Haute Route Monte Rosa er en skitur over fem etapper gjennom Alpenes største samling av firetusenmetere. Den starter med heis til Punta Indren på 3.275 meter, krysser grensen til Sveits over Colle del Lys, tar Punta Gnifetti med Capanna Margherita på 4.554 meter – Europas høyeste bygning – og går via Nordend og Breithorn tilbake til Italia. Fem etapper, ti til atten topper over fire tusen avhengig av variant, og en samlet nedkjøring på over tre tusen høydemeter den siste dagen. Her er etappene, hyttene, heisene som styrer hele planen, og det turen faktisk krever – pluss hvorfor navnet betyr tre forskjellige ting.
Det finnes ingen annen plass i Alpene der en kan sove over fire tusen meter, stå på ti firetusenmetere i løpet av en uke og kjøre tre tusen høydemeter ned til en italiensk dal på den siste dagen. Monte Rosa-massivet har flere topper over fire tusen enn noe annet fjell i Europa, og om våren er nesten alle nåbare på ski.
Først: hvilken rute er dette?
Navnet må ryddes opp i før noe annet, for «Haute Route Monte Rosa» brukes om tre vidt forskjellige turer. Den ene er denne: en femetappers skitur publisert av dem som driver hyttene Gnifetti, Mantova og Margherita, altså hyttevertene selv. Den andre er en firedagers brevandring til fots som franske arrangører selger under samme navn. Den tredje er en seksdagers sommertrekk på engelsk, også til fots.
Og ingen av dem er Spaghetti-ruten, som er massivets kjente sommerklassiker og en helt annen sekvens. Haute Route Monte Rosa krysser vannskillet to ganger, bruker Monte Rosa-hytta som base for to netter og tar Nordend. Spaghetti-ruten gjør ingen av de tre tingene. De overlapper i terreng, ikke i rute.
Og den har ingenting å gjøre med Haute Route fra Chamonix til Zermatt på ski, som går fra Chamonix til Zermatt langs nordsiden av Penninske Alper. Den ene slutter i Zermatt; den andre begynner der. Zermatt er det eneste de deler.
Det vi mener om turen
Dette er den beste flerdagers skituren i Alpene for den som vil ha høyde framfor teknikk. Terrenget mellom toppene er brevandring i PD til AD – godt innenfor det den som har gått Chamonix–Zermatt kan. Det som løfter kravet er at alt skjer mellom fire og fire og en halv tusen meter, at det er korte partier på 40 til 50 grader der et fall har konsekvenser, og at en bærer overnattingsutstyr gjennom hele turen.
Vi vil understreke én ting som er lett å overse i planleggingen, fordi den ikke handler om fjellet i det hele tatt: det som faktisk begrenser turen er ikke snøen og ikke formen. Det er heisene. De italienske høyfjellshyttene åpner rundt midten av april, og heisen til Punta Indren stenger rundt 18. april. Det reelle vinduet for en full italiensk travers er omtrent tre uker.
Slik er artikkelen bygget
Først navnet og hva de tre rutene er, så etappene time for time. Deretter heisene og sesongen, som styrer alt. Så toppene med grader og hvor skiene settes igjen, hyttene, variantene for den som vil kortere eller lengre, og Capanna Margherita med sin egen høydemedisin. Til slutt farene, kravene og det praktiske.
Fem etapper over Monte Rosa
Haute Route Monte Rosa går på ski over massivet mellom Gressoney og Zermatt og tar mellom ti og atten firetusenmetere på fem dager. Turen starter på Punta Indren på 3.275 moh. over heisen fra Alagna, og alt arbeid foregår over 3.200 moh. Første etappe er rundt 2 kilometer, andre rundt 11,5, tredje 5,5, fjerde 6 og femte 20.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is · Alpenes 82 firetusenmetere
Punta Indren til Capanna Gnifetti
Første dag er kort. Heisen fra Alagna via Passo dei Salati på 2.970 moh. går til Punta Indren på 3275, og derfra er det omtrent to timer, rundt 2 kilometer og 400 høydemeter opp over Garsteletbreen til Capanna Gnifetti på 3647. Rifugio Città di Mantova på 3498 ligger rett under og drives av CAI; huset sto ferdig i 1984. Gnifetti har 177 plasser og har stått siden 1876.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Over Punta Gnifetti til Monte Rosa-hytta
Andre etappe er dagen som gir høyden. Fra Capanna Gnifetti går ruta opp mot Colle del Lys på 4.248 moh. og Seserjoch på 4296 til Punta Gnifetti på 4554, der Capanna Margherita står. Derfra går nedstigningen over Colle Gnifetti og Grenzgletscher til Monte Rosa-hytta på 2883. Etappen er rundt 11,5 kilometer og tar seks til sju timer, med 1.100 høydemeter opp og 1950 ned.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Spaghetti-ruten
