Search

Hallingskarvet – muren over vidda

Den østlige delen av fjellryggen Hallingskarvet sett fra Folarskardnuten.
Fjellmassiv · Tema Buskerud og Vestland · 17 min lesetid

Hallingskarvet er en mur. Fra Geilo til Finse ligger den som en 35 kilometer lang rygg over vidda, flat på toppen og med stup på flere hundre meter mot sør. Alle som har tatt Bergensbanen over fjellet, har sett den fra togvinduet. Færre har vært oppå: på platået over 1.800 meter, i Folarskardet der en irsk lord bygde steinhytte i 1880, eller på Folarskardnuten, 1.933 moh og det høyeste punktet i Buskerud.

Tinderangel.no logo
TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng
admin@tinderangel.no

Hallingskarvet ligger på nordkanten av Hardangervidda, i Hol kommune i Buskerud og med vestenden inn i Ulvik i Vestland. Ryggen går fra sørvest mot nordøst, er rundt 35 kilometer lang og fra noen hundre meter til flere kilometer bred. Toppen er et platå på drøyt 1.800 meter, og sidene er bratte hele veien rundt. Ordet skarv betyr nakent fjell, og det er en presis beskrivelse.

To skar deler ryggen: Kyrkjedøri på 1.540 meter i vest og Folarskardet på 1.630 meter på midten. Mellom dem og øst for dem ligger de høyeste partiene, med Folarskardnuten på 1.933 moh som høyeste punkt. Sør for ryggen går Bergensbanen og riksvei 7 forbi Ustaoset, Haugastøl og Finse. Nord for den ligger Skarvheimen, med Raggsteindalen, Strandavatnet og DNT-hyttene mot Aurland.

Hele ryggen og fjellet nord for den er Hallingskarvet nasjonalpark, opprettet i 2006 og på rundt 450 kvadratkilometer. Det er et område med mer vind og mer tåke enn fjellene rundt. Skarvet står som en vegg mot været fra vest, og det som ser ut som en enkel høyde fra toget, er et sted der sikten kan forsvinne på minutter.

Tre sider, tre fjell

Hallingskarvet er tre forskjellige turmål. Fra Geilo og Prestholtseter går en steintrapp opp til østenden, og det er den desidert mest brukte veien opp. Fra Haugastøl og Raggsteindalen går gamle stier inn i Folarskardet, til Lordehytta og Folarskardnuten. Og fra Finse går en opp på vestenden, til Sankt Pål og Klemsbu, med Hardangerjøkulen rett imot. Mellom de tre er det langt, og platået er stort sett umerket.

Hallingskarvet i 3D · velg tur

Hallingskarvet Muren over vidda

1933moh.
10turer og topper
Laster terreng
Oversikt · Hallingskarvet

Muren over vidda

Hallingskarvet er en 35 km lang fjellrygg fra Geilo til Finse, med flat topp på drøyt 1.800 meter og en vegg som stuper 400 til 500 meter mot sør. Folarskardnuten, 1.933 moh., er høyest i Buskerud med en primærfaktor på 955 meter. Bare to skar bryter muren: Kyrkjedøri i vest og Folarskardet midt på.

Geologi · sørveggen

Fyllitt under, gneis på toppen

Skarvet er to sjikt: myk fyllitt nederst, avsatt på havbunnen for over 500 millioner år siden, og et lokk av hard gneis fra grunnfjellet, mer enn en milliard år gammelt, skjøvet inn fra nordvest under den kaledonske fjellkjedefoldingen for rundt 400 millioner år siden. Fyllitten har forvitret til vidde; gneisen har blitt stående. Der lokket slutter, faller veggen bratt mot sør.

Østenden · Prestholtrunden

Sherpatrappa og Prestholtrunden

Fra Prestholtseter, 1.242 moh., en bomvei på ca. 25 minutter fra Geilo, går steintrappa som sherpaer fra Nepal bygde i 2013, rundt to tusen trinn opp Prestholtskaret. Prestholtrunden over Skarvsenden er 6,4 km og ca. 500 høydemeter, 3,5 til 4 timer. Fra skaret kan en fortsette umerket over platået til Prestholtskarvet, 1.859 moh. Snøen ligger i skaret til ut i juli.

