Aurlandsdalen er en av landets store turklassikere — en historisk vandrerute gjennom stupbratte juv, 400 år gamle gårdsplasser og fossefall som stuper ned fra fjellet. Å løpe dalen oppover fra Vassbygdi til jettegryten Vetlahelvete er den beste måten å oppleve dalens villeste og vakreste del: den som ble skånet fra kraftutbyggingen.
Aurlandsdalen er en av landets mest kjente vandreruter og regnes som en skikkelig turklassiker. Stien strekker seg gjennom et storslått landskap med bratte fjellsider, høye fossefall, gamle gårder og Aurlandselvi som har skjært seg gjennom fjellet og formet bratte og spektakulære juv. Turen ender i Vassbygdi, ikke langt fra Aurlandsfjorden — en av Sognefjordens mange fjordarmer. Stien er av svært god stand og egner seg også utmerket til stiløping.
Den nedre og siste delen av Aurlandsdalen — mellom Vassbygdi og Østerbø — regnes som den villeste og vakreste delen av turen, mye fordi denne strekningen i større grad ble skånet for kraftutbyggingen som ble påstartet i 1969. Ønsker en å gjøre turen som en dagsetappe eller som stiløping, er det nettopp denne siste delen som anbefales. Vår «ekspressvariant» er å starte i Vassbygdi og løpe opp dalen til jettegryten Vetlahelvete — et spektakulært naturminne skapt av isbreens bevegelse for 8-9000 år siden.
Norges Grand Canyon — og kulturhistoriens dybdepunkt
Aurlandselvi har gravd seg skarpt inn i landskapet, og det er ikke uten grunn at noen velger å kalle Aurlandsdalen for Norges Grand Canyon. Nå skal det sies at det er nok så mange dalfører i landet som har fått samme kallenavn, men det er noe i beskrivelsen likevel: de loddrette juvsidene, elven som fossefritt ned gjennom skarpe gjel og de bratte fjellsidene som tårner seg på begge sider gjør at en kjenner på noe av den samme komprimerte dramatikken. Langs stien finner en dessuten noen av de best bevarte kulturminnene fra den eldre setertradisjonen i Vestland — gårder som ble fraflyttet for hundre år siden, men som fremdeles forteller om liv i dalen.
Norges Grand Canyon
Aurlandsdalen er en av landets store turklassikere: et juv der Aurlandselvi har skåret seg ned mellom loddrette fjellsider, med gårder som ble fraflyttet for hundre år siden liggende igjen på hyllene. Her går turen oppover den nedre og villeste delen av dalen, fra Vassbygdi til jettegryten Vetlahelvete og videre til hengebrua under Berekvam. Løpeturen målte 19,8 km tur-retur, 910 høydemeter og 5 timer 31 minutter.
Les mer: Stiløping opp Aurlandsdalen til Vetlahelvete · Sognefjorden på Tinderangel
Fra Vassbygdi
Turen starter i Vassbygdi, der det er parkering og skilting inn i dalen. Første stykket går på grusvei innover før stien tar over som DNT-merket historisk vandrerute. Artikkelen oppgir rundt 15 moh. ved start; høydedata og sporet gir nærmere 85 moh. Stigningen begynner med en gang, og pulsen er oppe fra første steg.
Inn i juvet
Stien legger seg i fjellsiden nord for Aurlandselvi, og dalen smalner fort. Høye fjellsider, fosser som stuper ned sidene og elva som bryter seg gjennom skarpe gjel gir dalen tilnavnet Norges Grand Canyon. Tidlig i sesongen, i mai og juni, er elva på sitt kraftigste og stien på sitt mest dramatiske.
Almen og Almastova
Etter 4,0 km og 1 time 2 minutter ligger Almen, en forlatt husmannsplass med Almastova: en laftet tømmerbygning under en svær steinblokk tett på elva. Bygningen er den eldste som står igjen i Aurlandsdalen og regnes til 1600-tallet. Gården ble fraflyttet i 1912, men sauer beiter fortsatt på jordet om sommeren. Artikkelen oppgir rundt 3 km og 200 moh. hit; her er det 4,0 km inn i dalen og 374 moh.