Europas høyeste hus
Capanna Margherita på 4.554 moh. står på toppen av Punta Gnifetti og er den høyeste bygningen i Europa. Hytta ble åpnet 18. august 1893 og har 70 plasser; halvpensjon er oppgitt til 150 euro. Vinteren 1928 til 1929 ble det målt 41 kuldegrader her, og i januar 2005 37,5. Normalveien opp er gradert PD pluss. En studie fra 2018 fant høydesyke hos 21,9 prosent ved ankomst på Margherita, stigende til 25,2 prosent under oppholdet, mot 14,8 prosent på Mönchsjoch, 5,8 på Konkordia og 2,1 på Finsteraarhorn.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Høyden og kroppen
Dufourspitze og Nordend
Tredje etappe er den tyngste og går fra Monte Rosa-hytta opp Grenzgletscher til Silbersattel på 4.515 moh. og videre på rygg til Dufourspitze på 4634, Sveits høyeste punkt, eller til Nordend på 4609. Begge er gradert AD. Regn med sju til åtte timer og rundt 1.800 høydemeter opp og like mange ned. Ryggen klatres på vestsiden fordi skavlene henger mot øst. Til hver av de to toppene er det rundt 5,5 kilometer.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Dufourspitze – Sveits tak og Monte Rosas høyeste · Løpende sikring på fjellrygg
Breithorn og ned til Ayas
Fjerde etappe begynner på Klein Matterhorn på 3.820 moh., der heisen fra Zermatt slutter. Normalveien på Breithorn Occidentale på 4164 er gradert PD med rundt 35 grader på det bratteste, og videre østover ligger Breithorn Centrale på 4159 og Orientale på 4139 og Roccia Nera på 4075. Dagen ender på Rifugio Guide d Ayas på 3394 med 85 plasser og vinterrom for åtte. Etappen er rundt 6 kilometer og tar fem til åtte timer med 400 høydemeter opp og 1700 ned.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Breithorn
Castore og veien hjem
Femte etappe er den lengste. Fra Rifugio Guide d Ayas går ruta opp Castore på 4.228 moh., gradert ZS, over Colle del Felik på 4061 og østover under Liskamm til Passo del Naso på 4150, og derfra ned Lysbreen til Punta Indren. Rifugio Quintino Sella al Felik på 3585 ligger under passet og drives av CAI Biella. Etappen er rundt 20 kilometer og tar åtte til ni timer, med 1.300 høydemeter opp og en nedstigning på 1.500 meter til heisen eller 3.500 meter sammenhengende.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Firetusenmeterne langs ruta
Rundt Colle del Lys står toppene så tett at de kan tas som avstikkere fra selve ruta. Parrotspitze på 4.432 moh. er gradert AD, Ludwigshöhe 4341 og Corno Nero 4322 ligger rett ved, Balmenhorn på 4167 er gradert F og har bivuakken Felice Giordano, Piramide Vincent på 4215 er F og Punta Giordani på 4046 likeså. Hvor mange som blir med avgjør om turen gir ti eller atten firetusenmetere. Fra Capanna Gnifetti er det rundt 2 kilometer og 590 høydemeter opp Piramide Vincent.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Alpenes 4000-metere uten teknisk klatring · Alpenes 82 firetusenmetere
Menneskespiseren
Liskamm ligger som en lang rygg mellom Colle del Felik og Colle del Lys, med Ostgipfel på 4.527 moh. og Westgipfel på 4479. Ryggen har fått tilnavnet menneskespiseren på grunn av skavlene, og Ostgipfel er gradert AD. Haute Route går ikke over selve ryggen, men under den på sørsiden mot Naso del Lyskamm på 4272, gradert PD. 10. september 2024 brakk en skavle på Liskamm; én person omkom og fire ble skadet.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Snøskred i fjellet
Tvillingene over Verrabreen
Castore på 4.228 moh. og Pollux på 4092 er oppkalt etter tvillingene i gresk mytologi og skiller seg fra de runde toppene lenger øst. Castore er gradert ZS og ligger på selve ruta på femte etappe; nordgipfelen er 4205. Pollux er også ZS og tas som avstikker fra Breithornpass på 3824, med et kort klatreparti med fast tau under toppen. Fra passet er det rundt 4 kilometer, med omkring 550 høydemeter opp og 340 ned.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Pollux · Breithorn
Seks hus mellom 2883 og 4554
Capanna Gnifetti på 3.647 moh. har 177 plasser og har stått siden 1876, med Rifugio Città di Mantova på 3498 rett under. Monte Rosa-hytta på 2883 har 120 plasser, ble åpnet i 2009 og er tegnet av Andrea Deplazes ved ETH; huset dekker rundt nitti prosent av energibehovet med sol. Rifugio Guide d Ayas på 3394 har 85 plasser og vinterrom for åtte, Rifugio Quintino Sella al Felik på 3585 drives av CAI Biella og tar opptil 142, og Capanna Margherita på 4554 har 70.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Krystallen på Grenzgletscher
