Leirhøe (2.330 moh) er en av Jotunheimens høyeste topper og en av de fineste ski-destinasjonene i massivet vinterstid. Fra Heimresætre i Visdalen legger en ut på en lang rundtur over fire 2000-meterstinder – Skauthøe, Spiterhøe og Leirhøe – med panoramautsikt over hele det sentrale Jotunheimen og 800 sammenhengende høydemeter på ski ned nordflanken som kronen på verket.
I den nordlige delen av Memurutindmassivet finner en Spiterhøe (2.033 moh) og Leirhøe (2.330 moh) – to topper som vinterstid byr på noen av de mest spektakulære skitoppturene i Jotunheimen. Leirhøe er med sine over 2.300 meter en av landets høyeste topper og har en storslått utsikt over store deler av fjellmassivet: Galdhøpiggen og Svellnosbrean i sørvest, Hellstugutindene i øst og de kvasse toppene i Hurrungane langt mot vest.
Utgangspunktet er Heimresætre i Visdalen, der de fleste som starter turen vanligvis har Glittertinden som mål. En forlater den godt merkede ruten mot Glittertinden tidlig og legger i stedet kursen mot Skauthøe og videre inn i et villere og mer avsidesliggende terreng. Rundturen over Spiterhøe og Leirhøe er en lang dagstur på 26 km og 1.750 høydemeter – men er fullt mulig å dele opp ved å ta toppene hver for seg.
Fire topper og 800 høydemeter på ski
Det som gjør denne turen særegen er kombinasjonen av teknisk variasjon og sammenhengende skikjøring. Opp er det trim og terrengtilpasning; ned er det skikjøring slik det skal være. Nordflanken på Leirhøe byr på fantastiske forhold når snøen er god, og hele 800 høydemeter med nesten uavbrutt nedkjøring fra toppen og ned til Leirtjønne gjør dette til en tur en husker lenge. Det er dessuten ett viktig varsel: hele rundturen er utenfor skredterreng – med unntak av et kort parti mellom 1.550 og 1.650 moh, der enkelte heng er brattere enn 30 grader og utløpssoner bør vurderes.
Ruten opp – via Skauthøe og Spiterhøe
Rundtur over fire 2000-meterstinder med 800 hm skiføre på retur
Skituren starter fra Heimresætre i Visdalen. En følger ruten mot Glittertinden det første stykket – først gjennom skogen, deretter opp en litt brattere stigning like over tregrensen. Hold mot høyre og pass på å krysse Skauta før juvet gjør det krevende. Herfra settes kursen mot Skauthøes nordrygg. En kan velge å gå over Skauthøe eller runde den mot vest. Går en over, får en hundre hyggelige høydemeter på ski ned mot skardet – men må ta igjen høyden mot Spiterhøe. Hele rundturen er utenfor skredterreng, men mellom 1.550 og 1.650 moh er det enkelte heng brattere enn 30 grader og utløpssoner en bør vurdere.
En kommer til Spiterhøes nordøstpunkt på 2.009 moh, der det er 600 meter slak stigning videre til selve hovedtoppen på 2.033 moh. Fra Spiterhøe åpner utsikten seg mot den indre delen av Visdalen, Leirvassbu og de kvasse toppene rundt. Kyrkja og Tverrbytthornet skiller seg særlig ut. Under hele stigningen hit har en hatt Galdhøpiggen og Svellnosbrean friskt i synet – Tverråtindene og Styggehøe fremstår som flotte fra denne vinkelen. Leirhøes lange flanke mot sør er allerede synlig herfra.
Fra Spiterhøe er det vel hundre høydemeter med god skikjøring ned i skardet mot Leirhøe – desto bedre jo mer snø. En tar på igjen fellene for den siste og lengste stigningen: over 400 høydemeter opp mot Leirhøe. Underveis kan en stikke innom nordtoppen på 2.077 moh. Det flater ut idet en når selve topplatået der varden står. Mot øst stuper Leirhøe flere hundre meter ned mot Veobrean og Veobreahesten (2.080 moh) – normalt er det store overhengende skavler her, og en holder seg godt unna kanten.