Sinjareimsgalden
Over Almen stiger stien opp i fjellsiden og inn på den sprengte hyllen som fører videre til Sinjarheim. Hyllen ble sprengt inn i berget i 1860-årene for å gjøre tilkomsten til gården lettere, og faller bratt ned mot elva. Kartverket skriver navnet Sinjareimsgalden. Her er det 4,8 km og 1 time 24 minutter fra Vassbygdi.
Sinjarheim
Gårdstunet Sinjarheim ligger på en fjellhylle 582 moh. og var den siste gården i drift i Aurlandsdalen, fraflyttet i 1922. I dag er tunet restaurert og vedlikeholdt på dugnad med offentlig og privat støtte. Fraflyttingen av slike steder var ingen dramatisk hendelse, men en gradvis prosess der folk ett etter ett valgte en enklere hverdag andre steder. Hit er det 5,2 km og 1 time 35 minutter.
Les mer: Stiløping opp Aurlandsdalen til Vetlahelvete · Sognefjorden på Tinderangel
Hyller, murer og klopper
Fra Sinjarheim veksler stien mellom skog i fjellsiden, hyller med overheng over elva, oppbygd mur langs elvebredden og bratte stup over juv skåret ut av sideelvene. Kloppene over sideelvene er en del av den gamle ferdselsveien gjennom dalen, og flere av dem er satt opp på nytt i nyere tid.
Bratt oppstigning
Ved Karibotn tar stien fatt på den bratte oppstigningen som fører opp til et flatere parti høyere i dalen. Her er det 7,4 km og 2 timer 13 minutter bak. Utsikten tilbake ned dalen åpner seg for hver sving, og over hodet står Skårsgalden.
Jettegryten Vetlahelvete
Vetlahelvete er høydepunktet på turen: en jettegryte slipt ut av stein og grus i bevegelse under breelver for 8 000 til 9 000 år siden, en mørk hall i berget med vann inni seg. Gryten ligger en kort avstikker fra stien og er et naturminne av sjelden karakter. Høyeste punkt på stien ligger her, rundt 750 moh., etter 8,7 km og 2 timer 48 minutter.
Les mer: Stiløping opp Aurlandsdalen til Vetlahelvete · Sognefjorden på Tinderangel
Hengebrua under Berekvam
Under den gamle bosettingen Berekvam krysser en hengebru juvet. Hit er det 10,2 km og 3 timer 22 minutter, og det var her denne turen snudde. Herfra er det tre valg: samme vei ned til Vassbygdi, opp sørsiden til riksveg 50, eller videre oppover dalen mot Østerbø.
Over brua til riksvegen
Krysser en hengebrua og går opp sørsiden, kommer en på rundt 1,2 km og 127 høydemeter opp til riksveg 50 ved Nesbøtunnelen, omtrent 795 moh. Det er den korteste veien ut av dalen, men krever at noen møter en med bil; her er det ingen busstopp å regne med.
Videre til Østerbø
Vil en avslutte turen på Østerbø, fortsetter en oppover dalen fra brua: opp Bjørnstigen, videre over Grønestølskleivane og forbi Nesbøvatnet til Østerbø, 819 moh. Ruta her følger den merkede stien slik den ligger i Kartverkets turrutebase og måler 6,1 km med 258 høydemeter. På Østerbø ligger både Østerbø Fjellstove og Aurlandsdalen Turisthytte. Artikkelen plasserer hyttene ved Aurlandsvatnet; vannet ved Østerbø heter Aurdalsvatnet.
