Turområder – fra fjordtoppene til Alpene
Tjuefire turområder i fem regioner: fjordtoppene og breene på Vestlandet, Jotunheimens tinder, vidda og Rondane, Lofoten og Svartisen i nord – og Alpene, Dolomittene og Island. Hvert område er en inngang til turene, med kart, sesong og det en må kunne.
Fra fjordtoppene i Hardanger til tindene i Hurrungane, fra Svartisen nord for polarsirkelen til firetusenmeterne i Alpene: turområdene er inngangene til turene på tinderangel.no. Hvert område har sin egen side med kart, turer, sesong og det en må kunne – her samlet i fem regioner, fra Vestlandet og Jotunheimen til vidda, Nord-Norge og utlandet.
Flere av områdene går videre i dybden. I Jotunheimen har massivene egne sider: Glittertindmassivet, Memurutindmassivet, Midt-Jotunheimen og Sørvest-Jotunheimen, og Norges 2.300-meter topper samler de høyeste toppene. Under Jostedalsbreen ligger Jostedalen og Fjelltopper på og rundt Jostedalsbreen. Øst i Jotunheimen er Basecamp Valdresflye utgangspunktet for toppturene fra fv. 51, Gjende og Bygdin, og mellom Hallingdal og Valdres ligger Hemsedalsfjella. Nærmere byene ligger Norefjell, høyfjellet nærmest Oslo, og byfjellene i Bergen.
Turene finnes også sortert etter type: Topptur på ski, Tinderangling og topptur og Hytte til hytte.
Slik leses siden
Hvert område har ett punkt på kartet – en sentral topp, hytte eller midten av området; klikk på et punkt for å gå videre. Kortene kan filtreres på region. Lenger ned står områdene side om side etter høyeste topp, med sesong og hva de ulike turtypene krever.
Punktene viser en sentral topp, hytte eller midten av hvert område, ikke ruter. Turene og rutene står på områdesidene.
Hardanger
Sytten turer rundt Hardangerfjorden, fra skitoppene på Kvamskogen og fjordtoppene ved Eidfjord og Ulvik til ryggene over Sørfjorden. Trolltunga, Folgefonna og en dag over Hardangerjøkulen hører med – bratte fjellsider, breer og fossefall med utsikt rett ned i fjorden.
Gå til områdetFolgefonna
Norges tredje største isbre ligger på halvøya mellom Hardangerfjorden og Sørfjorden, delt i Nordfonna, Midtfonna og Sørfonna. Hyttene Fonnabu og Holmaskjer ligger helt inntil isen, brearmene faller bratt ned mot dalene, og på langs er breen 51 km over tre dager.
Gå til områdetRosendalsalpene
Sør-Vestlandets mest alpine fjell reiser seg rett opp fra Hardangerfjorden rundt Rosendal, med Folgefonna i ryggen. Melderskin er den populære toppturen, Gygrastolen har en kort og luftig toppegg, og Bjørndalstraversen er en smal og eksponert rygg over til Juklavasskruna.
Gå til områdetNærøyfjorden og Aurland
Trange fjordarmer, fjellsider som stuper over tusen meter rett i sjøen og gamle kløvveier opp til stølene. Ti turer – fra teltnatten på kanten av Bakkanosi og Rimstigen fra fjorden til Blåskavlen på ski og toppene over Flåmsdalen.
Gå til områdetJostedalsbreen
Fastlands-Europas største isbre, med rundt femti brearmer ned mot Jostedalen, Fjærland, Veitastrond og Nordfjord. Tolv turer – fra blåisen på Nigardsbreen og brefallene i Austerdalen til hele breen på langs og fem dager rundt Lovatnet.
Gå til områdetBreheimen
Høye, avrundede fjell, botnbreer og dype daler mellom Jostedalsbreen, Strynefjellet og Ottadalen. Fem turer – fra skituren til Hestbreapiggan og eggen over Lom til Skåla over Loen og utsikten ned på Lustrafjorden.
