Helt ytterst på Godøya, der siste landet møter åpent hav, reiser Godøyfjellet seg med toppunktet Storhornet (497 moh). Det er ikke en høy topp målt i meter – men få andre steder i Norge står et fjell så alene ute i havgapet. Utsikten er uvanlig vid nettopp fordi det ikke er noe mellom deg og Atlanterhavet. Bli med på en rundtur over stiene på øya, forbi et fiskevær, en klippehylle med stup under, og et fyrtårn som har veiledet sjøfarere siden 1852.
Godøya er den ytterste av øyene i Giske kommune på Sunnmøre, forbundet med Ålesund gjennom tre undersøiske tunneler via Ellingsøya, Valdøya og Giske. Øya er 10,9 kvadratkilometer, seks kilometer lang og har en kystlinje på nesten 20 kilometer – det aller meste av den vendt rett mot åpent hav. Godøyfjellet, med toppunktet Storhornet, dominerer øyas midtre og vestre del.
Et lite fjell med en uvanlig vid utsikt
Storhornet er ikke høyt – 497 moh er beskjedent målt mot fastlandets fjell. Men fordi toppen står helt fritt ute i havgapet, uten andre fjell som stenger for utsikten mot vest, oppleves den langt større enn høyden skulle tilsi. Det er en 360-graders utsikt der halve horisonten er åpent hav, og den andre halvparten er øyer, fjorder og Sunnmørsalpene.
Ruten opp fra Alnes
Forbi Alnesvatnet, med to alternative stier det siste stykket til toppen
Turen starter ved Alnes, det sjarmerende fiskeværet helt ytterst på øya, der husene i den gamle bebyggelsen ligger samlet i rekketun med fritt utsyn mot storhavet. Fra parkeringen følger en en bred og godt opptråkket sti gjennom terrenget, forbi en gammel gård og gjennom et grind, hele veien opp til Alnesvatnet – et fiskevann omtrent halvveis til toppen.
Ved vannet møter en et veiskille merket «Storhornet», og herfra kan en velge mellom to stier videre opp mot toppen – den ene følger fjellet tættere, den andre går forbi Johan Skytt-steinen, en stein som stikker ut over kanten med god utsikt for den som tør gå helt ut på den. Stien er godt merket og lett å følge hele veien, med et par enkle klyvepartier nær toppen. På selve toppunktet står et trigonometrisk punkt, en stor varde og en turbok.
En kortere og brattere variant går fra Gjuv – 3,5 kilometer og litt over halvannen time, dels gjennom skog. Ruten er mer intens enn normalveien fra Alnes, men gir samme flotte utsikt på toppen.
Rundturen – Hyllen, Sprekken og kysten hjem
To spektakulære naturfenomener på vei opp, og en vill kyststi tilbake
Vil en oppleve mer enn selve toppen, er Godøyfjellet fullt av variasjon på en enkelt rundtur. En populær variant går Alnes – Hyllen – Litnevatnet – Sprekken – Sløktinden (436 moh) – Storhornet (497 moh) – Alnes. Hyllen er en klippehylle en kan klatre ut på, med stup rett under – og Sprekken er en dyp kløft i fjellet der en ser rett ned til Alnestunnelen langt der nede. Begge er blant de mest fotograferte stedene på øya.
For den som vil ha en enda større dag finnes Storrunden – en lengre variant som følger en naturlig egg og kant rundt sør- og vestsiden av Godøya, fra et siktepunkt like ved Alnesvatnet. Her er det noe luftig ved enkelte gjel, og et par steder ut mot Kjerringtindane byr på lettere klyving. På nordsiden av runden er terrenget roligere, med unntak av Johan Skytt-steinen om en velger å ta turen ut på den.
«Fortsetter en rundt vestsiden og tilbake mot Alnes langs sjøen, møter en kampesteiner, heksegryter, myr og gjengrodd sti – en helt annen og villere opplevelse enn den oppmerkede stien opp.»
Denne kyststrekningen er lengre og mindre tydelig merket enn hovedstiene, og bør gås med god tid og godt lys. Til geven for strøket er heksegryter – runde huller slipt ut i fjellet av virvlende steinmasser under isavsmeltingen – og et kystlandskap som stadig skifter karakter mellom svaberg, myr og rullestein. Mange velger å kombinere Storhornet med naboturen Lesten (398 moh), forbundet med Storhornet via et skar på rundt 278 moh.
Utsikten – halve horisonten er åpent hav
Ålesund, Giske, Vigra og Sula – med Sunnmørsalpene som bakteppe innover
Fra Storhornet ser en Ålesund, Giske, Vigra og Sula, mens kysten fortsetter utover mot Runde. Innover land tegner Sunnmørsalpene seg som en fjellrekke i bakgrunnen – en slående kontrast til det åpne havet på motsatt kant. Selv om toppen bare er 497 moh, står den så fritt ute i havgapet at utsikten blir uvanlig vid, og på klare dager kan en følge kystlinjen langt bortover i begge retninger.
Fyret som måtte lyse svakt
Fra tre talglys i 1853 til dagens fredede fyrtårn fra 1937
Ved Alnes ligger Alnes fyr, en fredet fyrstasjon med røtter tilbake til 1852. Det aller første fyret her hadde bare tre talglys som lyskilde, og fyrvesenet krevde at lyset skulle være svakt for å unngå forveksling med Runde fyr. Lyset brant bare noen måneder om vinteren, og fiskerne som skulle betale for det, gjorde det sjelden – fyret ble lagt ned i 1861.
Staten tok over rundt 1870, og brenntiden ble gradvis utvidet. I 1876 fikk fyrvokteren endelig en skikkelig bolig, og i 1891–92 ble stasjonen flyttet til et høyere punkt med tårnet hevet til nesten 25 meter over havflaten. Et fransk linseapparat kom på plass i 1905, og elektrisk strøm i 1928. Dagens fyrtårn, det fjerde på stedet, ble bygget i 1937 – et tretårn med bærende fagverkskonstruksjon av vinkeljern.
Fyret ble automatisert og avfolket i 1982, men i stedet for å forfalle ble anlegget restaurert i 1993 og gjenoppstod som grendehus. I dag drives Alnes fyr og opplevelsessenter av en stiftelse, med kafé – fyrkaken skal være berømt – kunstgalleri og en utstilling om fyrhistorien. Klatrer en opp de bratte trappene i det gamle tårnet, møter en underveis en kunstutstilling av Ørnulf Opdahl, en nasjonalt kjent kunstner som selv bor på Godøya.
«Godøyfjellet beviser at et fjell ikke trenger å være høyt for å være stort. Storhornet er knapt 500 meter over havet, men står så helt alene ute i havgapet at utsikten føles grenseløs. Rundturen over øya samler alt fra fredelig fisketjern til luftige klippehyller, en dyp fjellsprekk og et fyrtårn som har veiledet sjøfarere i over 170 år. Få turer på Sunnmøre gir så mye igjen for så beskjedne høydemeter.»