Les mer: Stiløping opp Aurlandsdalen til Vetlahelvete · Sognefjorden på Tinderangel
Dalen som ble berget
Fra slutten av 1960-tallet og gjennom 1970- og 80-tallet var Aurlandsdalen midt i en av de hardeste naturverndebattene i norsk etterkrigstid. Kraftutbyggingen startet i 1969 og sto ferdig i 1989, og de opprinnelige planene ville ha regulert store deler av de nedre elvepartiene: de samme juv og gjel som i dag er kjernen i turen. Protestene tvang planene til revisjon, og strekket fra Vassbygdi opp mot Østerbø ble i større grad skånet. Lenger oppe i dalen trer utbyggingen tydelig fram med demninger, kraftlinjer og anleggsveier.
Les mer: Stiløping opp Aurlandsdalen til Vetlahelvete · Sognefjorden på Tinderangel
Praktisk og tidsbruk
Ruta er svært godt merket som DNT historisk vandrerute og passer for de fleste, men stien går smal langs stup og krever stø fot og respekt for kanten. Artikkelen oppgir rundt 14 km og 750 høydemeter tur-retur og 2 til 3 timer for løpere; denne turen ble 19,8 km, 910 høydemeter og 5 timer 31 minutter med snuing ved hengebrua. Vandrere bør regne 7 til 9 timer tur-retur. Vil en gå hele dalen, starter en normalt fra Geiterygghytta og går 40 km ned til Vassbygdi, eventuelt fra Finse stasjon over Hardangervidda.
Les mer: Stiløping opp Aurlandsdalen til Vetlahelvete · Soloppgang fra kanten av Bakkanosi · Trollanuten og Fossdalsskavlen · Baksafjellet
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Aurlandsdalen
Vetlahelvete
60°50′38″N 07°25′19″Ø
764 moh.
Aurland, Vestland, Norge
Aurlandsdalen til Vetlahelvete
Vassbygdi – Vetlahelvete – Vassbygdi
Vassbygdi til Vetlahelvete — gjennom dalens villeste del
Grusvei inn, historisk vandrerute opp og en jettegryte 8-9000 år gammel som høydepunkt — den nedre Aurlandsdalen på sitt beste
Første delen av løpeturen opp Aurlandsdalen starter på grusvei — svært godt merket med skilting som leder oss trygt inn på den DNT-merkede stien, betegnet som Historisk vandrerute. Oppstigningen begynner fort og får pulsen opp. Stien går i fjellsiden nord for Aurlandselvi, og allerede tidlig i løpet åpner det seg et imponerende landskap: høye fjellsider, kraftige fossefall som stuper ned sidene, og Aurlandselvi som fossefritt gjennom skarpe gjel med vill kraft.
«Vi løper gjennom et spektakulært landskap med høye fjellsider, kraftige fossefall og dramatiske gjel og juv — som Aurlandselvi skjærer og fosser seg ned gjennom med vill kraft. Det er ikke vanskelig å forstå at dette regnes for en av landets fineste stier.»
Etter omtrent 3 kilometer kommer vi til en av turens mest særegne stoppesteder: Almen. Her ligger den forlatte husmannsplassen med Almastova — en laftet tømmerbygning gjemt under en svær steinblokk tett innpå elven. Gården ble fraflyttet i 1912, men sauene beiter her ennå om sommeren. Fra Almen tar stien seg høyere opp i fjellsiden, og vi kommer til det spektakulære passasjen Sinjarheimsgalden — et stykke av stien som ble sprengd inn i fjellsiden i 1860-årene for å gjøre tilkomsten til gården Sinjarheim lettere. Like ovenfor ligger selve gårdstunet på en fjellhylle i 585 moh — den siste gården som var i drift i Aurlandsdalen, fraflyttet i 1922, og i dag restaurert og vedlikeholdt på dugnadsarbeid.