Folarskardet · Lordehytta

Inn i Folarskardet

Folarskardet, 1.630 moh., er hovedskaret gjennom muren, med Lordehytta i selve skaret. Fra Haugastøl i sør er det ca. 12 km og rundt 520 høydemeter, 3 til 5 timer; fra Nordrestølen i Raggsteindalen i nord, sommeråpen bomvei, er det korteste vei, ca. 3 timer. Lordemarsjen går Raggsteindalen – Folarskardet – Haugastøl hver august.

Toppen · Folarskardnuten

Folarskardnuten, 1.933 moh.

Fra Lordehytta er det umerket opp på Folarskardnuten; hele turen fra Nordrestølen via skaret og tilbake er ca. 27 km, en lang dag. Platået er umerket med stup på alle kanter, og kart, kompass og GPS hører med på alle turer over 1.600 meter. Øst for toppen ligger Hellevassfonni, firnefeltet på rundt 4 km² som er i tilbakegang.

Vestenden · Finse

Finse: Sanddalsnuten, Klemsbu og Sankt Pål

Finse, 1.222 moh., er landets høyestliggende stasjon og eneste innfallsport uten bilvei. Sanddalsnuten er den lette turen, 7,5 km og 3 timer. Sankt Pål og Klemsbu er 12 km tur-retur med ca. 450 meter stigning, 6 timer; Klemsbu er dagsturhytta under toppen, oppkalt etter direktør Andreas Klem. På den andre siden av Finsevatnet ligger Hardangerjøkulen.

Vestenden · Kyrkjedøri

Kyrkjedøri og Flakavassnutane

Kyrkjedøri, 1.540 moh., er det vestlige skaret gjennom Skarvet, med Kyrkjedørsnuten, 1.790 moh., på østsiden og Flakavassnutane, 1.750 moh., over Flakavatnet i Ulvik. Fra Finse er Flakavassnutane og Kyrkjedørsnuten en lang skitur, 27 km tur-retur og over 1.050 høydemeter.

Snø og is

Hellevassfonni og Vargabreen

Hellevassfonni øst for Folarskardet er et firnefelt på rundt 4 km², og Vargabreen lenger vest har krympet fra ca. 1,5 km² i 1943 til under 0,2 km² i 2013. Ingen av normalrutene krysser bre, men om vinteren hører skredutstyr med i skarene. Skarvet står som en vegg mot været fra vest, med mer vind og tåke enn fjellene rundt; sikten kan forsvinne på minutter.

Historie · Lord Garvagh

Lorden og steinhytta fra 1880

Rundt 1860 kom den irske Lord Garvagh for laksefiske og ble værende for reinsjakten. Sankt Pål fikk navn fordi lorden syntes toppen lignet kuppelen på St Paul’s i London, og i 1880 bygde Lars Lein fra Hovet Lordehytta, en steinhytte med to rom i Folarskardet, 1.620 moh. I dag er den åpen steinbu og nattkvarter for den som går Skarvet på langs.

Historie · Tvergastein

Arne Næss på Tvergastein

I 1937 begynte filosofen Arne Næss å bygge Tvergastein, 1.505 moh., under sørveggen; tomta kostet 150 kroner, og de 15 planlagte sledelassene ble 62. Hytta sto ferdig i 1943, og Næss tilbrakte rundt tolv år der til sammen og utviklet økosofi T. Peter Wessel Zapffe kom for ski og klatring; Skarvereiret ble satt opp som klatrehytte i 1942. Tvergastein er ikke åpen for besøk.

Historie · Bergensbanen

Jernbanen under Skarvet

Bergensbanen åpnet 27. november 1909 og la Geilo, Ustaoset, Haugastøl og Finse langs foten av Skarvet; Finse stasjon ligger 1.222 moh. Prestholtseter kom i 1904, Geiterygghytta i 1914 og Finsehytta i 1949. Strandavatnet på nordsiden ble regulert på 1950-tallet.

På ski · Skarverennet

Skarverennet

Skarverennet går fra Finse til Ustaoset langs foten av sørveggen, 37 km, første gang i 1974 og i dag med over ti tusen deltakere siste halvdel av april. Fra Geilo går skituren Havsdalen – Prestholtskaret, 21,6 km og 855 høydemeter, og østenden fra Ustaoset er 32 km og 8 timer.