Monte Rosa-hytta på 2.883 moh. erstattet den gamle Bétempshütte i 2009 og er tegnet av Andrea Deplazes ved ETH i Zürich. Huset er femkantet, kledd i aluminium og dekker rundt nitti prosent av energibehovet med solceller. Tilkomsten fra Rotenboden på Gornergratbanen krysser Gornergletscher og tar to til tre timer; den er avhengig av forholdene på breen og kan være stengt. Tilkomsten er rundt 6 kilometer med 420 høydemeter opp og 470 ned.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Isbreen – glasiologi for fjellfolk
Isen som krymper
Hele ruta går på bre. Lysbreen har mistet rundt tretti prosent av arealet siden 1820, fra 12,75 til 8,82 kvadratkilometer, og fronten har trukket seg tilbake over 3,4 kilometer. Mellom 1925 og 2008 forsvant rundt 145 millioner kubikkmeter is. Grenzgletscher og Gornergletscher går nordover mot Zermatt, Grande Ghiacciaio di Verra sørover mot Ayas og Zwillingsgletscher ligger under Castore. Når isen trekker seg tilbake blir tilkomstene brattere og mer utsatt, og flere av dem endrer seg fra sesong til sesong.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Isbreen – glasiologi for fjellfolk · Serakker og isras
Det som har gått galt
Breene er aktive hele veien. I februar 2026 omkom én person i en bresprekk ved Colle Vincent etter et fall på rundt tretti meter, og i august 2025 skjedde en tilsvarende ulykke på Monte Rosa-breen. 10. september 2024 brakk en skavle på Liskamm; én omkom og fire ble skadet. I juli 2021 omkom to i uvær på Piramide Vincent. Laget må være innbundet hele tiden, og nedstigningen på ski over sprukket bre krever egne rutiner for sikring og redning.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Brekryssing på ski · Snødekket bre og kameratredning · Utstyr for breferdsel
Vinduet i april
Turen er bygget rundt heisene. Fra Alagna Valsesia på 1.191 moh. går heisen til Passo dei Salati på 2970 og videre til Punta Indren på 3275, og på nordsiden tar banen fra Zermatt opp til Klein Matterhorn på 3820. Sesongen oppgis fra midten av mars til midten av mai, med et vindu på rundt tre uker i april der både snøforhold og heisdrift klaffer. Heisen til Punta Indren stenger rundt 18. april, og det styrer når turen kan gjøres i den retningen som er beskrevet her.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Monte Rosa – fjorten topper, to land og en verden av is
Hva som kreves
Turen krever utholdenhet fem av fem og teknikk fire av fem. Det bratteste ligger rundt femti grader, og sekken bør holdes under åtte til ni kilo fordi alt arbeid foregår over 3.200 moh. Castore er gradert ZS, Dufourspitze og Nordend AD, Punta Gnifetti PD pluss og Breithorn Occidentale PD. Høyden er den avgjørende faktoren: studien fra 2018 fant høydesyke hos over tjue prosent på Margherita. Trofeo Mezzalama går over deler av det samme terrenget på 45 kilometer og 3.272 høydemeter.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Høyden og kroppen · Tindeveileder eller ikke
Guide, grenser og retning
Ruta krysser grensen mellom Italia og Sveits flere ganger. Kommersiell føring i Italia er regulert av loven fra 1989, og på sveitsisk side kreves tillatelse fra kantonen. Turen kan gjøres i begge retninger, men beskrivelsen her går fra Alagna i sør til Zermatt i nord og tilbake, fordi heisene på Punta Indren stenger først. Matterhorn på 4.478 moh. står vest for massivet og er synlig fra store deler av ruta.
Les mer: Haute Route Monte Rosa på ski – fem etapper over Alpenes firetusenmetere · Tindeveileder eller ikke · Matterhorn – pyramiden mellom Zermatt og Cervinia · Haute Route til fots · Tour du Matterhorn
3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng: Mapzen Terrain Tiles (SRTM m.fl., via AWS Open Data). Bre og snø: Sentinel-2 cloudless 2016 by EOX IT Services GmbH (inneholder modifiserte Copernicus Sentinel-data 2016, CC BY 4.0). Ruter, breomriss og posisjoner: © OpenStreetMap-bidragsytere.
Navnet
Hva Haute Route Monte Rosa er, og hva den ikke er
Haute Route Monte Rosa har ingen offisiell status. Navnet står ikke i noen leksikonartikkel om Haute Route, som bare kjenner Chamonix–Zermatt og variantene av den. Det er hytteeiere og førere i regionen som bruker det, og de bruker det om ulike ting. Den versjonen som har best hjemmel er femetappersruta publisert av selskapet som driver Capanna Gnifetti, Rifugio Città di Mantova og Capanna Margherita – altså av dem som faktisk huser folk på ruta.