Fra Sinjarheim veksler stien mellom skog i fjellsiden, hyller med overheng over elven, oppbygd mur langs elvebredden og bratte stup over juv skåret ut av sideelvene. Etter 7 kilometer er vi fremme ved en bratt oppstigning som tar oss opp til et flott utsiktspunkt og et flatere område — herfra er det en kort avstikker til jettegryten Vetlahelvete. Den fremstår som en mørk hall i fjellet med et vann inni seg, glatt-slipt av breelvens stein og grus i bevegelse for 8-9000 år siden. Vetlahelvete er et naturminne av sjelden karakter — og absolutt verdt avstikkeren fra stien.
Striden om Aurlandsdalen — da Norge debatterte hva natur er verdt
Kraftutbyggingen som startet i 1969 forandret store deler av dalen — men den nedre delen ble reddet av en av etterkrigstidens største naturverndebatter
Aurlandsdalen ble spart for de mest inngripende delene av kraftutbyggingen — men det skjedde ikke av seg selv. Fra slutten av 1960-tallet og gjennom 1970- og 80-tallet var Aurlandsdalen og Lærdal/Årdal-vassdraget gjenstand for en av de mest intense og langvarige naturverndebattene i norsk etterkrigshistorie. De opprinnelige utbyggingsplanene ville ha ført til regulering og demning av store deler av dalens nedre elvepartier — de samme juv og gjel som i dag er kjernen i turerfaringen. Store protester fra friluftsorganisasjoner, lokalbefolkning og nasjonalt engasjerte naturvernere tvang planene til revisjon. Resultatet ble at den nedre delen, fra Vassbygdi og opp til rundt Østerbø, i større grad ble skånet. Videre oppover dalen trer kraftutbyggingen tydelig inn i bildet: demninger, kraftlinjer, transformatorstasjoner og anleggsveier og -tunneller som var nødvendige for å realisere prosjektet.
«Strekket vi nettopp har løpt — den villeste og vakreste delen av Aurlandsdalen — eksisterer i sin nåværende form fordi noen kjempet for å bevare det. Det er verdt å tenke på i det en løper gjennom.»
Almastova, som en passerer etter rundt 3 kilometer, er den eldste gjenstående bygningen i Aurlandsdalen og antas å kunne dateres tilbake til 1600-tallet. Gården ble fraflyttet i 1912 etter at den siste driveren ikke lenger fant livet i dalen bærekraftig. I dag går det sauer på sommerbeite på jordet rundt bygningen, og Almastova er et av de best bevarte eksemplene på den primitive, men funksjonelle byggetradisjonen fra dalseterbruket i Vestland. Gården Sinjarheim, som en passerer litt lenger oppe, er den siste som var i drift i dalen — fraflyttet i 1922. Den er i dag restaurert og vedlikeholdt gjennom dugnadsarbeid støttet av offentlige og private midler. Det er en påminnelse om at fraflyttingen av slike steder ikke var dramatiske begivenheter, men gradvise prosesser der ett etter ett av menneskene valgte en enklere hverdag andre steder.
Ønsker en å gå hele Aurlandsdalen fra nord til sør, starter en normalt fra Geiterygghytta og går 40 kilometer ned til Vassbygdi. Det er også populært å starte fra Finse stasjon (1.222 moh) på Bergensbanen og gå via Geiterygghytta — da legger en til ytterligere en etappe over Hardangervidda. Finse er landets høyest beliggende jernbanestasjon og et sted med sin egen dramatiske polarhistorie: det var her Roald Amundsen og Ernest Shackleton begge trente til sine polarekspedisjoner på begynnelsen av 1900-tallet, i det samme vinterlandskapet som møter en på toppen av passet i dag.
«Vi har løpt gjennom den mest uberørte delen av Aurlandsdalen — den vakre, ville og skjermede siste etappen mellom Vassbygdi og Vetlahelvete. Det er turer som dette som minner en på hvorfor Norge er et godt sted å drive med stiløping: stiene er gode, landskapet er dramatisk og en møter sjelden mange andre. Aurlandsdalen er en klassiker med god grunn.»