På ski · Skarvet på langs

Hallingskarvet på langs

Finse – Ustaoset over hele platået er den alvorlige turen: ca. 50 km og 1.730 høydemeter over to dager, med natt på Lordehytta eller i telt, umerket og eksponert for været fra vest. Turen går over platåets høyeste punkter, fra Kyrkjedøri over Folarskardnuten og Storeskuta til Prestholtskaret.

Nasjonalpark og villrein

Nordfjella og fjellreven

Hallingskarvet nasjonalpark ble opprettet i desember 2006, ca. 450 km² i Hol, Ulvik og Aurland, i villreinområdet Nordfjella med et biotopvernområde ved Finse for reinens trekk mot Hardangervidda. Skrantesjuke ble påvist i mars 2016, flokken nord for fylkesvei 50 ble tatt ut i 2017 og 2018, og våren 2026 kom planen for å bygge stammen opp igjen. Fjellrev fra avlsstasjonen på Oppdal er satt ut ved Finse; i 2015 ble det født tre kull.

3D-grafikk © 2026 tinderangel.no. Terreng og kart: © Kartverket (CC BY 4.0).

01
Ryggen · 35 km fra Geilo til Finse
Hallingskarvet · Hol, Ulvik og Aurland

Ryggen

Et lokk av hard gneis over myk fyllitt – og derfor en mur

Lengde
ca. 35 km
Høyeste punkt
1.933 moh
Platået
drøyt 1.800 m
Stup mot sør
400–500 m
Skar
2
Hallingskarvet på langs
35km
1.933moh
Øst
Skarvsenden og Prestholtskarvet
Østenden over Geilo · Steintrapp fra Prestholtseter
1.859 moh
Midten
Storeskuta og platået
Det lange, høye partiet øst for Folarskardet · Hellevassfonni
1.905 moh
Skar
Folarskardet
Det høye skaret · Lordehytta
1.630 moh
Midten
Folarskardnuten
Høyeste punkt, rett vest for skaret
1.933 moh
Skar
Kyrkjedøri
Det lave skaret mot vest, på grensen mellom Hol og Ulvik
1.540 moh
Vest
Flakavassnutane og Sankt Pål
Vestenden over Finse
1.750 moh

Hallingskarvet er laget av to slags fjell. Underst ligger myke, skifrige bergarter, fyllitt, avsatt på havbunnen for over 500 millioner år siden. Oppå dem ligger et lokk av hard gneis fra grunnfjellet, mer enn en milliard år gammelt, som ble skjøvet inn fra nordvest da den kaledonske fjellkjeden ble til for rundt 400 millioner år siden. Geologene kaller det et skyvedekke. Fyllitten har forvitret til vidde. Gneisen har blitt stående.

Det forklarer formen. Der det harde lokket slutter, slutter det brått, og mot sør faller veggen 400–500 meter rett ned. Oppå er det nesten flatt, en rest av den gamle landoverflaten fra før istidene. Og fordi fyllitten gir næringsrik jord, er liene under stupene blant de frodigste i høyfjellet, mens toppen er stein.

Platået har fortsatt is. Hellevassfonni, øst for Folarskardet, er den største fonna på Skarvet, på rundt fire kvadratkilometer og i tilbakegang. Vargebreen lenger vest er nesten borte: NVE har målt at den krympet fra halvannen kvadratkilometer i 1943 til under 0,2 i 2013. Under nordveggen ligger Strandavatnet, som har vært regulert siden 1950-tallet, og i sør Ustevatnet og Finsevatnet langs jernbanen.

«Fyllitten har forvitret til vidde. Gneisen har blitt stående.»

