Leirvassbu er Midt-Jotunheimens naturlige knutepunkt – en DNT betjent hytte ved Leirvatnet på 1 400 moh, omgitt av noen av Jotunheimens mest karakteristiske og tilgjengelige topper. Kyrkja, Visbreatinden og Smørstabbtindene er alle dagsturer fra hytten. Det er sjelden en enkelt fjellhytte har en slik tetthet av klassiske toppturer rett utenfor døren.

Leirvassbu
Leirvassbu ligger 1.400 moh. ved Leirvatnet, midt i Jotunheimen. Innen dagstursavstand fra hytta ligger rundt 50 topper over 2.000 meter. Her er noen av de mest brukte turmålene.
3, 5 og 10 km fra hyttaMerket sti
Les mer: Leirvassbu
Ved enden av Leirdalen
Bilveien opp Leirdalen fra Bøverdalen ender ved hytta. Herfra går stiene i alle retninger, og de fleste toppene rundt kan nås som dagsturer med retur til Leirvassbu.
Til nabohyttene
Fra Leirvassbu går merkede stier til fire nabohytter. Nærmest er Olavsbu, rundt 11 km sør over Høgvaglen. Over Høgvaglen går også stien til Gjendebu, ned Storådalen, rundt 19 km. Skogadalsbøen ligger rundt 19 km sørvest gjennom Gravdalen, og Spiterstulen rundt 15 km nordøst.
Les mer: Olavsbu · Spiterstulen · Skogadalsbøen
Kyrkja, 2.032 moh.
Kyrkja er toppen alle ser fra hytta. Stien går sørover til Høgvaglen, og derfra opp den bratte, steinete sørvestsiden. Det er noen enkle klatrepartier mot toppen.
Les mer: Kyrkja
Visbreatinden, 2.234 moh.
Gjennom Høgvaglen og over Langvasshøe (2.030 m) når vi Visbreatinden – to topper over 2.000 meter på én tur. Semelholstinden (2.147 m) ligger like øst for Visbrean.
Les mer: Visbreatinden
Stetinden, 2.020 moh.
Vest for hytta går en merket rute innover Leirdalen og opp på ryggen mellom Stehøe og Stetinden. Den siste eggen er luftig, men det bratteste kan gås utenom på høyre side. Regn med rundt fem timer tur-retur.
Høgvagltindane og Rauddalstinden
I sør ligger Høgvagltindane, der Midtre Høgvagltinden (2.066 m) er høyest. Lenger sørvest ruver Store Rauddalstinden (2.157 m). Begge er lange dagsturer på seks–sju timer.
Tverrbottindane
Rett nord for hytta ligger Tverrbottindane. Store Tverrbottinden (2.161 m) er en av de korteste toppturene herfra, rundt fem timer tur-retur. Tverrbytthornet (2.102 m) og Store Bukkeholstinden (2.213 m) ligger like øst.
Les mer: Tverrbottindtraversen
Storebjørn, 2.222 moh.
I vest reiser Storebjørn seg over breene. Om vinteren og våren er den en klassisk skitur fra Leirvassbu: vestover i Leirdalen og opp langs Bjørnbrean, med en siste bratt kam på 30–35 grader. Turen krever brekunnskap.
Les mer: Storebjørn · Smørstabbtindene
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).