Gå til områdetSunnmørsalpene
Ingen steder i Norge står de alpine tindene tettere enn rundt Hjørundfjorden, og mange stiger over 1.500 meter rett opp fra sjøen. Slogen over Øye, tindenålene i Molladalen og påskeklassikeren Kolåstinden er de kjente målene – lengst sør står Kvitegga som den høyeste.
Gå til områdetRomsdalsalpene
Fjell som stiger nesten loddrett fra dalbunnen mellom Åndalsnes og Trollstigen – her begynte norsk klatrehistorie. Romsdalshornet, Trolltindene og Trollveggen er de store navnene, mens Stabbeskaret og Nordre Trolltinden går til fots helt ut på kanten av dalen.
Gå til områdetJotunheimen
Nord-Europas høyeste fjellverden, med over 200 topper over 2.000 meter og alle landets topper over 2.300 meter. Fra Galdhøpiggen og Glittertinden til Besseggen over Gjende og Storen i vest – bundet sammen av et nett av hytter og stier.
Gå til områdetHurrungane
Norges mest alpine fjellmassiv: mørk gabbro, smale egger og brefall på alle kanter. Storen, Skagastølsryggen og Styggedalsryggen er klatremål, mens Store Ringstind og Dyrhaugsryggen er gode skiturer om våren.
Gå til områdetSmørstabbtindan
De spisse tindene mellom Sognefjellet og Jotunheimen, rundt Smørstabbrean, den største breen i Jotunheimen. Storebjørn fra Leirvassbu er skiklassikeren, og hesteskoen over toppene fra Krossbu regnes som en av landets flotteste traverser.
Gå til områdetGaldhøpiggmassivet
Norges tak og alt rundt det: ni topper over 2.300 meter og åtte av landets 25 høyeste fjell mellom Visdalen, Leirdalen og Bøverdalen. Mens køen står over Styggebrean til Galdhøpiggen, er det stille på Skardstinden og Storjuvtinden.
Gå til områdetGjendealpene
Tinderekken mellom Gjende og Bygdin, med nærmere 70 topper over 2.000 meter og Knutsholstinden som den høyeste. Fra Valdresflye er det kort vei til de østligste toppene på ski, mens tindene lenger vest ligger en dagsmarsj eller en båttur unna vei.
Gå til områdetHardangervidda
Nord-Europas største høyfjellsplatå, med Hardangerjøkulen i nord, Gaustatoppen i sørøst og en vestkant som stuper rett ned i Hardangerfjorden. Åtte turer – fra fossene i Måbødalen og stupene over Simadal til Trolltunga, Ustetind og to dager tvers over jøkulen.
Gå til områdetHardangerjøkulen
En hvit iskuppel nord på Hardangervidda, fem kilometer fra togperrongen på Finse. Åtte turer på og rundt breen – fra Jøkulrunden og kryssingen til Kjeldebu til Demmevasshytta over brefallet i Rembesdalskåka.
Gå til områdetSkarvheimen
Fjellheimen mellom Hardangervidda og Jotunheimen, med lange skarver og vide flyer. Elleve turer – fra Finse og ryggen på Hallingskarvet til Filefjell, Hemsedalsfjella og den værharde Vossaskavlen i vest, mest på ski.
Gå til områdetRondane
Norges første nasjonalpark, opprettet i 1962, med ti topper over 2.000 meter i tre grupper rundt Rondvatnet. Ingen av dem krever klatring: merket sti går fra Rondvassbu til Rondslottet, og Digerronden regnes som den enkleste 2.000-meteren.
Gå til områdetLofoten
En øyrekke der granittfjellene går rett opp av havet, uten breer og sjelden med mer enn 1.000 høydemeter fra fjæra til toppen. Ski fra topp til hav om vinteren og våren, klatring på solid granitt om sommeren – fra Fløya over Svolvær til Hermannsdalstinden på Moskenesøya.