02
Toppene · Punkter på et platå
Fra Skarvsenden til Sankt Pål

Toppene

Én topp som rager, og en rekke høyder langs kanten

Høyeste
1.933 moh
Primærfaktor
955 m
Østenden
1.859 moh
Vestenden
ca. 1.690 moh
Topper på Hallingskarvet
1.933høyeste moh
955m primærfaktor
Midtpartiet
Ski · ur
Høyest på Hallingskarvet og i Buskerud · Rett vest for Folarskardet
1.933 moh
Platå
Topp 1905
Sørvest for Storeskuta · Høyest øst for skaret
1.905 moh
Platå
Topp 1885
Vest for Hellevassfonni
1.885 moh
Platå
Storeskuta
Navnet på høyden midt på østre platå
1.870 moh
Østenden
Sti · ski
Prestholtskarvet
Høyeste punkt på østenden, over Prestholtskaret
1.859 moh
Sti
Skarvsenden
Utsiktspunktet på Prestholtrunden
1.705 moh
Vestpartiet
Platå
Hallingskarvet Vest
Høyde på vestre del av ryggen
1.816 moh
Bratt
Kyrkjedørsnuten
Markant topp ved Kyrkjedøri · Bratt siste stykke
1.790 moh
Ski
Flakavassnutane
Over Flakavatnet, i Ulvik
1.750 moh
Sti · ski
Sankt Pål
Kuppelen over Finse · Klemsbu like ved
ca. 1.690 moh
Sti
Sandalsnuten
Nærtoppen fra Finsehytta
1.554 moh

Hallingskarvet har én ordentlig topp. Folarskardnuten på 1.933 moh reiser seg nesten tusen meter over alt rundt, og er det høyeste fjellet i Buskerud. Resten er høyder på et platå. Flere av dem har ikke egne navn, bare beskrivelser som «sørvest for Storeskuta», og fra den ene til den neste er det sjelden mer enn noen titalls meter ned og opp.

Det betyr ikke at de er like. Østre platå, mellom Prestholtskaret og Folarskardet, er bredt og høyt, med fem–seks punkter over 1.850 meter og Hellevassfonni i midten. Vest for Folarskardnuten smalner ryggen, og ved Kyrkjedøri står Kyrkjedørsnuten som en egen liten tind, bratt nok øverst til at den frarådes i tåke. Lengst vest ligger Sankt Pål, en rund kuppel over Finse.

Felles er kantene. Nesten hvor en går på platået, er det stup i nærheten, og i dårlig sikt er de det som gjør Skarvet farlig. Skavlene henger langt ut om vinteren, og det finnes få steder der en kan komme seg ned.

«Hallingskarvet har én ordentlig topp. Resten er høyder på et platå – med stup på alle kanter.»

03
Nasjonalparken · Villrein, fjellrev og reinrose
Hallingskarvet nasjonalpark · 2006

Nasjonalparken

Reinens fjell – og stedet der skrantesjuken ble funnet

Opprettet
2006
Areal
ca. 450 km²
Kommuner
3
Villreinområde
Nordfjella

Nasjonalparken ble opprettet i desember 2006 og dekker rundt 450 kvadratkilometer i Hol, Ulvik og Aurland. Den omfatter hele ryggen og et stort stykke av Skarvheimen i nord, med Såtedalen, Lengjedalen og Ynglesdalen. Ved Finse ligger i tillegg et eget biotopvernområde, opprettet for å holde åpen reinens trekkvei mellom Hardangervidda og Nordfjella.

Reinen er hovedsaken. Hallingskarvet er en del av Nordfjella villreinområde, og fangstgroper, ledegjerder og bogastiller viser at dyrene har vært jaktet her siden steinalderen. I mars 2016 ble skrantesjuke påvist i Nordfjella, for første gang hos rein i Europa. Hele stammen nord for fylkesvei 50, den nordlige sonen, ble tatt ut fra august 2017 til mai 2018. Sør for veien, der Hallingskarvet ligger, ble stammen beholdt. Våren 2026 ble planen for å bygge opp igjen stammen i nord lagt frem, med dyr fra den sørlige sonen som kilde.

Fjellreven er på vei tilbake. Unge rever fra avlsstasjonen på Oppdal er satt ut ved Finse, og i 2015 ble det født tre kull der. Planteliv er det mest av under stupene, på fyllitten: reinroseheier mot Finse og sjeldne fjellplanter som brudespore, fjellkurle og snøsøte. Oppe på gneisen vokser det nesten ingenting.

«Fangstgroper og bogastiller viser at reinen har vært jaktet her siden steinalderen.»