Leirvassbu
Lom, Innlandet, Norge - 61°32′54″N 08°14′51″Ø
| Rute | Km | Merknad |
|---|---|---|
| Bil · bomvei fra Fv. 55 Sognefjellsvegen · avkjøring nord for Jotunheimen fjellstue | ~15 | Kjør bomvei ~15 km fra Fv. 55 inn til Leirvassbu. Parkering ved hytten mot avgift. Eneste bilvei. Fra Lom ca. 50 min. Fra Oslo ca. 4 t. |
| Buss · Lom–Leirvassbu Sommersesongen · ekspressbuss | — | Buss til Leirvassbu i sommersesongen fra Lom. Sjekk skyss.no/innlandet for rutetider og avgang. |
| Fra Olavsbu · T-merket sti Sør · over Høgvaglen | ~11 | T-merket. Naturlig etappe på flerdagstur gjennom Midt-Jotunheimen. |
| Topp | Høyde | Km t/r | Hm | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| ▲ KyrkjaJotunheimens mest karakteristiske | 2 032 | ~8,5 | ~700 | Middels | Via Gravdalsveien og Kyrkjeoksle-sadelen. To bratte partier øverst. Luftig toppplåtå. 5–6 t t/r. |
| ▲ Visbreatinden250 m stup ned til Visbreen | 2 234 | ~13 | ~840 | Middels–krevende | Via Kyrkjeoksle-sadelen og videre nordøst. Luftig egg med 250 m stup østside. Kombineres med Kyrkja. |
| ▲ Store SmørstabbtindJotunheimklassiker · ryggtravers | 2 208 | ~14 | ~810 | Krevende | Via Smørstabbreen og ryggtravers. Klatreerfaring og tau anbefales. 7–9 t t/r. |
| ▲ TverrbytthornetSynlig fra hytten · kortere alternativ | 2 040 | ~10 | ~640 | Middels | Sørøst for hytten. Fin alternativ til Kyrkja. 5–6 t t/r. |
| ▲ LeirhøeSki · utsiktstopp mot Surtningssue | 2 330 | ~16 | ~930 | Ski · krevende | Kjent skitopptur fra Spiterstulen via Leirvassbu. Langs den lange ryggen mot Surtningssue. Se tinderangel.no. |
| Destinasjon | Km | Hyttetype | Retning · merknad |
|---|---|---|---|
| OlavsbuSør · over Høgvaglen | ~11 | DNT selvbetjent | T-merket over Høgvaglen. |
| FondsbuSør · ved Bygdin, via Olavsbu | ~22 | DNT betjent | T-merket via Olavsbu. Del av klassisk Jotunheimen-vandring. Bygdin og Valdres. |
| SpiterstulenNordøst · Galdhøpiggmassivet | ~15 | DNT betjent | Via Visdalen og Leirhøe-ryggen. Krevende. Galdhøpiggen og Skardstinden som neste dagsturmål. |
| SkogadalsbøenSørvest · gjennom Gravdalen | ~19 | DNT betjent | T-merket gjennom Gravdalen. |
| GjendebuSørøst · over Høgvaglen og ned Storådalen | ~19 | DNT betjent | T-merket. Følger stien mot Olavsbu til Høgvaglen. |
Leirvassbu er ikke den største hytten i Jotunheimen, og den er heller ikke den med den villeste beliggenheten. Men den er den hytten som gir deg flest klassiske Jotunheimen-toppturer på én base – og det er et sjeldent kvalitetstrekk. Kyrkja, Visbreatinden, Smørstabbtindene, Tverrbytthornet og Leirhøe er alle i dagstursavstand fra hytten ved Leirvatnet, og mange av dem lar seg kombinere parvis på én lang dag for godt trente fjellfolk.
Hytten ligger ved Leirvatnet på 1 400 moh, med Kyrkjas karakteristiske kirkespirlignende profil synlig fra nesten alle kanter. Det er et landskap som er åpent og romslig sammenlignet med de trangere dalene i Hurrungane, og det gir Leirvassbu en inviterende og tilgjengelig karakter – uten at det betyr at turene er enkle. Kyrkja har to luftige bratte partier. Visbreatinden har et 250 meter stup ned til Visbreen. Og Smørstabbtindenes ryggtravers er et fullt klatremål.
Adkomst – bomveien fra Fv. 55
Leirvassbu nås med bil via Fv. 55 Sognefjellsvegen – ta av like nord for Jotunheimen fjellstue og kjør ca. 15 km bomvei inn til hytten. Sognefjellsvegen er stengt fra november til slutten av april. Fra Lom er det ca. 50 minutters kjøring, fra Oslo ca. fire timer via E6 og Rv. 15 gjennom Ottadalen. Parkering ved hytten mot avgift. I sommersesongen går det buss fra Lom til Leirvassbu – sjekk skyss.no for rutetider.
Kyrkja og Visbreatinden – Leirvassbus to store klassikere
Jotunheimens mest karakteristiske form og Jotunheimens geografiske midtpunkt – begge tilgjengelige fra Leirvassbu, og begge lar seg kombinere på én lang dag
Kyrkja er Leirvassbus signaturtopp – det kjegledannede fjellspiret som sees fra hytten, fra bomveien og fra en rekke av nabofjellene, og som er umiskjennelig fra alle vinkler. Emmanuel Mohn erklærte det umulig å bestige i 1870-årene. Olaj Johan Olsen, Paul Christensen Forberg og Severin Segelcke Wleügel besteig det 3. august 1880 og beviste det motsatte. I dag er Kyrkja en av Jotunheimens mest populære toppturer – krevende men overkommelig, luftig men ikke teknisk i tradisjonell klatreforstand. Normalruten via Gravdalsveien og Kyrkjeoksle-sadelen (1 755 moh) er T-merket til Høgvaglen og deretter vardet videre. To bratte partier øverst – begge på grad 2 – gir turen sin alpine karakter.
