Høgdebrotet (2.226 moh) er en av de mest tilgjengelige og mest givende toppturer på ski i Gjendealpene. Fra Valdresflye følger en sørøstryggen opp gjennom en av Jotunheimens tørreste og mest åpne fjellsider — trygt utenfor skredterreng, med jevn oppstigning og en lang nedkjøring som belønning. Fra toppen åpner de innerste og mest alpine delene av Jotunheimen seg i et panorama som er vanskelig å glemme.
Høgdebrotet er den høyeste toppen i Gjendealpenes østlige del, og gir fra sin høyde på 2.226 moh et utsyn som favner bredt over Jotunheimen. Toppen er lett gjenkjennbar fra Besshøe og Besseggen i øst, der den markerer den høye ryggen mot vest. Men det er herfra en egentlig forstår topens verdi: oppe på Høgdebrotet er en kommet langt inn i fjellandskapet, langt nok til at de innerste, alpine delene av Jotunheimen åpner seg — Memurubrean, Hellstugutindene, Surtningssue-massivet — på en måte som ikke er mulig fra de lett tilgjengelige startpunktene lenger øst.
Det som gjør Høgdebrotet spesielt attraktivt som skitopptur er kombinasjonen av sikkerhet og kvalitet. Ryggen opp er lang og jevn — hele 1.358 høydemetre fra parkeringen — men holder seg innenfor 30 grader og unngår skredterreng hele veien. Det er sjelden en finner turer med slike ambisjoner og slik trygghet i samme pakke. Nedkjøringen er tilsvarende jevn og lang, med god snø vinterstid i denne tørre delen av Jotunheimen.
En trygg tur — med ett unntak å merke seg
Toppen av Høgdebrotet er relativt flat, men faller bratt ned mot nord der det kan danne seg skavler over stupene mot breen mellom Kvassryggen og Eggen. Disse skavlene kan henge langt ut over kanten og bør ikke belastes. Hold god avstand til nordkanten av toppen, særlig om sikten er dårlig. For øvrig er Høgdebrotet en av de tryggeste toppturer i Gjendealpene — og det er en av grunnene til at den er blitt så populær.
Lang rygg, jevn stigning og trygg linje
Fra parkeringen ved rv. 51 på Valdresflye er det 8 kilometer og 1.358 høydemetre til toppen — alt langs en trygg rygg utenfor skredterreng.
Turen starter fra parkeringen ved rv. 51 på Valdresflye og går innover Leirungsmyren. Fra myren ser en opp mot Leirungdalen og de populære naboene Rasletinden, Munken og Mugna — gode referansepunkter for orienteringen. Herfra starter den lange oppstigningen mot Høgdebrotet. Det lønner seg å holde noe rett vestover og runde det flatere partiet Stieinflyene på 1.680 moh før en tar opp på ryggen — dette gir den jevneste stigningen og den beste nedkjøringslinjen tilbake.
Langs sørøstryggen er stigningen jevn og ryddig. Det kan forekomme noe avblåste partier vinterstid i denne tørre, kontinentale delen av Jotunheimen, men normalt er det god snø på våren når turen er på sitt beste. Ryggen holder seg godt innenfor 30 grader og er trygg i normalt vinterterreng. I nord ser en mot Knutshøe, og bak seg åpner den snøfylte Valdresflye-flaten seg mot øst. Det er en rolig og lang oppstigning som gir god tid til å se seg rundt — og til å la utsikten mot vest begynne å vokse frem.
«Høgdebrotet er en av de sjeldne turene som kombinerer ambisjon og trygghet. Lang rygg, god snø og ingen skredterreng — og et panorama fra toppen som gjør timene verdt innsatsen.»
Et av Gjendealpenes fremste utsiktspunkter
Fra Høgdebrotet ser en langt inn i Jotunheimens alpine kjerne — et panorama som dekker breer, tinder og fjellrygger som det tar et helt liv å bli kjent med.
Vardestedet nordvest for toppunktet er det beste utsiktspunktet på Høgdebrotet — ta deg dit før du snur. Herfra åpner utsikten mot nordvest og vest seg mot det alpine hjertet av Jotunheimen, og det er her turen virkelig begrunner seg selv.
Mot nordvest og vest dominerer Memurubrean — Austre og Vestre Memurubrean — to av Jotunheimens store isbreer, omgitt av Hellstugutindene og Memurutindene. Det er et av de mest fotograferte brelandskapene i Norge, og herfra ser en det samlet fra en høyde som gir perspektiv. Lengre nordvest reiser Surtningssue-massivet seg med sine tilhørende breer — et kompakt og dramatisk fjellmassiv som er synlig fra store deler av østre Jotunheimen. Mellom Surtningssue og Høgdebrotet ligger Semeltinden og Store Rauddalseggje.
Mot sør ser en inn mot Austre, Midtre og Vestre Kalvehøgde med Leirungsbrean under. Mellom Leirungskampen og Vestre Kalvehøgde aner en konturene av de markerte Torfinnstindane. Det er et fjordlandskap i miniatyr — breer omgitt av tinder — som forteller om en geologi der is og granitt har arbeidet tett sammen i lang tid.
«Fra vardestedet nordvest for toppen åpner Memurubrean og Hellstugutindene seg i et panorama som forklarer hvorfor Jotunheimen kalles Norges fjellrike.»