04
Historien · Lorder, rallare og turister
1860 – 2013

Historien

Reinsjegere fra Irland, en jernbane over fjellet og en trapp fra Nepal

Første lord
ca. 1860
Lordehytta
1880
Bergensbanen
1909
Nasjonalpark
2006
Tidslinje
1880Lordehytta
1909Bergensbanen
ca. 1860
Lord Garvagh kommer
Den irske adelsmannen kommer for laksefiske og blir for reinsjakten
1860-årene
Sankt Pål får navn
Lorden synes toppen ligner kuppelen på St Paul’s i London
1880
Lordehytta
Lars Lein fra Hovet bygger steinhytta i Folarskardet for den unge lorden
1904
Prestholtseter
Seterdrift og servering under østenden
1909
Bergensbanen
Åpnes 27. november · Finse stasjon på 1.222 moh
1914
Geiterygghytta
DNTs hytte nord for Skarvet innvies 27. juni
1937
Tvergastein
Arne Næss begynner å bygge under sørveggen
1949
Finsehytta
DNTs hytte ved Finsevatnet åpner
1974
Skarverennet
Første renn fra Finse til Ustaoset
2006
Nasjonalpark
Hallingskarvet nasjonalpark opprettes
2013
Sherpatrappa
Steintrappa opp Prestholtskaret står ferdig

Hallingskarvet var reinens og jegernes fjell lenge før noen gikk dit for turens skyld. Gamle ferdselsveier, slepene, gikk gjennom skarene, og fra 1600- til 1800-tallet drev driftekarene buskap denne veien over fjellet. Det første som ligner turisme, kom med britiske sportsjegere. Rundt 1860 kom den irske lord Garvagh til Hol, først for å fiske laks, og ble værende for reinsjakten. Han fikk bygd en rekke jakthytter i fjellet, og det var han som ga Sankt Pål navnet, etter kuppelen på St Paul’s i London.

Sønnen fortsatte. I 1880 lot den unge lord Garvagh Lars Lein fra Hovet bygge en steinhytte midt i Folarskardet, på 1.620 moh. Lordehytta står der fortsatt, med to rom, eid av Hol kommune og åpen for alle som går forbi. Hver august går Lordemarsjen fra Raggsteindalen gjennom skaret til Haugastøl.

Så kom jernbanen. Bergensbanen ble åpnet 27. november 1909, og med den fikk Skarvet stasjoner langs hele sørsiden: Ustaoset, Haugastøl, Finse. Finse, på 1.222 moh, er landets høyestliggende stasjon, og fjellstova der er like gammel som banen. Turistforeningen fulgte etter med Geiterygghytta i 1914 og Finsehytta i 1949. Den siste store endringen er fra 2013, da sherpaer fra Nepal bygde steintrappa opp Prestholtskaret og gjorde østenden til en dagstur for alle.

«Lorden syntes toppen lignet kuppelen på St Paul’s. Derfor heter den Sankt Pål.»

05
Tvergastein · Arne Næss’ hytte
Under sørveggen · 1.505 moh

Tvergastein

Filosofen som flyttet opp under Skarvet – og ble der i tolv år

Påbegynt
1937
Høyde
1.505 moh
Sledelass
62
Skarvereiret
1.747 moh

Under sørveggen, høyt over Ustaoset, ligger en hytte som har gitt navn til en filosofi. Arne Næss begynte å bygge Tvergastein i 1937, på 1.505 moh, på en tomt han fikk kjøpe for 150 kroner. Bonden Olaf Vindegg kjørte materialene opp med hest og slede. Det var planlagt femten turer. Det ble sekstito. Selve hytta, åtte ganger fem meter, ble reist på fjorten dager og bygget på frem til 1943.

Næss regnet selv ut at han tilbrakte til sammen rundt tolv år av livet sitt der oppe. Det var på Tvergastein han skrev, klatret, samlet planter og utviklet det han kalte økosofi T – T for Tvergastein. Peter Wessel Zapffe var blant dem som kom på besøk for å gå på ski og klatre i veggen. Hytta drives i dag av en stiftelse og er ikke åpen for besøk.

Enda høyere, på 1.747 moh, ligger Skarvereiret, en bitteliten klatrehytte fra 1942 som ble gjenreist som kopi i 1997. Den har fire soveplasser og lem i gulvet, og holdes ved like av klatreklubben på Geilo. Den hører til samme historie: tanken om at et fjell ikke er noe en besøker, men et sted en kan bo.

«Det var planlagt femten sledelass opp til Tvergastein. Det ble sekstito.»