Det er verdt å kjenne de to andre, for en som googler navnet treffer dem først. Den franske varianten er fire dager til fots om sommeren, fra Staffal over Colle Salza til Refuge Orestes, videre til Città di Mantova eller Gnifetti, og så Punta Giordani og Punta Gnifetti – med stegjern, isøks og sele, men ingen ski. Den engelske er seks dager, også til fots, fra Gressoney eller Alagna over Lisjoch inn i Sveits og tilbake over Breithorn. Begge er gode turer. Ingen av dem er en skitur.
Hvorfor Spaghetti-ruten ikke er det samme: den går aldri inn på Monte Rosa-hytta som base, den tar ikke Nordend, og den krysser vannskillet én gang. Haute Route Monte Rosa bruker Monte Rosa-hytta til to netter, tar Nordend på egen dag, og går inn i Sveits og tilbake til Italia. Det er ikke et nytt navn på en gammel rute, det er en annen rute i samme fjell.
Ingen vet for øvrig sikkert hvor navnet Spaghetti-ruten kommer fra. To uavhengige forklaringer sier det samme: sveitsiske og internasjonale klatrere som gikk fra Zermatt og over til italiensk side for natten fant en varmere mottakelse enn ventet – ovn, rødvin og en dampende tallerken pasta – og navnet oppstod spontant for tiår siden. Zermatt-førerne bruker det om sin egen runde rundt Monte Rosa, og kaller den sveitsiske varianten Rösti-ruten. Hvem som la ruta, og når, er ikke kjent.
«Det er ikke et nytt navn på en gammel rute. Det er en annen rute i samme fjell.»
Etappene
Fra Punta Indren til Alagna, over grensen to ganger
Etappe én er kort med vilje. Heis fra Alagna eller Gressoney til Punta Indren på 3.275 meter, så to timer og fire hundre høydemeter på feller opp til Capanna Gnifetti på 3.647. Det er en akklimatiseringsdag forkledd som en transportetappe, og den bør brukes som det. Den som har tid, tar Piramide Vincent på 4.215 meter samme ettermiddag eller neste morgen – gradert F og to til tre timer fra hytta.
Etappe to er turens store dag og den som definerer ruta. Opp Lys-breen til Colle del Lys rundt 4.248 meter, videre over Colle Sesia og opp til Punta Gnifetti på 4.554, der Capanna Margherita står på selve toppen. Så ned Grenzgletscher på ski hele veien til Monte Rosa-hytta på 2.883 meter. Seks til syv timer, 1.100 høydemeter opp og 1.950 ned. Det er en dag som begynner i Italia og slutter i Sveits, 1.700 meter lavere.
Etappe tre er den dagen folk undervurderer. Nordend på 4.609 meter, opp Monte Rosa-breen til Sella d'Argento på 4.517, og så ryggen – som tas på vestsiden fordi den østlige kanten er skavlet. Syv til åtte timer, 1.800 høydemeter opp og det samme ned, med retur til samme hytte. Det er en ren toppdag på 4.600 meter etter en natt på 2.883, og den krever at akklimatiseringen de to første dagene har fungert.
Etappe fire er en transportdag med en topp på. Fra Zermatt med heis til Klein Matterhorn på 3.883 meter, over Breithorn-platået, opp vestre Breithorn på 4.164 – Breithorn er den mest bestigne firetusenmeteren i Alpene og for det meste en 35 graders snøflanke – og så ned til Rifugio Guide d'Ayas på italiensk side. Fem til åtte timer, bare fire hundre høydemeter opp og 1.700 ned.
Etappe fem er turens lengste og beste. Castore på 4.228 meter fra vestsiden, over Colle Felik og vestre Lys-bre til Passo del Naso på 4.150, og så Punta Indren og ned til Alagna. Åtte til ni timer og 1.300 høydemeter opp. Nedkjøringen er 1.500 meter til heisen – eller 3.500 høydemeter sammenhengende hvis snøen holder helt ned i dalen. Det er den nedkjøringen folk husker.
«Etappe to begynner i Italia på 3.647 meter og slutter i Sveits på 2.883, med Europas høyeste bygning i mellom.»
Heisene og sesongen
Tre uker i april, og hvorfor det er så kort
Her er den opplysningen som avgjør om turen går eller ikke, og den har ingenting med snø å gjøre. Skisesongen i massivet er fra midten av mars til midten av mai. Men de italienske høyfjellshyttene åpner først rundt midten av april, og heisene i Monterosa Ski stenger de ordinære anleggene i begynnelsen av april. Etter det kjører bare Staffal–Punta Indren, i under en uke, med vintertabell, ubrøytede og stengte løyper, og uten at skipass gjelder – returbilletter gjelder derimot.
Konsekvensen er at det reelle vinduet for en full italiensk travers er omtrent tre uker, fra midten av april til de første dagene av mai. Det er den eneste perioden der Quintino Sella, Guide d'Ayas, Gnifetti og Mantova er betjent samtidig som heisen til Indren fremdeles går. Utenfor det er en på sveitsisk side, ut fra Monte Rosa-hytta, som har sesong fra 18. mars til 17. mai.