Mot øst ser en ut over den tørre og flate Valdresflye der en kom fra — en skarp kontrast til det alpine landskapet mot vest. Besshøe reiser seg mot øst, og bak den aner en Besseggen — den mest gåtte fjellryggen i Norge. Fra Høgdebrotet ser en begge disse i ett blikk, og forstår tydelig hva som skiller Gjendealpenes østlige og vestlige karakter. Mot nord går ryggen fra Høgdebrotet ned mot Eggen (2.041 moh), med bratte stup mot breen mellom Eggen og Kvassryggen. Ryggen sørvestover møter Steinflytinden og videre Tjønnholstinden — Gjendealpenes nest høyeste topp etter Store Knutsholstinden.
Videre fra Høgdebrotet — to topper og en luftig egg
Ryggen sørvestover fra Høgdebrotet leder til Steinflytinden og videre til Tjønnholstinden. Det er en naturlig forlengelse — men med en karakter som skiller seg tydelig fra Høgdebrotet-turen.
Fra Høgdebrotet er ryggen sørvestover mot Steinflytinden bred og relativt flat i starten — et komfortabelt strekk der en kan gå med ski på beina og nyte utsikten tilbake mot Høgdebrotet og østover. Men ryggen smalner og bratner markant det siste stykket opp mot Steinflytinden. Her tar de fleste skiene på ryggen. Avhengig av snø- og isforhold er stegjern og isøks nødvendig — ved harde og isete forhold er det ikke noe en bør forsøke uten. Sjekk forholdene på forhånd og ta med riktig utstyr fra start.
Steinflytinden (2.318 moh) er en fin topp i seg selv, med en utsikt som supplerer Høgdebrotets panorama med ny vinkel mot sør og vest. Men det er eggen videre mot Tjønnholstinden (2.329 moh) som er turens mest krevende og karakterfulle parti. Eggen er luftig og eksponert — den er av en annen kaliber enn noe en møter på vei opp Høgdebrotet. Her er det smal egg med stup på begge sider, og det kreves god høydemestring og sikker fotteknikk. Tjønnholstinden er Gjendealpenes nest høyeste topp etter Store Knutsholstinden, og en bestigning av den via denne ryggen er en tur det er verdt å planlegge separat om en er usikker på om dagen har nok i seg.
«Eggen mellom Steinflytinden og Tjønnholstinden er av en annen kategori enn Høgdebrotet-ryggen. Det er smal egg med stup på begge sider — plan for det fra starten av dagen.»
Praktisk: kombinasjonsturen Høgdebrotet–Steinflytinden–Tjønnholstinden er en lang dag. Legg til minst tre timer ekstra sammenlignet med Høgdebrotet alene, og plan for tidlig avgang fra Valdresflye. Tinderangel.no har en egen artikkel om Tjønnholstinden som beskriver ruten til toppen fra begge sider.
Valdresflye — porten til Gjendealpenes vårskitur
Når rv. 51 åpner om våren er det som å åpne en dør til et av Norges mest oversiktlige og tilgjengelige vårskiturområder — med topper for alle nivåer innenfor kort rekkevidde.
Valdresflye er høyfjellsplatået der rv. 51 krysser vannskillet mellom Valdres og Gudbrandsdalen, og er et av Norges mest brukte utgangspunkter for vårskiturer. Veien åpner normalt i mai — nøyaktig tidspunkt varierer med snøforhold og er tilgjengelig på Statens vegvesens nettsider. Fra parkeringsplassene langs veien er det kort vei til innsteget for en rekke topper: Rasletinden, Munken, Mugna, Knutshøe og Høgdebrotet er alle tilgjengelige uten lang innmarsj, og området er godt kjent blant norske fjellfolk som et tilgjengelig og trygt vårskiturområde.
Gjendealpene er den østligste og tørreste delen av Jotunheimen. Den kontinentale påvirkningen gir relativt lite nedbør sammenlignet med de vestlige delene av nasjonalparken, noe som betyr at snøen holder seg lenger utover våren og at skavlene er mindre omfangsrike. Temperaturer under null om natten og sol på dagen gir den typiske vårskrusten — tidlig morgen med stabil snø, god skinning, og retur på myk og bærende snø i ettermiddagssolen. Det er den klassiske vårskitursituasjonen, og Valdresflye er blant de stedene den opptrer oftest og mest forutsigbart.
«Valdresflye er vårskiturenes startpunkt — trygt, oversiktlig og med topper for alle nivåer. Når rv. 51 åpner, åpner Gjendealpene seg.»
Bessheim turisthytte ved Gjende er nærmeste overnattingssted og gir mulighet for flerdagersturer i området. Besseggen på ski og turer til Austre Kalvehøgde er naturlige naboer til Høgdebrotet-turen — se tinderangel.nos egne artikler om begge. For de som vil ha mer av det alpine Gjendealpene har å by på er Tjønnholstinden og ryggtraversene lenger vest i massivet neste steg.
«Høgdebrotet er den turen en gjerne tar for å minne seg selv på hva som gjør Jotunheimen til Jotunheimen. Lang rygg, stille fjell og til slutt — fra vardestedet nordvest for toppen — det store panoramaet mot vest. Memurubrean, Hellstugutindene, Surtningssue. Det er Norges fjellrike sett fra innsiden, og det er akkurat langt nok fra veien til at en virkelig kjenner det.»
1 comment
Comments are closed.