06
Prestholt · Skarvsenden · Prestholtskarvet
Østenden · Geilo

Prestholt og østenden

To tusen steintrinn opp til kanten av platået

Start
1.242 moh
Runden
6,4 km
Stigning
ca. 500 m
Tid
3,5–4 t
Prestholtskarvet
1.859 moh
Turer fra Prestholtseter
2.000trinn
1.859moh øverst
Krevende
Prestholtrunden
Steintrappa opp Prestholtskaret, over Skarvsenden og ned igjen
6,4 km · 3,5–4 t
Krevende
Prestholtskarvet
Videre fra skaret til høyeste punkt på østenden · Umerket på platået
1.859 moh

Prestholtseter ligger på 1.242 moh, rett under østenden av Skarvet, og har vært i drift siden 1904. Veien opp fra Geilo er privat bomvei, tar rundt 25 minutter og åpner vanligvis rundt 1. juli. Derfra går trappa: rundt to tusen steintrinn lagt av sherpaer fra Nepal, ferdig i 2013, rett opp ura til Prestholtskaret på rundt 1.600 meter.

Runden går opp trappa, over skaret og ut på Skarvsenden, 1.705 moh, der platået slutter og Hallingdal og Hardangervidda ligger under en. Derfra går stien ned igjen i en bue tilbake til setra. Det er 6,4 kilometer og 500 høydemeter, og den er gradert som krevende – ikke fordi den er vanskelig, men fordi den er bratt, steinete og høyt til fjells. Snøen kan ligge i skaret til midten av juli.

Den som vil helt opp, fortsetter fra skaret vestover til Prestholtskarvet, 1.859 moh, høyeste punkt på østenden. Det er ikke en del av runden og ikke merket på samme måte, og oppe på platået gjelder det samme som ellers på Skarvet: Det er lett å gå i godt vær og vanskelig å finne veien ned i dårlig.

«To tusen steintrinn, lagt av sherpaer fra Nepal, rett opp ura til Prestholtskaret.»

07
Folarskardet · Lordehytta · Folarskardnuten
Midtpartiet · Haugastøl og Raggsteindalen

Gjennom Folarskardet

Skaret midt på Skarvet, steinhytta i det – og toppen rett over

Folarskardet
1.630 moh
Lordehytta
1.620 moh
Fra Haugastøl
ca. 12 km
Folarskardnuten
1.933 moh
Turer til Folarskardet
1.630moh i skaret
1.933moh øverst
Krevende
Haugastøl – Lordehytta
Fra sør, opp gjennom skaret · Stigning rundt 520 m
ca. 12 km · 3–5 t
Middels
Raggsteindalen – Lordehytta
Fra nord, den korteste veien inn
ca. 3 t
Lang dag
Fra Nordre Stølen via skaret og Lordehytta · Umerket fra hytta
ca. 27 km t/r
Tradisjon
Lordemarsjen
Raggsteindalen – Folarskardet – Haugastøl · Hver august
gjennom skaret

Folarskardet er den naturlige veien over Hallingskarvet. Det skjærer tvers gjennom ryggen på 1.630 meter, med Folarskardnuten på vestsiden og det lange østre platået på den andre, og er en gammel ferdselsvei. Fra Haugastøl i sør er det rundt tolv kilometer og drøyt 500 høydemeter opp til Lordehytta. Fra Raggsteindalen i nord er det kortere, rundt tre timer.

Lordehytta er et uvanlig sted å komme til. Den står midt i skaret, to små rom i stein fra 1880, ulåst og uten annet enn det aller enkleste. Det er et ly, ikke en hytte en planlegger å overnatte i. På nordsiden er høyfjellsstua i Raggsteindalen stengt, og veien dit fra Hovet er sommeråpen bomvei, så den siden er stillere enn før.

Folarskardnuten ligger rett vest for hytta, drøyt 300 høydemeter opp. Det går ingen merket rute, og en må finne veien selv. Toppen er Buskeruds tak. Om vinteren er den et langt skimål fra Haugastøl, nærmere tre mil tur/retur.

«Midt i skaret står to små rom i stein fra 1880, ulåst og åpne for alle som går forbi.»

