevende punkter videre mot det sørligste toppunktet på eggen. Nå står en like under den massive fjellveggen til Glittertind.

En får seg til å undre om denne veggen har blitt klatret noen gang, hva den selvfølgelig har. Nordveggen er ikke blant de mest klatrede veggene, da anmarsjen er lang – samt at veggen ligger i skyggeside og kan være kald og ugjestmild, ofte med overhengende fare for skavelbrudd fra breen på toppen. I 1966 ble nordveggen til Glittertind for første gang klatret av Bjørn Halvorsen og Jon Teigland.

Trollsteineggje er traversert og en kan nå enklest og raskest ta seg ut på breen eller traversere ryggen tilbake, hva også går forholdsvis fort og greit.

Trollsteineggje ble faktisk ikke besteget før i 1938, hva er en nok så sen førstebestigning i Jotunheimens fjellsport historie. Det var Rolv Ødegaard, Nils Strand og Hans Kolberg som fra Spiterstulen fikk reist den første varden på toppen av Trollsteineggje på Olsokdagen. Turen beskrives av Ødegaard i Den Norske Turisforenings Årbok for 1940.

Også Emanuel Mohn var svært begeistret for for disse bre- og botnområdene i Jotunheimen og hadde et ønske om å ta seg inn i Glittertindbotn. I sin kjente artikkel fra 1878 – «På tinderne og i botnene» beskriver han en tur over Trollsteinkvelven og deler sin begeistring over å ha fått øye på Glittertindens nordvegg. Breene i område må ha vært av en helt annen størrelse denne gangen, for han tok seg aldri inn til Trollsteineggje og delte sin bekymring over å ha vandret i dette området alene.

Trollsteineggje er også en fin tur å gå vinterstid med innmarsj på ski. Over ryggen tar en skiene på sekken, mens stegjern og isøks er til stor hjelp. Vinterstid er det nok enklest å ta seg inn fra Veodalen. En skal være oppmerksom på større bresprekker i brefallet mellom Austre Glittertindoksle og Glittertinden. En skal samtidig helst ikke ha for sterk vind dersom en skal gå Trollsteineggje vinterstid, da det har en tendens til å føyke fra Glittertinden og skape en nok så ufyselig stemning på ryggen om vinden kommer sørfra.

Sommerstid er det enklest å gå fra Visdalen dersom en ønsker å unngå kryssing av bre. Med utstyr for ferdsel på bre er det fint å ta seg inn fra Veodalen over Trollsteinkvelven til Grotbrean, ved Grotbreahesten. Trollsteineggje kan selvfølgelig også kombineres med turer både til Glittertind, Trollsteinrundhøe, Grotbreahesten og andre topper i området rundt Glittertindbotn.