Visbreatinden (2 234 moh) er Kyrkjas naturlige partner for den ekstra lange dagen. Fra Kyrkjeoksle-sadelen er det mulig å fortsette nordøstover mot Langvasshøe og Visbreatinden – en sammenhengende kombinasjonstur som gir en av Jotunheimens fineste heldagsopplevelser. Toppeggen på Visbreatinden er smal og luftig med 250 meters stup ned til Visbreen på østsiden. Herfra ser du Galdhøpiggen i nord, Memurutindmassivet i øst, Hurrungane i vest og Gjendealpene i sør – Jotunheimen fra midtpunktet.
«Visbreatinden sies å ligge «så godt som midt i Jotunheimen en kan komme» – og fra den smale, luftige toppeggen forstår du med én gang hva det betyr.»
Kyrkja alene tar 5–6 timer tur-retur. Kombinasjonen Kyrkja + Visbreatinden tar 8–10 timer og er en krevende dag som forutsetter god kondisjon og stabilt vær. Start tidlig fra Leirvassbu og ha reserveplanen klar om forholdene endrer seg. Les tinderangel.nos egne artikler om begge toppene for detaljerte rutebeskrivelser.
Les om Kyrkja på tinderangel.no →Smørstabbtindene og Tverrbottindtraversen – for dem som vil klatre
Fra Leirvassbu er det ikke bare fottur og vandring – Smørstabbtindenes ryggtravers og Tverrbottindtraversen er to av Midt-Jotunheimens flotteste klatreturopplevelser
Smørstabbtindene er tinderekken vest for Leirvatnet – en gruppe kvasse topper over Norges tredje største isbre, Smørstabbbreen – og ryggtraverseren over dem er en av Midt-Jotunheimens flotteste klatreturopplevelser. Store Smørstabbtind (2 208 moh) er høyeste topp og en del av en travers som inkluderer eksponert klyving, til dels bratt bre og en luftig rygg med panorama over Leirvatnet, Kyrkja og de omkringliggende massivene. Emanuel Mohn besøkte massivet allerede på 1870-tallet og var blant de første som dokumenterte det. Tau og solid fjellerfaring er obligatorisk.
Tverrbottindtraversen er en annen og mer kompakt klatreopplevelse fra Leirvassbu – en traversering av Tverrbottindene med eksponert klyving og fine rygger. Det er en tur som krever litt klatreerfaring men er vesentlig kortere og mindre teknisk krevende enn Smørstabbtindene-traversen. Tinderangel.no har en egen artikkel om Tverrbottindtraversen med rutebeskrivelse og graderinger.
«Smørstabbbreen er en av Jotunheimens store breer – og Smørstabbtindene som reiser seg over den er en av de fineste tindetreksene i Midt-Jotunheimen.»
For dem som ønsker en ryggtravers fra Leirvassbu uten full klatreerfaring finnes det også Skagsnebb–Hurrbreatinden-traverseringen – en spektakulær og luftig rygg nordøst for Leirvassbu med godt utsyn over Leirvatnet og Smørstabbbreen. Tinderangel.no har beskrevet begge turene – se lenker under.
Les om Smørstabbtindene på tinderangel.no →






Leirhøe og Surtningssue-ryggen – Leirvassbus store skiturer
Om vinteren og våren åpner Leirvassbu seg for noen av Jotunheimens fineste skiturer – Leirhøe-ryggen mot Surtningssue er den store klassikeren
Leirhøe (2 330 moh) er det naturlige skitur-målet fra Leirvassbu om vinteren og våren – en lang og krevende topptur langs den spektakulære ryggen som strekker seg fra Spiterhøe i nord til Leirhøe og videre mot Surtningssue i sørøst. Alle skarene på ryggen ligger over 2 000 moh, og ryggen gir utsikt over Jotunheimen i alle retninger. Surtningssue er Norges syvende høyeste fjell og endepunktet for dem med god kondisjon og full dag. Tinderangel.no har en egen artikkel om Leirhøe på ski fra Spiterstulen via Leirvassbu.
Norges Haute Route – den klassiske skitraversen gjennom Jotunheimen fra Gjendesheim til Hurrungane – passerer Leirvassbu som ett av sine etappemål. Hytten er en naturlig mellomstasjon for dem som går hele ruten, og en god base for ski-dagsturer innover Leirvassbu-terrenget for dem som bare er her noen dager. Tinderangel.no har en egen artikkel om Norges Haute Route.