Capanna Margherita er den begrensningen som overrasker flest. Hytta på toppen av Punta Gnifetti er en sommerhytte – åpen fra rundt 20. juni til midten av september, og datoene avhenger av når heisene går. Et år var den stengt gjennom hele vårskisesongen. Et skilag som vil sove der i april, sover i vinterrommet: ti til tolv plasser, pledd og gass, men ingen gryter, tallerkener, bestikk eller kopper. Ta med sovepose. Det trengs ingen bestilling, men vinterrommet er ikke tilgjengelig i sommersesongen.
En nyttig pekepinn på når de høye breene er i best vårform: Trofeo Mezzalama, skialpinismeløpet fra Breuil-Cervinia til Gressoney-La-Trinité over Colle del Breithorn, Castore og Passo del Naso, går i andre halvdel av april. 45 kilometer og 3.272 høydemeter, og de bratte partiene på Castore og Naso krever stegjern. Når arrangøren legger løpet der, er det fordi det er da forholdene er best.
«Det som begrenser turen er ikke snøen og ikke formen. Det er at heisen til Indren stenger rundt 18. april.»
Toppene
Hva som kan kjøres, hva som ikke kan, og hvor skidepotet står
Dette er den praktiske listen, og den er verdt å lese før en pakker. Noen av toppene i massivet er ekte skitopper der en kan sette utslagene fra varden. Andre har et siste parti av stein eller en skavlet rygg der skiene settes igjen og resten gjøres på stegjern. Forskjellen er ikke åpenbar fra graden.
Punta Gnifetti er den beste skitoppen i massivet: gradert PD+ fra Monte Rosa-hytta med 1.670 høydemeter, eller BSA og 1.284 høydemeter fra Indren. Den har også en brattere linje, sørvestflanken, 40 til 45 grader over rundt 150 meter – men pass på: ikke kjør ned mot høyre der, for det ligger seracer på vestsiden. Styr mot Colle Sesia og tilbake på normalveien.
Dufourspitze er den som best viser hvordan dette fungerer i praksis. Den er gradert AD på ski med 1.750 høydemeter fra Monte Rosa-hytta, men skiene settes i et depot på salen der vestryggen begynner, og står der mens en klatrer opp og ned på stegjern – rundt seks timer tur-retur. Toppen er altså ikke teknisk vanskelig, men den krever utholdenhet og god akklimatisering. Hele turen gir rundt tjue kilometer brenedkjøring. Mer om fjellet i Dufourspitze – Sveits’ tak.
Og én topp som ikke er en skitopp uansett hva graden sier: Liskamm. Fjellet har så mange og så store skavler, ofte på begge sider av ryggen samtidig, at det har fått tilnavnet «menneskespiseren». Traversen må gjøres under kammen, ikke på den. I september 2024 gikk åtte spanske klatrere på nedstigning for nær kanten mellom Colle Felik og Castore, trådte ut på en skavl som ga etter, og én omkom mens fire ble skadet. Dårlig sikt bidro.
Hyttene
Fra 177 køyer på 3.647 meter til Europas høyeste bygning
Capanna Gnifetti på 3.647 meter er rutas arbeidshest: 177 køyer i rom på fire og seks pluss en sovesal på tolv, fem dusjer, og et nødradiosystem. Den ble bygget i 1876 og er oppkalt etter Giovanni Gnifetti, sognepresten i Alagna som besteg Punta Gnifetti første gang i 1842. Om våren nås den fra toppstasjonen på Punta Indren, og vårlinja går opp en renne til høyre for den steinryggen sommerruta følger.
Capanna Margherita er noe annet. Den står på toppen av Punta Gnifetti på 4.554 meter og er Europas høyeste bygning. Sytti plasser om sommeren, halvpensjon 150 euro og 130 for førere, obligatorisk lakenpose, ingen hunder, gratis trådløst nett, 220 volt, bibliotek og et forskningslaboratorium. Huset er kledd i kopperplate, som skjermer det mot elektriske felt – i praksis et høyfjells-Faradaybur. Det er ingen vann og ingen mobildekning, men det er wifi.
Monte Rosa-hytta er rutas arkitektoniske høydepunkt og det mest praktiske huset på den. Nybygget fra 2009 ble tegnet av Andrea Deplazes ved ETH Zürich, et femetasjes polygonalt trebygg med spiralformet interiør, fundament i rustfritt stål og et aluminiumsskall som skal minne om en bergkrystall. Det er dimensjonert for å dekke nitti prosent av strømbehovet fra sola, og vannet samles fra smeltende bre og lagres i et basseng førti meter over hytta. Litium-fosfatbatterier erstattet de opprinnelige blybatteriene i 2020.