Gå til områdetSvartisen
To breer med ett navn like nord for polarsirkelen: Vestisen og Østisen, landets nest største og fjerde største isbre. Engabreen når nesten ned til Holandsfjorden, turisthytta Tåkeheimen ligger på kanten av isen, og skiturene over Vestisen går i april og mai.
Gå til områdetAlpene
Over 1.200 kilometer fra Middelhavet til Wien, fordelt på åtte land og med 82 offisielle firetusenmetere. Regionene og massivene samlet – fra granitten i Mont Blanc og Monte Rosa til kalksteinen i Dolomittene og de lavere fjellgruppene i øst.
Gå til områdetMont Blanc
Alpenes tak og stedet der alpinismen ble til: rundt 40 kilometer granitt, is og snø fordelt på tre land. Goûter-ruten og Trois Monts til toppen, Vallée Blanche på ski fra Aiguille du Midi og nordveggen på Grandes Jorasses.
Gå til områdetMonte Rosa
Fjorten topper over 4.000 meter langs grensen mellom Sveits og Italia, med Dufourspitze som Alpenes nest høyeste. Fra Breithorn, den enkleste firetusenmeteren, via Castor og Pollux til Capanna Margherita, Europas høyeste betjente hytte.
Gå til områdetDolomittene
Femten fjellgrupper av kalkstein som var korallrev for over 200 millioner år siden, verdensarv siden 2009. Tre Cime di Lavaredo, Sella-massivet og den isdekte Marmolada – med via ferrata, klatring og hytter høyt oppe.
Gå til områdetIsland
Vulkaner, isbreer, juv og varme kilder på sørkysten. Fem stier – fra Fimmvörðuháls mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull og rundturen i Skaftafell til Fjaðrárgljúfur og fire–seks dager på Laugavegur.
Gå til områdetOmrådene side om side
Høyeste topp i hvert norsk område – fra Lofotens granitt rett fra havet til Galdhøpiggen
Vinteren og våren er skitid: toppturene på Vestlandet og i Lofoten starter allerede i februar, breene og høyfjellet i Jotunheimen tar over i april og mai, og Smørstabbtindan og Hurrungane holder ofte ut i juni. Sommeren er tid for tinder, klatring og brevandring – fra juli i Hurrungane, Rondane og Dolomittene, og juni til september i Alpene. Romsdalen og Lofoten har den lengste sommersesongen, inn i oktober.
Det en må kunne
Fra merket sti til firetusenmetere – turtypene stiller svært ulike krav
De fleste turene går på merket sti eller i ur, men været i høyfjellet skifter fort. Kart, kompass og marginer er grunnpensum – les om lyn og torden i høyfjellet og hypotermi og frostskader.
Toppturene om vinteren og våren går i bratt terreng. Sjekk skredvarselet, velg terreng etter forholdene og ta kurs: Snøskred i fjellet.
Alle turene over bre krever tau, sele og evnen til å hente opp en som har gått gjennom en snøbro. Innbinding og bresprekkredning, utstyr for breferdsel og ferdsel på blåisen.
Tinder og ryggtraverser i Hurrungane, Sunnmørsalpene, Romsdalen og Lofoten krever klatring, rappell og løpende sikring. Vanskelighetsgradene, løpende sikring på fjellrygg og tindeveileder eller ikke.
Over 4.000 meter er det høyden som setter grensen. Akklimatiser over flere netter og bestill hyttene tidlig. Høyden og kroppen og stier i Alpene går gjennom det viktigste.
«Tjuefire innganger, fra Hardangerfjorden til Hjørundfjorden, fra Galdhøpiggen til Svartisen og videre til Alpene og Island. Velg et område, finn turen – og la sesongen avgjøre når.»
Hytte til hytte
Sytten turisthytter som er turmål i seg selv – fra Turtagrø og Skogadalsbøen under Hurrungane til Skålatårnet på toppen av Skåla og Flatbrehytta på kanten over Fjærlandsfjorden. Og de lange turene som binder hyttene sammen, fra Jotunheimen rundt til Folgefonna på langs.