«Leirhøe-ryggen er ett av de store skitopputrmålene i Jotunheimen – en lang, høy og romslig rygg der du ser alt fra toppen. Med Leirvassbu som base er det den naturlige store dagen.»
Leirvassbu er åpen i påsken med betjening, og kvistede løyper i vintersesongen gjør det mulig å nå hytten på ski fra Fv. 55. Det er en av de få hyttene i Jotunheimen som er lett tilgjengelig både sommer og vinter, og kombinasjonen av korte dagsturer og store fjellmål i alle retninger gjør den til ett av nasjonalparkens mest allsidige basecamp.
Les om Leirhøe på ski på tinderangel.no →| Topp | Høyde | Km t/r | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kyrkja Klassiker · meget populær | 2 032 | 11 | ~750 | 5 t |
|
T-merket · familietur |
| Stetinden Fin utsiktstopp | 2 020 | 12 | ~700 | 4–6 t |
|
Delvis vardet · luftig rygg |
| Store Tverrbottinden Rundtur mulig | 2 161 | 11 | ~900 | 5 t |
|
Via Storådalen |
| Visbreatinden Lang og vakker dal | 2 234 | 15 | ~975 | 6 t |
|
Via Visdalen |
| Midtre Høgvagltinden Krevende ur og rygg | 2 066 | 14 | ~970 | 6 t |
|
Via Storådalen |
| Storebjørn Brekryssing · ski anbefalt | 2 222 | ~16 | ~820 | 6–8 t |
|
Over Bjørnbrean ⚠ |
| Store Rauddalstinden Lang klassiker · rundtur | 2 157 | 21 | ~1 200 | 7–10 t |
|
Via Simledalen · grad 2 |
| Storgrovhøe Tøff dagstur · storslått utsikt | 2 259 | 13 | ~1 420 | 6,5 t |
|
Mye høydemeter |
Leirvatnet og Midt-Jotunheimen – midtpunktet mellom alle fjellene
Leirvassbu sitter ved vannskillet der fire vassdrag har sine kilder – og Leirvatnet er selve speilet som gjengir Jotunheimenes mange fjell
Leirvatnet er et av Jotunheimens flotteste høyfjellsvann – 3,5 kilometer langt, blankpolert og omgitt av topper i alle retninger. Fra Leirvassbus terasse ser du Kyrkjas karakteristiske profil i sørøst, Smørstabbtindenes rekke i vest og Visbreatindens egg i nordøst. Det er et panorama som gjør at mange gjester bare sitter og betrakter i lange stunder etter å ha spist middag. Leirvatnet er ikke et naturlig badevann – det er for kaldt og høydeplassert – men det er et naturlig meditasjonspunkt.
Leirvassbu og Kyrkja sitter begge i det hydrologiske midtpunktet av Jotunheimen – det stedet der fire av fjellverdenens store vassdrag har sine kilder. Storåe renner sørøst mot Gjende, Storutla renner vest gjennom Gravdalen og ned Utladalen mot fjorden, Leira renner nord gjennom Leirdalen mot Bøverdalen og Visa renner øst gjennom Visdalen. Det er et knutepunkt av rang i norsk fjellgeografi, og det gir Leirvassbu en dimensjon utover det geografiske: her er man virkelig i hjertet av Jotunheimen.
«Fra Leirvassbus terasse ser du Kyrkja, Smørstabbtindene og Visbreatinden – tre av Jotunheimens mest karakteristiske fjell – på én gang. Det er sjelden en enkelt hytte kan tilby det.»
Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 og dekker 1 151 kvadratkilometer. Leirvassbu er ett av nasjonalparkens sentrale servicepunkter og et naturlig informasjonspunkt for alle som vil vite mer om turmulighetene i dette hjørnet av Jotunheimen. Parkens regler for villrein og vegetasjon gjelder – hold deg til stiene og vis hensyn. Les mer om Jotunheimen på tinderangel.no.

Fra Leervassboden til DNTs storstue – 150 år ved Leirvatnet
Emanuel Mohn så det i 1873. En steinbu med fire senger ble til et av landets fremste fjellknutepunkter – og Sir Edmund Hillary stoppet her på veien til Antarktis
Det var Emanuel Mohn – en av norsk fjellsports fremste skikkelser og en av grunnleggerne av Den Norske Turistforening – som i 1873 tok til orde for å bygge den første hytten ved Leirvatnet. I DNTs årbok formulerte han det slik: «Leirvatnet kan betragtes som knutepunktet for ikke færre enn fire jotundale, som alle har de interessanteste fjellpartier at fremvise». DNT bevilget penger med det samme, og inngikk avtale med gårdbruker Thorstein Sulheim fra Lom. I 1875 sto den første «Leervassboden» klar – en enkel steinbu med fire sengeplasser og nødvendig kjøkkenutstyr, bygget for en bevilgning på 25 spesidaler. Det var begynnelsen.