To praktiske ting om den. Sommeranmarsjen fra Rotenboden har to varianter, Panoramaweg opp på fire til fire og en halv time og Alter Weg ned på fire, begge gradert T4 – men Panoramaweg er ikke lenger tilgjengelig: merkingen og trinnene er fjernet, og hytta ber folk bruke bare Alter Weg. Og på ski fra Rotenboden er det PD+, tre og en halv til fire og en halv time, 500 høydemeter opp og 440 ned. Fra begynnelsen av mai går en sommerstien til Gornergletscher på 2.650 meter, kjører til Saaser Lücke på 3.100 og så ned til hytta – som også er returveien til Zermatt når juvet ved Gornerli er ufremkommelig.
Om prisene: Margherita er dyr etter hyttestandard, 150 euro for halvpensjon, men den står på 4.554 meter og alt må fly dit. Quintino Sella tar 39 euro for en sovesalsplass for ikke-medlemmer og 31,20 for CAI-medlemmer, med et varmetillegg på tretti. Monte Rosa-hytta har halvpensjon fra rundt nitti franc. Mer om hvordan hyttesystemet i Alpene fungerer i Stier i Alpene – merking, gradering og hyttesystemet.
Hyttene
Fra 177 køyer på 3.647 meter til Europas høyeste bygning
Capanna Gnifetti på 3.647 meter er rutas arbeidshest: 177 køyer i rom på fire og seks pluss en sovesal på tolv, fem dusjer, og et nødradiosystem. Den ble bygget i 1876 og er oppkalt etter Giovanni Gnifetti, sognepresten i Alagna som besteg Punta Gnifetti første gang i 1842. Om våren nås den fra toppstasjonen på Punta Indren, og vårlinja går opp en renne til høyre for den steinryggen sommerruta følger.
Capanna Margherita er noe annet. Den står på toppen av Punta Gnifetti på 4.554 meter og er Europas høyeste bygning. Sytti plasser om sommeren, halvpensjon 150 euro og 130 for førere, obligatorisk lakenpose, ingen hunder, gratis trådløst nett, 220 volt, bibliotek og et forskningslaboratorium. Huset er kledd i kopperplate, som skjermer det mot elektriske felt – i praksis et høyfjells-Faradaybur. Det er ingen vann og ingen mobildekning, men det er wifi.
Monte Rosa-hytta er rutas arkitektoniske høydepunkt og det mest praktiske huset på den. Nybygget fra 2009 ble tegnet av Andrea Deplazes ved ETH Zürich, et femetasjes polygonalt trebygg med spiralformet interiør, fundament i rustfritt stål og et aluminiumsskall som skal minne om en bergkrystall. Det er dimensjonert for å dekke nitti prosent av strømbehovet fra sola, og vannet samles fra smeltende bre og lagres i et basseng førti meter over hytta. Litium-fosfatbatterier erstattet de opprinnelige blybatteriene i 2020.
To praktiske ting om den. Sommeranmarsjen fra Rotenboden har to varianter, Panoramaweg opp på fire til fire og en halv time og Alter Weg ned på fire, begge gradert T4 – men Panoramaweg er ikke lenger tilgjengelig: merkingen og trinnene er fjernet, og hytta ber folk bruke bare Alter Weg. Og på ski fra Rotenboden er det PD+, tre og en halv til fire og en halv time, 500 høydemeter opp og 440 ned. Fra begynnelsen av mai går en sommerstien til Gornergletscher på 2.650 meter, kjører til Saaser Lücke på 3.100 og så ned til hytta – som også er returveien til Zermatt når juvet ved Gornerli er ufremkommelig.
Om prisene: Margherita er dyr etter hyttestandard, 150 euro for halvpensjon, men den står på 4.554 meter og alt må fly dit. Quintino Sella tar 39 euro for en sovesalsplass for ikke-medlemmer og 31,20 for CAI-medlemmer, med et varmetillegg på tretti. Monte Rosa-hytta har halvpensjon fra rundt nitti franc. Mer om hvordan hyttesystemet i Alpene fungerer i Stier i Alpene – merking, gradering og hyttesystemet.
Hytta på toppen
Europas høyeste bygning, dronningen og høydesyken som er målt der
Capanna Margherita er en av de merkeligste bygningene i Alpene. Den ble bygget ferdig på stedet etter å ha blitt prefabrikkert i dalen, båret opp med muldyr og deretter på mannsrygg, og åpnet 18. august 1893 med Margherita av Savoia, Italias dronning, til stede. Hun er den hytta er oppkalt etter, og hun overnattet i den samme august. Et meteorologisk observatorietårn kom i 1899. Den laveste temperaturen som er målt der er 41 kuldegrader, vinteren 1928–29, og i nyere tid 37,5 under null i januar 2005.