Fra toppen – og 800 høydemeter på ski
Vidt skue over Jotunheimen, og nordflanken som belønning
På toppen av Leirhøe er en på en av landets høyeste topper, og utsikten bekrefter det. Mot sørvest ser en ned på Veobrean og bort mot Veotindene, som herfra ser flotte og kvasse ut. Mot sør ses Memurutindtraversen strekke seg østover fra Store Memurutinden. Hellstugubreen og Hellstugutindtraversen er synlige når en tar seg litt nedover mot sør. I nord og vest hviler Galdhøpiggen og de store tindene rundt Svellnosbrean i horisonten. Den flate toppen begrenser noe av den nære utsikten – men ingen klager.
«800 høydemeter med nesten sammenhengende skikjøring ned nordflanken. Leirhøe er Jotunheimen-vintturens svar på kronen på verket.»
Fellene legges i sekken for godt på turen ned. Nordflanken byr på fantastiske forhold – hele 800 høydemeter med nesten sammenhengende skikjøring ned til Leirtjønne og Skautflye er ventet. På Skautflye får en et siste blikk inn mot Leirhøes mest alpine side: de høye stupene, Veobrean og Veobreahesten. Her møter en den kvistede løypen mellom Spiterstulen og Glitterheim. Vel to kilometers staking langs scootersporet venter, før helling igjen gjør det mulig å stå på ski. Denne gangen tas en trasé nord for Skauta-gjelet, som leder inn på nedkjøringen fra Glittertinden. Turen avsluttes med morsom skogskjøring de siste kilometerne tilbake til Heimresætre.
Hertzberg og de første sporene på toppen
Den trigonometriske oppmålingen som la grunnlaget for Jotunheimens kart
Det er trolig Johan Nicolay Hertzberg som i forbindelse med den geografiske oppmålingen av Jotunheimen bygget den første varden på toppen av Leirhøe. Norges Geografiske Oppmåling tok fatt på arbeidet med å lage detaljerte kart med nøyaktige høydekurver i 1862. I 1871 nådde oppmålingene Jotunheimen, og det var Hertzberg som sto for det møysommelige arbeidet rundt Galdhøpiggen. Han sluttførte arbeidet der i 1873 – et arbeid som blant annet omfattet Leirhøe.
I Den Norske Turistforenings Aarbog for 1874 gir Hertzberg en detaljert beskrivelse av arbeidet, og erklæres der for å være førstebestiger av en rekke topper i Jotunheimen – Leirhøe blant dem. Oppmålingen la grunnlaget for de første moderne og nøyaktige kartene over fjellmassivet, og Hertzbergs bestigning av Leirhøe var ikke bare en sportslig bragd, men et ledd i et systematisk vitenskapelig prosjekt.
Slik kommer du deg dit – og kortere varianter
Utgangspunktet er Visdalen, og toppene kan tas hver for seg
Heimresætre i Visdalen nås fra Lom via riksvei 15 og fylkesvei 55 innover Bøverdalen. Fra Lom er det om lag 30 kilometer til Spiterstulen; Heimresætre ligger rett nord for Spiterstulen langs den samme veien. Parkering er tilgjengelig ved Heimresætre. Alternativt kan en starte fra Spiterstulen (DNT betjent hytte), som ligger et par kilometer lenger sør. Starter en fra Spiterstulen, er det normalt mulig å komme opp fra Visdalen til skardet mellom Spiterhøe og Leirhøe direkte – dette forkorter noe av innmarsjen.
Rundturen over begge toppene er en lang dagstur. Er en ute etter kortere alternativer, kan en gå direkte fra Heimresætre til Leirhøe ved å utelate Skauthøe og Spiterhøe og i stedet følge samme trasé som nedkjøringen opp til toppen. Det sparer rundt 500 høydemeter og gjør turen mer overkommelig. Ønsker en bare Spiterhøe, er det en langt kortere og mindre krevende tur som passer godt som akklimatiseringstur dagen før et forsøk på Leirhøe – med overnatting på Spiterstulen imellom.
Sjekk skredvarsel for Jotunheimen på varsom.no før avgang«Leirhøe er en av de turene som setter seg. Ikke bare for de 800 høydemerterne på ski ned nordflanken, men for det romslige perspektivet en får fra toppen – over breer og tinder som strekker seg i alle retninger. Visdalen er ikke Besseggen eller Galdhøpiggen, og det er nettopp det som er poenget. Her er det stille, turen er lang, og utsikten er full av topper som fortjener å besøkes.»
Flere turer i Memurutind-massivet