08
Finse · Sankt Pål · Klemsbu
Vestenden · Ulvik

Finse og vestenden

Fra perrongen på 1.222 moh til kuppelen over Finse

Finse
1.222 moh
Sankt Pål
ca. 1.690 moh
Tur/retur
12 km
Stigning
ca. 450 m
Klemsbu
1.600 moh
Turer fra Finse
1.222moh start
1.790moh øverst
Lett
Sandalsnuten
Nærtoppen over Finse · Utsikt til Hardangerjøkulen
7,5 km · 3 t
Middels
Sankt Pål og Klemsbu
Opp på vestenden av Skarvet · Sommerbru over elva
12 km · 6 t
Ski · lang
Flakavassnutane og Kyrkjedørsnuten
Vårskitur langs vestre Skarvet · Rundt 1.050 høydemeter
27 km · 7 t

Finse er det eneste stedet der en går rett fra toget og opp på Hallingskarvet. Stasjonen ligger på 1.222 moh, uten bilvei, med Finsehytta og hotellet ved vannet og Hardangerjøkulen på den andre siden. Vestenden av Skarvet reiser seg rett nord for stasjonen, og Sankt Pål er den runde toppen en ser derfra.

Turen opp er tolv kilometer tur/retur med 450 høydemeter, og DNT regner seks timer. Like under toppen ligger Klemsbu på 1.600 moh, en liten hytte som hotellet på Finse har reist til minne om direktøren Andreas Klem. Om vinteren er det vaffelservering der de fleste helger fra slutten av januar til midten av mai, og skituren opp er et vanlig mål fra Finse. Den korte turen til Sandalsnuten, 1.554 moh, er alternativet når været ikke er til å stole på.

Lenger øst blir det alvor. Vårskituren langs vestre Skarvet til Flakavassnutane og Kyrkjedørsnuten er 27 kilometer tur/retur med over tusen høydemeter. Kyrkjedørsnuten har en bratt avslutning som krever god sikt og trygg snø.

«Finse er det eneste stedet der en går rett fra toget og opp på Hallingskarvet.»

09
På ski · Langs og over Skarvet
Finse – Haugastøl – Ustaoset

På ski

Skarverennet går under veggen. Langsgående går oppå.

Skarverennet
37 km
Første renn
1974
På langs
ca. 50 km
Stigning på langs
1.730 m
Sesong
januar–mai
Skiturer
50km på langs
37km Skarverennet
Renn
Skarverennet
Finse – Ustaoset, langs foten av sørveggen · Siste halvdel av april
37 km
Krevende
Havsdalen – Prestholtskaret
Fra Geilo via Prestholtseter og opp på østenden
21,6 km · 855 hm
Lang dag
Østenden fra Ustaoset
Hyllun – Prestholtskarvet – Prestholtseter
32 km · 8 t
Lang dag
Gjennom Folarskardet og opp fra Lordehytta
ca. 28 km t/r
To dager
Hallingskarvet på langs
Finse – Ustaoset over hele platået · Natt på Lordehytta eller i telt
50 km · 1.730 hm

Om vinteren er Hallingskarvet først og fremst en kulisse. Skarverennet, som har gått fra Finse til Ustaoset siden 1974, følger foten av sørveggen i 37 kilometer og samler over ti tusen deltakere hver april. Løypenettet rundt Geilo, Ustaoset og Haugastøl ligger også under Skarvet, ikke på det.

Oppå er det en annen tur. Hallingskarvet på langs, fra Finse til Ustaoset over hele platået, er rundt 50 kilometer med 1.730 høydemeter, og går vanligvis over to dager med en natt på Lordehytta eller i telt. Det er en av de store skiturene i Sør-Norge, og den er alvorlig: lange strekk uten vei ned, skavler langs kantene og et vær som snur fort.

De som vil ha en dag, velger en ende. Fra Havsdalen på Geilo går det oppkjørt løype til Prestholtseter og videre opp Prestholtskaret, 21,6 kilometer og 855 høydemeter. Skaret er skredutsatt, og følger som har gått østenden på vinterføre, har valgt andre veier opp når faren har vært stor. Fra Haugastøl er Folarskardnuten det klassiske målet. Høgeloft lenger nord i Skarvheimen har vi skrevet om her.

«Skarverennet går under veggen. Turen på langs går oppå – femti kilometer over platået.»