Hytta ble tidlig et sentrum for høyfjellsmedisin under Angelo Mosso. Fordi den var liten, bygget han i tillegg Istituto Mosso lenger nede, nær Salati-passet på rundt 2.900 meter, i 1907. I dag rommer Margherita et meteorologisk og fysisk observatorium for regionen Piemonte og et laboratorium drevet i samarbeid med universitetet i Torino, med 220 volt og internett. Hytta fikk ISO 14001-sertifisering i 2002.
Og her er grunnen til at denne hytta fortjener sin egen seksjon i en skiartikkel: høydesyken på Margherita er målt, i hytta, på fjellfolk som dem som leser dette. En studie i 2018 fulgte 1.370 personer i fire vestalpine hytter. På Konkordia på 2.850 meter hadde 5,8 prosent høydesyke ved ankomst, og tallet lå stille over natten. På Mönchsjoch på 3.650 var det 14,8 prosent. På Margherita på 4.559 var det 21,9 prosent ved ankomst – og det steg til 25,2 prosent neste morgen.
Det er den eneste av de fire hyttene der tallet gikk opp over natten. En av fire hadde høydesyke om morgenen. Studien fant at risikoen henger på høyde, tidligere høydesyke, dårlig forhåndsakklimatisering og lav alder – og at mer kunnskap om høydesyke ikke ga mindre høydesyke. Det er verdt å ta med seg: det hjelper ikke å vite hva det er. Det hjelper å ha vært høyt før. Mer om hva høyden gjør i Høyden og kroppen.
«På Margherita hadde 21,9 prosent høydesyke ved ankomst. Neste morgen var det 25,2. Det var den eneste av de fire hyttene der tallet steg over natten.»
Farene
Bresprekkene, skavlene på Liskamm og ruta som vedlikeholdes med isøks
Sprekkene er den dominerende faren, og de tar folk hvert år. Grenzgletscher har sprekker av alle størrelser, og noen av dem løper parallelt med ferdselsretningen – den verste geometrien som finnes, fordi en da går langs en sprekk i stedet for på tvers av den. Og et spor over breen beskytter ikke mot å falle i en sprekk. Lys-breen er fullstendig fylt av sprekker.
Den mest lærerike ulykken skjedde i februar 2026 ved Colle Vincent på rundt fire tusen meter. En gruppe på tre franske skialpinister var på vei mot Piramide Vincent da den ene falt i en sprekk. To av de andre gikk for å hjelpe, og en snøbro brøt sammen under dem og tok dem rundt tretti meter ned i breen. To ble hentet opp og fløyet til sykehus med hypotermi og skader. Den tredje omkom, fastkilt mellom isveggene tretti meter ned, og måtte hentes med helikopter tre dager senere etter rundt fem timers arbeid.
Ruta er ikke en naturgitt linje, den vedlikeholdes. Breen har trukket seg tilbake så mye at standardruta øst for kote 3.699 på Grenzgletscher er stengt, og linja går ikke lenger direkte fra første platå til Lisjoch på grunn av seracer og isfall fra Liskamm. Stigen som knytter breen til steinrampa opp til Gnifetti får nye trinn og lengre tau hvert år. Og i juli 2015 var normalveien til Colle Vincent sperret av en isvegg på rundt tre og en halv meter, for stor å krysse med stegjern på – førere fra Alagna og Gressoney hogg en passasje gjennom den med isøkser.
Tallene bak dette: Lys-breen har mistet rundt tretti prosent av flaten siden 1820, fra rundt 12,75 til 8,82 kvadratkilometer, og fronten har trukket seg over 3,4 kilometer. Mellom 1925 og 2008 forsvant rundt 145 millioner kubikkmeter is fra den alene. I slutten av januar 2024 lå Garstelet-breen under Gnifetti nesten helt bar på 3.500 meter og så ut som den gjør om sommeren. Praktisk betyr det at ruteopplysninger blir gamle fort. Mer om mekanikken i Isbreen – glasiologi for fjellfolk og Serakker.
«I juli 2015 hogg førere en passasje gjennom en tre og en halv meter høy isvegg med isøkser. Normalveien her er en rute noen vedlikeholder.»
Hva som kreves
Høyde framfor teknikk, og hva det betyr i praksis
Det korte svaret: terrenget mellom toppene er brevandring i PD til AD på ski, godt innenfor det den som har gått Chamonix–Zermatt klarer. Det som løfter kravet er tre ting – at alt skjer mellom fire og fire og en halv tusen meter, at det finnes korte partier på 40 til 50 grader der et fall har konsekvenser, og at en bærer overnattingsutstyr. Høyden er vanskeligheten her, ikke teknikken.
Sammenligningen med den opprinnelige Haute Route er den mest opplysende, fordi den er gjort på samme skala. Chamonix–Zermatt er utholdenhet fem og teknikk tre. Dufourspitze på ski er utholdenhet fem og teknikk fire – samme utholdenhet, ett hakk hardere teknikk. Men den virkelige forskjellen står ikke i graden: Chamonix–Zermatt topper ut rundt 3.800 meter og krysser pass mellom 3.300 og 3.570. Monte Rosa-ruta lever over fire tusen i dagevis og sover på 4.554.