Leervassboden forfallt etter noen tiår. Familien Amund Elvesæter og kona Anne – født Sulheim – hadde begynt å ta imot gjester på setra si i Sletthamn lenger ned i Leirdalen, men i 1903 ble setra ødelagt av et snøskred. Familien bestemte seg for å bygge en turisthytte ved Leirvatnet i stedet, igjen med støtte fra DNT. I 1906 sto den ny Leirvassbu klar – med sengeplass til 19 personer. Det er det årstallet som henger på veggen i dag, ved siden av 1875 og 1957.
«Leirvatnet kan betragtes som knutepunktet for ikke færre enn fire jotundale» – Emanuel Mohn i DNTs årbok, 1873. Femti år senere hadde han rett.»
Leirvassbu ble siden utvidet og modernisert gjentatte ganger, og vokste til å bli en av landets store fjellstorstuer. Den kjente fjellpioneren Yngvar Nilsen – som skrev tolv reisehåndbøker over Norge mellom 1879 og 1915 – beskrev Leirvassbu som «et knutepunkt som intet annet i fjellverdenen». Sir Edmund Hillary, mannen som i 1953 bestemte Everest, besøkte Leirdalen og testet utstyr her før ekspedisjonen til Antarktis. Hytten har vært filmlokasjonen for norske skrekkfilmer som «Fritt Vilt» og «Kalde Spor». Og det er nettopp dette blandingen av tung fjellhistorie, litterær tradisjon og folkelig popularitet som gjør Leirvassbu til noe mer enn en hytte.
I februar 2023 kjøpte Sparebankstiftelsen DNB hytten, og Den Norske Turistforening ved DNT Oslo og Omegn overtok driften 23. mars 2023 – akkurat til påske. Det var en historisk overgang: hytten som Mohn initierte i 1873 og som familien Grindvold-Sulheim hadde drevet de siste 16 år, kom hjem til DNT. I dag rommer Leirvassbu godt og vel 230 senger og er en av de største betjente hyttene i Jotunheimen – med årstallene 1875–1906–1957 på veggen som et stille arkiv over alle de generasjonene som har stoppet her.
Leirvassbu på hyttebestilling.dnt.no – se tilgjengelighet og book →«Det finnes hytter i Jotunheimen med villere beliggenhet, hytter med mer dramatisk fjellsceneri og hytter som krever mer å nå. Men det finnes knapt en hytte i landet der so mange klassiske toppturer er tilgjengelige på én base. Kyrkja ser på deg fra frokosten. Visbreatinden venter til noen er klar for den lange kombinasjonsdagen. Smørstabbtindene kaller på klatrerne. Og Leirvatnet speiler alt sammen i blankt og rolig fjellvann. Leirvassbu er stedet der Midt-Jotunheimen åpner seg – og det er et godt sted å begynne.»




Hytter en kan gå til fra Leirvassbu
| Destinasjon | Km | Hm opp | Tid | Vanskelighet | Sesong | Rute |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Olavsbu Selvbetjent · 1 459 moh | 11 | ~350 | 3–4 t |
|
Sommer/vinter | Via Storådalen |
| Spiterstulen Betjent · 1 100 moh | 16 | ~250 | 4,5–5 t |
|
Sommer/vinter | Via Visdalen |
| Gjendebu Betjent · 995 moh | 18 | ~400 | 7 t |
|
Sommer/vinter | Via Olavsbu |
| Skogadalsbøen Betjent · 840 moh | 19 | ~250 | 6–6,5 t |
|
Sommer | Ned Gravdalen |
| Krossbu Betjent · 1 340 moh | ~14 | ~600 | 5–6 t |
|
Breføring | Over Smørstabbreen ⚠ |
| Sognefjellshytta Betjent · 1 413 moh | ~22 | ~700 | 6–8 t |
|
Breføring | Over Smørstabbreen ⚠ |
Turer i samme område
Kvasse tinder over Smørstabbrean
Mellom Sognefjellet og Jotunheimen står ni topper over 2000 meter rundt Smørstabbrean, den største breen i Jotunheimen. Skeie, Kniven og Sokse er massivets kvasseste tinder, og hesteskotraversen fra Krossbu over Kalven, Veslebjørn og Store Smørstabbtinden tar 10–12 timer.