10
Hytter og praktisk
Hol · Ulvik · Aurland

Hytter og praktisk

Betjente hytter i hver ende – og en steinbu i midten

Betjente DNT-hytter
3
Finsehytta
174 senger
Geiterygghytta
88 senger
Sommersesong
juli–september
Skisesong
februar–mai
Hytter og utgangspunkt
3betjente
3sider
Hytter
1.224 moh
Finsehytta
DNT Oslo og Omegn · Betjent · Ved Finse stasjon · Brebua selvbetjent
174 + 44 senger
ca. 1.225 moh
Geiterygghytta
DNT Oslo og Omegn · Betjent · Nord for Skarvet, ved fv. 50
88 senger
1.111 moh
Iungsdalshytta
DNT Oslo og Omegn · Betjent · Nordøst i Skarvheimen
52 + 12 senger
1.455 moh
Kongshelleren
DNT Oslo og Omegn · Selvbetjent · Mellom Geiteryggen og Iungsdalen
12 senger
1.620 moh
Lordehytta
Hol kommune · Åpen steinbu i Folarskardet · Nødly
–
1.600 moh
Klemsbu
Finse 1222 · Dagsturhytte under Sankt Pål
–
1.242 moh
Prestholtseter
Kafé og parkering under østenden
–
Utgangspunkt
Geilo
Prestholtseter
Bomvei, ca. 25 min fra Geilo · Åpen fra rundt 1. juli
1.242 moh
Rv7 · tog
Haugastøl og Ustaoset
Stasjoner på Bergensbanen · Start for Folarskardet og Tvergastein
Tog
Finse
Ingen bilvei · Start for Sankt Pål og vestenden
1.222 moh
Hovet
Raggsteindalen
Sommeråpen bomvei · Start for Folarskardet fra nord
ca. 1.000 moh
Fv50
Geiteryggen
3 km grusvei til Geiterygghytta om sommeren
ca. 1.225 moh

Hyttene ligger rundt Skarvet, ikke på det. Finsehytta i vest og Geiterygghytta i nord er store, betjente DNT-hytter, og mellom dem og Iungsdalshytta går de merkede rutene gjennom Skarvheimen. På selve ryggen finnes bare Lordehytta i Folarskardet og Klemsbu under Sankt Pål, og ingen av dem er overnattingshytter i vanlig forstand. Raggsteindalen Høyfjellsstue på nordsiden er stengt.

Få fjell i landet er lettere å nå med tog. Bergensbanen stopper på Geilo, Ustaoset, Haugastøl, Finse og Hallingskeid, og en kan gå av på én stasjon og på igjen på en annen. Med bil er riksvei 7 langs sørsiden hovedveien, med bomveien til Prestholtseter som den korteste veien opp. Den åpner rundt 1. juli og brøytes ikke om vinteren.

Det viktigste å ta med seg er respekt for sikten. Platået er umerket, stupene er mange, og Skarvet har mer tåke enn fjellene rundt. Kart, kompass og GPS hører med på alle turer over 1.600 meter, også Prestholtrunden. Om vinteren kommer skavler og skredfare i skarene i tillegg, og i villreinens kalvingstid om våren bør en holde seg unna flokkene.

«Hyttene ligger rundt Skarvet, ikke på det.»

Les også om toppturen til Folarskardnuten

«Hallingskarvet er det fjellet flest nordmenn har sett uten å ha vært på. Det ligger der utenfor togvinduet i en halvtime, flatt og stengt, og ser ut som om det ikke har noen vei opp. Det har tre: en trapp, et skar og en perrong. Velg én av dem en dag med klar luft – og gå langt nok inn på platået til at du ikke lenger ser kanten.»

Tinderangel.no logo
TINDERANGEL.NO På tur over fjell, vidde og i alpint terreng
admin@tinderangel.no
Hallingskarvet Buskerud og Vestland · Hol, Ulvik og Aurland
Topper, hytter og utgangspunkt
Værvarsel Folarskardnuten
Meteogram · live fra Yr

Turer i samme område

Vestra Leirebottsskåka, den sørligste brearmen på Hardangerjøkulen
Vestra Leirebottsskåka, den sørligste brearmen på Hardangerjøkulen
Turområder · Hardangerjøkulen · Bretur og skitur

Hardangerjøkulen – breen ved Finse

En hvit iskuppel nord på Hardangervidda, fem kilometer fra togperrongen på Finse. Åtte turer på og rundt breen – fra Jøkulrunden og kryssingen til Kjeldebu, via Demmevasshytta over brefallet i Rembesdalskåka, til Finsenutane og Hallingskarvet på langs.

8
turer
1.861 moh
Hardangerjøkulen
64 km²
isbre
Se hele området →
348 Views
Close
Tinderangel.no © Copyright 2023. All rights reserved.
Close