Om forberedelse. Den som selger disse turene krever flere firetusenmetere bak seg og god akklimatisering, og sier rett ut at Kilimanjaro og Mont Blancs normalvei ikke er sammenlignbar forberedelse. Fornuftige oppvarminger i samme fjell: Breithorn fra Klein Matterhorn, Pollux, og Piramide Vincent fra Gnifetti. Over skyene – Alpenes firetusenmetere uten teknisk klatring dekker de firetusenmeterne som ikke krever teknisk klatring. Og øv sprekkredning før en reiser – sprekkredning på snødekket bre og Brekryssing på ski dekker det.
Om fører. Begge land forbeholder betalt føring til kvalifiserte førere. I Italia gjelder nasjonal lov fra 1989: yrkesmessig å lede folk på skialpinistiske turer er forbeholdt førere i det regionale registeret, utenfor anlegg og merkede løyper og overalt der alpin teknikk eller utstyr kan bli nødvendig – som dekker hele denne ruta. I Sveits kreves tillatelse fra hjemkantonen, og reglene gjelder bare kommersielle tilbud, ikke privat ferdsel. Og én presisering, siden den gamle misforståelsen går igjen: det finnes ingen plikt til å ha fører for privat skialpinisme i Aostadalen. Et slikt påbud fantes i desember 2020 og ble opphevet 17. januar 2021. Mer i Tindeveileder eller ikke.
«Chamonix–Zermatt topper ut rundt 3.800 meter. Denne ruta lever over fire tusen i dagevis og sover på 4.554.»
Praktisk
Alagna er vanskeligst å nå, og bagasjetransport finnes ikke
Zermatt er bilfritt for forbrenningsmotorer, og nesten alle kjøretøy i byen er batteridrevne. Bilister parkerer i Täsch og tar skyttelbanen; det går også tog fra Visp og Brig. Nærmeste flyplass er Sion rundt 85 kilometer unna, så Zürich og Genève rundt 250 og Milano Malpensa rundt 180.
Alagna er den vanskelige enden. Det finnes ingen direkte forbindelse mellom flyplassene og bygda – Malpensa ligger hundre kilometer unna, Torino Caselle og Linate hundre og seksti. Taxi fra Malpensa koster rundt to hundre euro og er den mest praktiske løsningen. Alternativet er tog til Novara eller Vercelli og buss derfra: Milano–Novara–Varallo–Alagna med billett på bussen, eller Vercelli–Varallo–Alagna med billett fra en tobakkshandel i Alagna. Med bil er det 36 kilometer og rundt førti minutter fra Varallo.
Bagasjetransport finnes ikke for denne ruta, og det er verdt å planlegge rundt. Fordi turen starter og slutter i forskjellige land og ofte i forskjellige daler, er den realistiske logistikken en enveis taxi eller Matterhorn Alpine Crossing – ikke en bagasjetjeneste. Alt en skal ha, bærer en – og veien ut i den andre enden er en taxi.
Matterhorn Alpine Crossing er verdt å kjenne. Siden 1. juli 2023 har en trebåndsbane knyttet Matterhorn Glacier Paradise på 3.883 meter til dalstasjonen Testa Grigia på 3.458 – Alpenes høyeste grensekryssing. Det gjør det mulig å begynne på 3.883 meter fra Zermatt og slutte i Cervinia, eller omvendt. Merk at sommerskipass ikke dekker nedstigningen fra Glacier Paradise til Testa Grigia.
Og til slutt tre ting som hører med på en italiensk vårtur: kjetting og vinterdekk er påbudt i Monterosa-dalene, drivstoffet bør være alpin- eller arktisk kvalitet så det ikke fryser, og forsikring for ulykke og evakuering er eget ansvar overalt her. Vil en se massivet nedenfra i stedet, går Tour de Monte Rosa rundt det i ni etapper. Og for den som vil ha noe tilsvarende hjemme: Norges Haute Route.
«Turen starter og slutter i forskjellige land. Den realistiske logistikken er en enveis taxi, ikke en bagasjetjeneste.»
«Haute Route Monte Rosa gir mer firetusenmeter per dag enn noen annen skitur i Alpene, og den krever noe annet enn graden sier. Terrenget er brevandring. Vanskeligheten er at det foregår over fire tusen meter i fem dager, med en natt i Europas høyeste bygning. Kom akklimatisert, øv sprekkredning, og legg turen i april – for det er heisene, ikke snøen, som bestemmer.»
Turer i samme område
Europas mest unike fjellbaner
Ti baner der turen virkelig begynner ved toppstasjonen – fra Aiguille du Midi i Chamonix og Matterhorn Glacier Ride i Zermatt til krigstunnelene på Lagazuoi og Loen Skylift i Nordfjord. Portaler til breer, rygger og utsikt som ellers krever lange dager i motbakke.


